Det er gjennomført et bredt og nyttig innsiktsarbeid som har gitt viktig informasjon som grunnlag for Helsedirektoratets anbefalinger om lavterskeltilbud for barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser som står i fare for å utøve PSA/SSA mot andre barn og unge. Innsikten har samtidig vist at det å avdekke, gjenkjenne og identifisere målgruppene tidlig, vil være avgjørende for å forebygge PSA/SSA. Tidlig identifisering er derfor en forutsetning for Helsedirektoratets anbefalinger om forebyggende lavterskeltilbud og lavterskeltiltak for barn og unge i målgruppene som er i fare for å fremvise PSA/SSA.
Innsiktsarbeidet viser at målgruppene kan være vanskelig å identifisere av ulike grunner, og det har blitt avdekket noen faktorer som kan bidra til denne utfordringen:
- Varierende kunnskap og oppmerksomhet rundt målgruppene kan føre til underdiagnostisering og forsinket diagnostisering. Det gjelder for flere nærpersoner, hvor helsepersonell, lærere og foreldre blir særlig nevnt. Mangel på kunnskap om kjennetegn som er typiske for målgruppene, kan føre til at barna ikke får den tidlige intervensjonen og støtten de trenger. Det er også sammenheng mellom kompetanse og mørketall. Begrenset kompetanse kan føre til diagnostisk overskygging.
- Kompleksitet og subtile tegn hos målgruppen er ikke nødvendigvis åpenbare i tidlig barndom. Det kan derfor være vanskelig å identifisere målgruppene, spesielt når barnet kompensere eller skjuler sine utfordringer. I tillegg har målgruppene økt sårbarhet for egen utsatthet, som øker kompleksiteten.
- Variasjon i utvikling kan gjøre det krevende å identifisere målgruppene og vurdere diagnose og behov for oppfølging. Barn og unge utvikler seg i ulikt tempo og på forskjellige områder. Noen barn kan ha forsinkelser eller vansker som senere utjevnes eller kompenseres. Ytterligere komplisering er de barna som ligger i grenseland for én eller flere diagnoser.
- Screening, testing og vurdering vil være nødvendig for å identifisere barn i målgruppene. Screening og tester kan være utfordrende å gjennomføre på barn, og resultatene kan ha ulik pålitelighet og representativitet. En utfordring er at det i liten grad beskrives hvilke verktøy som skal benyttes i hvilke tilfeller. Denne type utfordring kan føre til feil eller forsinket diagnostisering.
- Begrenset koordinering og samarbeid mellom tjenester og fagpersoner resulterer i fragmentert oppfølging og manglende deling av informasjon. Dette kan forsinke, skape terskler eller blokkere en tidlig identifisering og tilgang til nødvendige tjenester for barn og unge i målgruppene.
- Begrenset tilgang til tilgjengelige og likeverdige spesialiserte tjenester (slik som eksempelvis PPT, pedagogisk støtte, medisinsk vurdering og nevropsykologisk utredning) kan føre til at identifisering, diagnostisering og nødvendig oppfølging uteblir. Geografiske begrensinger, ulike og/eller begrensede ressurser og redusert tverrfaglig kompetanse medfører ytterligere utfordringer.
For å forebygge PSA/SSA hos målgruppene viser kompleksiteten i innsiktsarbeidet at årsakene til utviklingen kan tilskrives ulike sårbarhetsfaktorer. Begrensede kognitive evner, vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, samt varierende grad av konsekvenstenkning er noen av flere faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av PSA/SSA. Målgruppene har også en dobbel sårbarhet gjennom økt forekomst for å bli utsatt for omsorgssvikt og traumer, i tillegg til utvikling og utøvelse av PSA/SSA.
Innsiktsarbeidet viser at ungdommer i målgruppene på lik linje med ungdom ellers søker informasjon om seksualitet på digitale plattformer. Det vurderes som hensiktsmessig å tilpasse relevante nettsteder, slik at målgruppene har mulighet til å tilegne seg økt seksuell helsekompetanse, og å forhindre utenforskap og feilinformasjon.
Å være foreldre til barn med nevroutviklingsforstyrrelser kan innebære at de trenger foreldreferdigheter som i varierende grad går ut over ordinære foreldreferdigheter. Det er derfor viktig at foreldre/ omsorgspersoner ivaretas med støtte og veiledning for å trygges i sin omsorgsrolle. For flere foreldre vurderes det ukjent hvor de kan henvende seg for informasjon dersom barnet deres med nevroutviklingsforstyrrelser viser tegn til eller har fremvist PSA/SSA.
Det er varierende kompetanse i tjenestene og hos fagpersoner om nevroutviklingsforstyrrelser og forebygging av PSA/SSA. Dette fører til at fagpersoner i varierende grad gir tilpasset undervisning, veiledning og oppfølging om sunn seksualitet, som er en nødvendighet for å forebygge PSA/SSA.
Det er begrenset og lite tilpasset informasjon om forebygging av PSA/SSA hos barn og unge i målgruppene, for eksempel på offentlige nettsteder. Det er behov for å vurdere hvordan aktuelle fagpersoner og tjenester kan få økt kompetanse og lett tilgjengelige ressurser i sitt arbeid med barn og unge i målgruppene.
Begrenset kunnskap om sammenhengen mellom nevroutviklingsforstyrrelser og utøvelse av PSA/SSA, er en barriere for å forhindre at barn og unge fremviser slik atferd mot andre barn og unge. For å kunne forebygge PSA/SSA er det behov for økt kunnskap gjennom forskning.