Nasjonalt støtteapparats oppgaver er definert gjennom oppdrag fra HOD. Aktiviteter gjennomføres i tråd med hva som fanges opp av behov i regionene. Noen behov meldes løpende fra regionalt støtteapparat til nasjonalt støtteapparat, andre identifiseres ved nasjonalt støtteapparats deltagelse på regionale samlinger og aktiviteter eller gjennom faste møtepunkt. Årlige rapporteringer gir også viktig og nyttig innsikt som påvirker nasjonalt støtteapparats arbeid med reformen.
2.4.1 Informasjons- og kommunikasjonsarbeid
Informasjons- og kommunikasjonsarbeid er en helt vesentlig del av arbeidet med å gjennomføre reformen. God og samordnet informasjon etterspørres fra kommunene og andre på regionalt og lokalt nivå. Alle aktørene i støtteapparatene har i 2022 deltatt i en egen kommunikasjonsgruppe (tidligere kalt kommunikasjonsforum). Kommunikasjonsgruppen har hatt en viktig rolle i å forvalte og revidere felles, nasjonal kommunikasjonsstrategi for reformen. Strategien inneholder innsikt, hovedmål og delmål, målgrupper og budskap for kommunikasjon om Leve hele livet. I budskapsoversikten finnes også henvisning til ulike ressurser og verktøy som kan brukes i arbeidet.
Fra mars 2021 har det vært avholdt regelmessige møter i støtteapparatenes kommunikasjonsgruppe. Gruppen ledes fra Helsedirektoratet. Gruppen bistår støtteapparatene og består av kommunikasjonsmedarbeidere fra både det regionale og det nasjonale støtteapparatet. Formålet med gruppen er å ha en felles arena for diskusjon, informasjon og sparring for kommunikasjonsspørsmål. Gruppen kan også rådgi og legge til rette for støtteapparatets kommunikasjonsbehov i reformen. Kommunikasjonsgruppen har vært aktive i hele 2022 med månedlige faste møter og ekstra arbeidsmøter ved behov. Av ressurshensyn så videreføres ikke arbeidet i gruppen i 2023.
Nyhetsbrev
Fra juni 2021 er det sendt ut månedlige Leve hele livet-nyhetsbrev med nytt fra reformarbeidet. I nyhetsbrevene har det også vært en lengre artikkel (månedens langlesing kalt "Leve hele livet landet rundt"), der arbeid fra det regionale støtteapparatet deles. Disse artiklene har vært skrevet av regionalt støtteapparat med støtte fra Helsedirektoratet og også blitt publisert på Helsedirektoratets nettsider. Nyhetsbrevene har blitt promotert gjennom nettsiden, e-postlister og på relevante arenaer som Leve hele livet-konferansen. Ved utgangen av 2022 var antall abonnenter 965 personer.
I 2022 ble det sendt ut seks nyhetsbrev fra Senteret for et aldersvennlig Norge. Tematikken har variert, men fokuset har vært på ulike saker og aktiviteter/arrangement knyttet til aldersvennlig utvikling. Nyhetsbrevet favner bredt og retter seg mot alle som har interesse for aldersvennlig-tematikken. I 2023 planlegges det for seks utsendelser med faste poster knyttet til de ulike oppgavene og aktivitetene i senteret.
Grafisk profil
I første kvartal 2022 ble det ferdigstilt en profilveileder basert på Leve hele livet-logoen. Målet med arbeidet har vært å gjøre det enklere å bruke Leve hele livet-logoen i presentasjons- og informasjonsmateriell. Veilederen beskriver blant annet hvordan logoen kan brukes på ulike flater og hvilke farger den skal brukes med. Det medfølger også en font, foto- og illustrasjonsbilder og en PowerPoint-mal som kan brukes i Leve hele livet-sammenheng. I tillegg er det laget informasjonsmateriell og maler til informasjonsarbeid. Veilederen og materiellet ligger tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider og er til fri bruk for de som jobber med Leve hele livet.
Nettsider
Helsedirektoratets Leve hele livet-nettside (www.helsedirektoratet.no/levehelelivet) oppdateres jevnlig. Det er ønskelig at nettsiden har en struktur og et innhold som gjør den til et naturlig startsted for alle som søker informasjon om og støtteressurser til arbeidet med reformen.
