Kapittel 2.2Eksisterende finansielle ordninger for pasientene

Noen pasientgrupper har allerede rettighet til vederlagsfrie tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven (1984) eller rett til stønad til dekning av utgifter til tannbehandling etter folketrygdloven.

Tannhelsetjenester for voksne har i dag følgende finansiering:

• Pasienter som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven – får vederlagsfri tannbehandling i offentlig tannhelsetjeneste
• Pasienter med rettighet etter Stortingets budsjettvedtak og departementets retningslinjer (LAR, rus, fengsel) får vederlagsfri tannbehandling i offentlig tannhelsetjeneste
• Pasienter med tilstander/tilfeller som kan gi rett til stønad etter folketrygdloven – får helt eller delvis stønad til utgifter til tannbehandling etter departementets takster. Det vil likevel ofte påløpe egenbetaling grunnet fri prissetting for tannhelsetjenester. Dette kan gjøre at pasienter i denne gruppen likevel må avstå fra nødvendig behandling grunnet privat økonomi.
• Pasienter med særlig lav inntekt som søker NAV om refusjoner – får helt eller delvis dekket kostnader ved tannbehandling av staten som økonomisk sosialhjelp. NAV vil ikke pålegge egenandeler for pasienten, men dekker det som anses som nødvendig tannbehandling. Det kan være avvik mellom NAV sin konklusjon om hva som er nødvendig tannbehandling og hva pasient og behandlende tannlege ønsker.
• Pasienter som mottar behandling som er tilskuddsfinansiert («TOO-tilbud»). Både den psykologiske behandlingen og tannbehandlingen er gratis.
• Pasienter som selv finansierer tannbehandling (egenbetaling).

Finansiering av pasienter henvist til MDO-tannlege

Data Helsedirektoratet har innhentet viser at kun en liten andel av pasientene hos MDO-tannlege er henvist fra privat tannhelsetjeneste (vedlegg E3) Det er stor variasjon i andel av pasientene hos MDO-tannlegene som betaler ved kun egenbetaling (vedlegg E4):[17]

• 15 prosent i Trøndelag
• 30 prosent i Agder
• 52 prosent i Nord-Troms

Mens to av de tre MDO-tannlegene i undersøkelsen rapporterer at nær halvparten av deres pasienter har rettigheter som gjør at den offentlige tannhelsetjenesten dekker behandlingen, utgjør denne gruppen kun 20 prosent for den siste MDO-tannlegen i undersøkelsen.

Svakheter ved dagens finansiering av tannhelsetjenester

Fagmiljøene som Helsedirektoratet har vært i dialog med trekker frem at dagens finansieringsmodell for tannbehandling ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å utjevne sosial ulikhet og uønsket variasjon i tannhelse og tilgang til tannhelsetjenester hos voksne. Dette støttes av tall og analyser fra SSB (2016/2017). SSB mener at det er grunn til å spørre om hvorvidt full egenbetaling ved tannbehandling bidrar til å opprettholde sosial ulikhet i tannhelse. De peker på at voksne med lav utdanning, lav inntekt og som mottar sosiale stønader i større grad enn andre grupper sjeldent oppsøker tannhelsetjenesten, tross at disse gruppene har dårligere tannhelse enn resten av befolkningen og at de har et udekket behandlingsbehov (SSB 2016). Her er det sammenfall med de som kalles «svake etterspørre av helsetjenester» innenfor piloten primærhelseteam (pkt. 1.2). Samtidig som det har vært en reduksjon i udekket tannbehandlingsbehov generelt i befolkningen i tidsrommet 2010-2016, har det vært en økning i disse gruppene. Privat økonomi trekkes frem som den viktigste årsaken til at noen unnlater å oppsøke tannhelsetjenesten. Grytten (2021) finner at dagens finansieringsmodell ikke sikrer likhet i tilgjengeligheten til trygdefinansierte tannhelsetjenester når han kontrollerer for utdanningsnivå. Strand m.fl. (2021) viser til ulikhet i hvem som får og hvem som ikke får trygderefusjoner i tannhelsetjenesten. De trekker frem at familier med lav inntekt − samt marginaliserte grupper som hjemløse, innsatte og funksjonshemmede − gjerne blir underbehandlet i tannhelsetjenesten.

Fotnoter

[17] Dataene bygger på anslag prosent jf. pkt. 10.1 og vedlegg E3.