Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kartlagt muligheten for å kvalifisere personell uten helse- og sosialfaglig utdanning til en faglært yrkeskarriere i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Kartleggingsdata fra delleveransen Hvem er gruppen ansatte uten relevant helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste (vedlegg til denne rapporten) danner sammen med forskningsbasert kunnskap grunnlag for Helsedirektoratets drøfting av aktuelle kvalifiseringsmodeller. Denne avsluttende leveransen følger opp med en drøfting av aktuelle kvalifiseringsmodeller og synliggjøring av relevante virkemidler for kvalifisering. Hvilken kombinasjon av tiltak og prioriterte satsninger som velges vil være avhengig av politiske vurderinger, økonomiske rammer og tidsperspektiv. En oversikt over relevante tiltak som foreslås i denne rapporten vises i tabell 1.
Tiltak nr. | Relevante tiltak |
|---|---|
1 | Utdanningstiltak rettet mot formell kvalifisering tilbudt innenfor utdanningssystemet |
2 | En koordinatorrolle på regionalt nivå rettet mot virksomhetsledere og aktuelle ansatte med behov for språkopplæring. Koordinatorrolle med ansvar for å rekruttere aktuelle kandidater og deres ledere til utdanningsløp som leder til dokumentert kompetanse i tråd med virksomhetens strategiske kompetanseplan |
3 | Praksisnære utdanningsløp der en stor andel av læringen skjer på arbeidsplassen |
4 | Økt bruk av realkompetanse som inngangsmulighet til utdanning på videregående-, universitet- og høgskole |
5 | Informasjonskampanjer for motivasjon og muligheter for veier til kvalifisering |
6 | Informasjonskampanjer: lære hele livet, jobbsikkerhet, karrierevei og fagutvikling, rettet mot menn |
7 | Modulbaserte, tilrettelagte utdanningstilbud innenfor alle relevante yrkesgrupper |
8 | Økonomiske incitament rettet mot kommunen for at virksomheten kan stille lærlingplass til rådighet under kvalifiseringsløp |
9 | Økonomiske incitament rettet mot kommunen hvor kandidater med innvandrerbakgrunn er ansatt slik at virksomheten kan stille lærlingplass til rådighet under kvalifiseringsløp |
10 | Informasjonskampanjer om mulighetene etter yrkesfaglig videregående opplæring rettet mot ansatte med innvandrerbakgrunn |
11 | Språkopplæring og språktrening for voksne innvandrere bør være en integrert del av utdanningsløpet vedkommende tar slik at fagspråket utvikles i takt med faglig kompetanse |
12 | Fleksible utdanningstilbud på videregåendenivå og innenfor høyere utdanning bør prioriteres i alle regioner |
13 | Øke lederkompetanse på planlegging, motivasjonsarbeid og endringsledelse gjennom deltagelse i nasjonale lederutdanningsprogram. Handlingskompetanse til å bruke forskrift om ledelse, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsprogrammet aktivt i lederutøvelsen |
14 | Det bør utredes en juridisk hjemmel for å styrke strategisk kompetanseplanlegging, parallelt med § 5 i folkehelselovgivningen og kap. 11 i plan og bygningsloven |
15 | De to øremerkede tilskuddsordningene Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere (Jobbvinner) og Forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenesten (TØRN) planlegges for utvidelse til å kunne inkludere alle kommuner som ønsker deltagelse fra neste budsjettperiode, og øremerket tilskudd til de to ordningene økes tilsvarende med friske midler |
16 | Det anbefales forskning for å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag på sammenhenger mellom pasientsikkerhet, kvalitet og andel ufaglærte. Områder som bør vurderes utforsket spesifikt:
|
17 | Prioritere utvikling av relevante kvalitetsindikatorer for effektmåling og kunnskap om kompetanseutvikling i kommunal helse- og omsorgstjeneste |
Oppdraget har tatt utgangspunkt i at det skal utdannes til en livslang yrkeskarriere innen kommunal helse- og omsorgstjeneste gjennom formelle kvalifiseringsløp. Dette er i tråd med kompetansebehovet i tjenestene. Det etterspørres også en faglig vurdering av behovet for et felles opplæringsprogram for ansatte uten relevant helse- og sosialfaglig utdanning. Helsedirektoratet anbefaler at opplæringskurset Dette må jeg kunne videreutvikles med tanke på kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten. Deretter kan det benyttes som et mulig førstevalg for et eventuelt felles opplæringsprogram, jf. kap. 8.5.
Det vil være stadig større behov for kvalifisert personell i tjenestene gitt utviklingen i bistandsbehovet og demografien i brukergruppen. Den kommunal helse- og omsorgstjenesten trenger styrking av kompetanse i alle ledd, for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene.
Personellet uten helse- og sosialfaglig utdanning er en mangfoldig gruppe med hensyn til blant annet alder, utdanningsnivå og språkforståelse.
Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at det må gjøres en bred innsats på flere felt parallelt. Det må satses på ledelse, etableres en kultur som fremmer kvalitetsforbedring i tjenestene, og man må tilrettelegge for at strategisk kompetanseplanlegging gjøres, forankres og følges opp. I tillegg må utdanningsmuligheter som er målrettet for denne gruppen av sysselsatte være tilgjengelige. Slik tilpasning inkluderer praksisnære utdanninger som spiller på realkompetanse hos den enkelte, samt hvor det tilbys veiledning og oppfølging ut fra individuelle behov. Dette kan samlet bidra til å realisere ressurser for kommunal omsorgstjeneste og understøtte livslang læring for denne gruppen av sysselsatte.