Aldersvennlig.no retter seg mot ulike aktører som jobber med eller har interesse for utviklingen av et aldersvennlig samfunn. Her publiseres det nyheter fra senteret og Rådet for et aldersvennlig Norge, beskrivelse av prosjekter og ulike veiledningsressurser, samt kommentarer, forskning og rapporter som berører temaet aldersvennlig. Både Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn, Partnerskapsordningen og Rådet har sine egne undersider på nettsiden. I løpet av 2022 er det gjort enkelte omstruktureringer på nettsidene for å bedre synliggjøre aktivitetene som ligger i senteret. I 2023 vil seksjonen med ressurser bygges om samtidig som nettsidene legges inn i Helsedirektoratets portefølje.
Sosiale medier
Senteret for et aldersvennlig Norge har en egen side på Facebook, og herunder ligger det en egen gruppe for eldrerådsrepresentanter og et eget forum for aldersvennlig. Sistnevnte er satt på pause i 2022, og vil etter hvert avsluttes for å få en bedre oversikt over aktivitetene på sosiale medier. Som et ledd i utviklingen av partnerskapsordningen, opprettet senteret en egen aldersvennlig Norge-side på LinkedIn i 2021. I løpet av 2022 er kanalen brukt til promotering av arrangement, deling av nyheter og til betalt annonsering av kampanjer.
Planleggelitt.no
I 2021 er det gjort en utvidelse og omstrukturering av kampanjesiden www.planleggelitt.no. Det er laget en egen "scrollytelling" på landingssiden, for å presentere innholdet på en ny, inspirerende måte. I tillegg er det laget en egen landingsside med gode råd til hva den enkelte kan gjøre for å planlegge for et godt liv hele livet. Rådene er oversatt til engelsk og nordsamisk. Det er produsert tre nye filmer og flere artikler, der man møter mennesker som har gjort noen valg og endringer i livet, og planlagt for egen alderdom. I 2023 er det planlagt en egen serie med artikler og filmer som tar for seg temaer knyttet til økonomi.
Kampanjen har gjennom 2022 vært kjørt på betalt plass i sosiale medier, trykt og printet media, både med nytt og allerede eksisterende kampanjeinnhold.
Leve hele livet-konferansen og -prisen
I forbindelse med Leve hele livet-konferansen 2022 og utdelingen av årets Leve hele livet-pris ble det gjennomført kommunikasjonstiltak, både i forkant og etterkant av konferansen og utdelingen. Prosedyren i 2022 var slik at de regionale støtteapparatene nominerte en kommune fra hver region og juryen bestemte deretter hvilke tre kommuner som skulle være med videre til konferansen, der vinneren skulle kåres. Det var offentlig hvilke ti kommuner som var nominert og også hvilke tre kommuner som gikk videre til finalen. Dermed var det tilrettelagt for at regionalt støtteapparat kunne gjennomføre kommunikasjonstiltak om sin nominerte kommune. Helsedirektoratet forberedte bakgrunnsinformasjon og la til rette for at det enkelt kunne deles med lokale medier, sammen med en lokalt tilpasset tekst. Noen regioner benyttet seg av muligheten og fikk flotte saker i sine lokalmedier.
2.4.2 Støtte og veiledning til regionalt støtteapparat
Nasjonalt støtteapparat har gitt støtte og veiledning til regionalt støtteapparat gjennom utvikling av digitale støtteressurser, erfaringssamlinger gjennom hele 2022, bidrag på regionale samlinger og annen dialog.
Arbeid som vil bidra til støtte og veiledning for bedre forståelse av sammenheng mellom tilstøtende nasjonale satsinger er videreført i 2022 og avsluttes første kvartal 2023. Se nærmere omtale under kapittel 2.3 ovenfor.
Senter for omsorgsforskning (SOF) er det nasjonale fagmiljøet i Leve hele livet. I 2022 har SOF fortsatt arbeidet med å videreutvikle, spre og implementere støtte- og veiledningsressurser, i tråd med regionale behov, noe som videre har blitt tatt inn i arbeidet med å utvikle støtte- og veiledningsressurser. SOF har vært et faglig bindeledd mellom nasjonalt og regionalt støtteapparat, og sørget for at det særskilte veiledningsansvaret ut mot Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) ses i sammenheng med Leve hele livet-aktiviteter. Med utgangspunkt i en utviklet e-læringsressurs har SOF hatt et spesielt fokus på prosessveiledning.
Til sammen viser dette at SOF sitt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet ligger nært opp til de funksjoner som kan knyttes til deres oppdrag i Leve hele livet. Det er derfor viktig å påpeke at SOF i arbeidet og oppdraget med å spre støtte- og veiledningsressurser for regionalt støtteapparat, også benytter sine eksisterende kanaler til formidling av kunnskap (Omsorgsbiblioteket og Tidsskrift for omsorgsforskning). Tidsskrift for omsorgsforskning er et såkalt open access tidsskrift, der alle har gratis tilgang til publikasjonene. Omsorgsbiblioteket utgir kunnskapsoppsummeringer og har egne redaktører som med jevne mellomrom publiserer nyheter knyttet til kunnskapsområdene og kunnskapsnotatene som er utarbeidet i tilknytning til Leve hele livet. SOF har i tillegg egne nyhetskanaler og SOF er aktiv deltager i kommunikasjonsgruppen som er tilknyttet reformen.
Som en del av veiledningsansvaret for USHT, har SOF også i 2022 hatt månedlige «USHT-lunsjseminarer». På disse seminarene spiller USHTene selv inn temaer som de ønsker skal bli tatt opp og undervist om. Leve hele livet og prosessveiledning som metode og verktøy har blant annet vært temaer på disse lunsjseminarene. SOF har i fellesskap opprettet et omsorgsforskningskommunepanel bestående av 46 kommuner som dekker alle regioner og består av både urbane og rurale kommuner. Fra høsten 2022 ble disse omsorgsforskningskommunene også invitert med i lunsjseminarene.
Analyse- og planarbeid
En av de viktige aktivitetene og leveransene har vært videreutvikling av nasjonalt planleggingsverktøy (ressursportal.no) og formidling av tilhørende veiledningsmateriell og erfaringsdeling. Ressursportal er et viktig verktøy for det regionale støtteapparatet i dialogmøter med kommunene og et grunnlag for kommunenes egen planlegging og beslutninger. Ressursportalen inkluderer nå statistikkpakken knyttet til Kompetanseløft 2025, lederverktøyet Trygghetsstandard i sykehjem og andre satsningsområder. Portalen ble brukertestet og evaluert høsten 2021 og har blitt oppdatert og videreutviklet i 2022 i tråd med funn fra denne evalueringen.
Erfaringsutvekslinger for regionalt støtteapparat
I 2022 ble det gjennomført fire erfaringsutvekslinger for hele støtteapparatet, henholdsvis tre digitale og en fysisk samling over to dager i Trondheim,
Den første digitale samlingen 15. februar hadde som intensjon å samskape et program for en fysisk samling for og med støtteapparatene 23. og 24. mai i Trondheim.
Intensjonen med den fysiske samlingen i mai var å etablere et tettere bånd mellom støtteapparatene og inspirere hverandre til videre arbeid med reformen. Det var særlig viktig med fysisk samling etter to år med i hovedsak bare digitale møteplasser. Ønsket utfall for samlingen var at alle aktørene skulle:
- Bli kjent med andre regioner og støtteapparat.
- Bli inspirert til å jobbe videre med reformen og anvende nye metoder.
- Få en felles forståelse for videre arbeid på tvers av regioner.
- Få påfyll av ideer til hvordan støtte og veilede kommunene i det videre reformarbeidet.
Tilbakemeldinger i underveis og i etterkant av samlingen viste at dette var svært nyttig og har hatt positiv effekt på det videre arbeidet nasjonalt og regionalt i 2022.
Tredje samling, 14. september 2022, hadde fokusspørsmål: "Hvilke erfaringer har støtteapparatet med å veilede kommunene i å vurdere gjennomføring av aktiviteter/innsatser i Leve hele livet? Hvilke tilnærminger, modeller/veiledningsverktøy/-metoder har vært nyttige i dette arbeidet og på hvilken måte?"
Fjerde og siste samling ble, i påvente av endelig budsjettvedtak for 2023, forskjøvet til 25. januar 2023. Intensjonen med samlingen var å samle innspill til prioriteringer, tiltak og aktiviteter nasjonalt og regionalt i 2023.
Det nasjonale nettverket for aldersvennlige lokalsamfunn
Nettverket ble reetablert under Senteret for et aldersvennlig Norge og startet opp våren 2021. 206 kommuner er nå med. Gjennom nettverksaktivitetene gis støtte til planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn. Håndboken om aldersvennlige lokalsamfunn utarbeidet av KS er et viktig verktøy her, sammen med veikartet for prosess. Håndboken til Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Planlegge litt er de to andre verktøyene som blir brukt mest.
Det er gjennomført fagwebinarer og konferanser på alle innsatsområdene for aldersvennlig utvikling. Det er gjennomført webinarer på temaene plan/tverrsektorielt samarbeid og universell utforming, transport, bolig, medvirkning og samfunnsdeltagelse med fokus på kultur og frivillighet. Det er videre gjennomført webinar på hvordan nå frem i media og kommunikasjon, samt prosess-samling. Nettverkskaffe arrangeres månedlig. I tillegg er det gjennomført individuell veiledning og møter med medlemskommunene.
Som et ekstra tilbud for å løfte frivillighet i Frivillighetsåret 2022 ble Generasjonslekene gjennomført sammen med 18 kommuner. Senteret har ellers bidratt fysisk og digitalt på en rekke konferanser, møter og medvirkningsarenaer i en rekke kommuner over hele landet.
Partnerskap: Sammen for et aldersvennlig Norge
Senteret for et aldersvennlig Norge har som en av sine oppgaver å etablere en partnerskapsordning på tvers av sektorer og næringer – privat og offentlig, organisasjoner, forskning og kommuner/fylker. Hensikten med partnerskapet er å skape synergier mellom ulike sektorer og bransjer, med det formål å bidra til økt kunnskap om de endringene, utfordringene og mulighetene vi står ovenfor. I partnerskapet jobbes det med prosjekt og felles aktiviteter som på ulike måter skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn.
Partnerskapet ble lansert i november 2021. I partnerskapets første felles prosjekt deltok fem partnere. Her jobbet partnerne med aldersvennlige virksomheter som tema, og resultatet ble en bevisstgjøringskampanje. Partnerskapet hadde ved utgangen av 2022 til sammen 20 strategiske partnere og samarbeidspartnere.
Veileder for flere engasjerte seniorer i lokalmiljøet
Senteret for et aldersvennlig Norge har sammen med 12 av landets kommuner og designbyrået Halogen utarbeidet en veileder som skal hjelpe kommunene til å tenke nytt som tilrettelegger og innovatør av fremtidens frivillighet.
Veilederen ble lansert i februar 2022 og inneholder konkrete metoder, eksempler, guider og maler som kan brukes for å engasjere flere seniorer til frivillig innsats i lokalmiljøet. Veilederen er presentert i webinar og fysiske møter med kommuner og ligger tilgengelig på aldersvennlig.no.
Generasjonslekene
Generasjonslekene er et arrangement med aktiviteter som bidrar til mangfold og inkludering på tvers av generasjoner, og der frivilligheten i samarbeid med kommunen står i sentrum. I et aldersvennlig Norge skal det være møteplasser og arenaer der alle generasjoner kan møtes gjennom ulike aktiviteter. Senteret for et aldersvennlig Norge tok derfor i 2021, sammen med Norges Frivilligsentraler, initiativ slik at landets kommuner kunne arrangere lekene. Arrangementet er basert på et internasjonalt konsept som tilpasses lokalt. Etter en søknadsrunde ble det i 2022 arrangert generasjonsleker i 18 byer og tettsteder over hele landet. Senteret veiledet kommunene og frivilligsentralene i planleggingsfasen, og bidro med materiell til arrangementet.
"God arena for samarbeid med frivillige aktørar og kommune samt internt i kommunen".
"Dette er en genial arena for inkludering og bånd på tvers av generasjoner, familier og kulturer."
(Sitater fra evalueringsskjema)
Høsten 2022 ble det i samarbeid med Norges frivilligsentraler, sendt ut invitasjon til å delta på en ny runde med Generasjonslekene i 2023.
2.4.3 Leve hele livet-konferanser
I 2022 ble det gjennomført flere nasjonale konferanser i lys av Leve hele livet.
16. november – Leve hele livet-konferansen
For tredje år på rad ble Leve hele livet-konferansen gjennomført som en digital, nasjonal konferanse som var gratis og åpen for alle. Konferansen hadde over 3000 påmeldte. Flere steder var det lagt til rette for at mange kunne møtes og følge konferansen sammen.
Intensjonen med årets konferanse var å skape felles forståelse og engasjement for den demografiske utfordringen, inspirere flere til å bidra til å skape et aldersvennlig samfunn, vise bredden i reformen og synliggjøre at Leve hele livet er av relevans for flere, og å bidra til økt forståelse for hvorfor og hvordan vi må jobbe sammen på nye måter. Det tverrsektorielle ble synliggjort allerede i første bolken på konferansen, blant annet gjennom en sofadiskusjon mellom politikere fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriksdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. I stikkordsform ble følgende tema tatt opp i løpet av dagen: Samarbeid på tvers, frivillighetens år, kommuneeksempler, fremtidsscenarier, bærekraftige og levende lokalsamfunn, livsløps- og generasjonsperspektiv.
Årets konferanse hadde mer deltakelse fra aktører utenfor helse- og omsorgssektoren enn tidligere. Tilbakemeldingene fra deltakerne er også svært positive. Konferansen ble oppfattet som relevant, nyttig, informativ og ikke minst motiverende og inspirerende.
"Veldig godt gjennomført webinar. God bredde i inviterte gjester; frivillighet, kommune, privat næringsliv, eldre, unge. Det er alltid inspirerende og lærerikt å delta!"
"Gir et helhetlig og allsidig bilde av situasjonen i dag, hva vi kan forvente fremover og gode eksempler på hvordan vi kan bruke mulighetsrommet."
(Sitater fra evalueringsskjemaet)
25. oktober - Nasjonal konferanse: Sammen for et aldersvennlig Norge
Høsten 2022 arrangerte Senteret for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge den nasjonale konferanse Sammen for et aldersvennlig Norge for andre gang. Konferansen var gratis, og ble også strømmet for digital deltakelse. Målgruppen ble justert fra 2021-konferansen for å treffe beslutningstakere i privat- og offentlig sektor.
Med samarbeid på tvers som rød tråd, bidro innledere og deltakerne i salen med erfaringer og eksempler til inspirasjon i arbeidet for et smartere, mer bærekraftig og aldersvennlig samfunn. Knutepunktutvikling, planarbeid, kjøpesenter, brukerinvolvering og medvirkning var noe av det som stod på programmet. Det ble også gjennomført en egen samhandlingsworkshop for de som deltok fysisk.
"En veldig bra konferanse som ga verdifullt påfyll av kompetanse og inspirasjon, pluss gode muligheter for erfaringsutveksling."
"Veldig interessant konferanse. Også interessant å se hvordan et kraftig forum er i ferd med å utvikles"
(Sitater fra evalueringsskjemaet)
31. mai – Boligkonferansen "Ein bustad for heile livet"
Konferansen rettet oppmerksomheten mot muligheter, løsninger og velferdsteknologi som gjør at den enkelte kan bo lenger i egen bolig. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Husbanken Vest, KS Vest-Norge og Statsforvalteren Vestland.
2.4.4 Leve hele livet-prisen
Leve hele livet-prisen for 2022 gikk til Melhus kommune. I juryens begrunnelse trekkes det særlig frem at kommunen har en langsiktig plan for hvordan deres innbyggere skal oppleve gode og meningsfulle dager. Allerede i 2017 startet kommunen arbeidet med prosjektet «100 år i eget hjem». Målsettingen var at innbyggerne i større grad enn tidligere skulle få tilbud om sammenhengende pleie- og omsorgstjenester i egne hjem. Dette for å bidra til at innbyggerne lengre kan bo i eget hjem, og for å lette trykket på institusjonsplassene. Pasientens egne mål og ressurser settes i fokus. Kommunen har startet en kulturendringsprosess hvor innbyggerinvolvering er sentralt og der kommunen går bort fra en modell hvor kommunen tildeler tjenester til en samarbeidsmodell hvor kommunen spør hva som er viktig for innbyggeren.
Det er de regionale støtteapparatene for reformen som nominerer en kommune fra sitt fylke og Helsedirektoratets nasjonale referansegruppe er jury. I 2022 var det 10 nominerte kommuner, én fra hver region. Juryen valgte ut tre kommuner som gikk videre til konferansen i november og vinneren ble kunngjort på selve konferansen. Dette medførte at alle tre finalistene ble profilert på konferansen, både gjennom forhåndsinnspilte filmer og en egen paneldiskusjon i forkant av selve prisutdelingen. Les mer om prisen og juryens begrunnelse på nettsiden til Leve hele livet.
2.4.5 Følgeevalueringen av reformen
OsloMet, ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Fakultet for helsevitenskap, evaluerer i samarbeid med Vista Analyse reformen, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen skal søke å gi svar på:
- Hvordan og i hvilken grad gjennomfører kommunene eldrereformen?
- I hvilken grad bidrar reformen til å endre prioriteringer, og styrke kommunenes innsats for eldre?
- Hva er resultater, effekter og gevinster av reformen for eldre, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene?
- I hvilken grad og på hvilke måter bidrar tiltak og virkemidler, herunder det nasjonale og regionale støtteapparatet, til å nå målene for reformen?
Første hovedleveranse var en underveisrapport (midtveisevaluering). Formålet med midtveisevalueringen var å gi grunnlag for å vurdere innretning og kurs for det videre reformarbeidet. På grunn av pandemisituasjonen ble rapporten forsinket to ganger, men ble levert 1. februar 2022. Rapporten er strukturert rundt fire hovedspørsmål:
- Hvordan forstår og vurderer kommunene Leve hele livet?
- Hvordan arbeider kommunene med Leve hele livet?
- Hvordan er arbeidet organisert?
- Hvordan opplever kommunene støtten fra det regionale støtteapparatet, og er det regionale støtteapparatet rettet inn mot kommunenes behov?
For nærmere omtale og drøfting av funn fra midtveisevalueringen viser vi til årsrapporten for 2021.
Siden reformperioden er vedtatt avsluttet ved utgangen av 2023 så vil leveranse av sluttrapport fremskyndes til november 2023. Mer detaljert tidsplan for oppgaver og leveranser fremgår av tabellen nedenfor.
2.4.6 Måleverktøy
I Tillegg nr. 40 til tildelingsbrev til Helsedirektoratet 2018, jf. kap. 9.3 i Meld. St. 15 (2017-2018) om Leve hele livet, er følgende oppdrag definert:
"Erfaringer fra andre endringsprosesser viser at det er avgjørende å sette tydelige og konkrete mål, og måle egen framgang over tid for å lykkes. Ved å gjennomføre hyppige målinger, kan den enkelte enhet se om tiltakene blir gjennomført, om de skaper ønsket forbedring og om forbedringen er varig, i tråd med kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratet skal utvikle måleverktøy som synliggjør resultater og gevinster i reformperioden. Målingene skal, så langt som mulig, kunne integreres i det ordinære saksbehandlings- og journalsystemet på sikt."
Når det gjelder bruk av kvalitetsmål/-indikatorer til lokal styring og planlegging så er det et gap mellom en ønsket situasjon og hva som er den faktiske situasjonen ute i kommunesektoren. Samtidig er det mange kommuner som har jobbet godt og som sitter på erfaringer som må løftes og deles som en del av et utviklingsarbeid.
Høsten 2021 fikk statsforvalteren i Trøndelag i oppdrag å utvikle veiledningsressurser som tilgjengeliggjøres for kommuner som har behov for dette. Veilederen ble utviklet i form av en prosessveileder og ses i sammenheng med veiledningsheftet for lokal planlegging, som statsforvalteren utviklet sammen med KS-K i 2019. Ressursene knyttes til ressursportal.no.
Veiledningsmateriellet ble ferdigstilt og publisert på ressursportal.no våren 2022. Veiledningsmateriellet er kommunisert ut gjennom nyhetsbrev, møter med regionale støtteapparat og enkelte regionale samlinger/webinarer. I oppdragsbrevet for 2023 har statsforvalterne og det regionale støtteapparatet fått i oppgave å bidra til spredning og implementering av veiledningsmateriellet.