Kapittel 1.2H-reseptordningen

I løpet av perioden 2008 til 2020 har finansieringsansvaret for flere legemiddelområder blitt overført fra folketrygden til h-reseptordningen i spesialisthelsetjenesten, og dermed økt kostnadsnivået for h-reseptordningen.

Følgende budsjettoverføringer[1] har blitt gjort i løpet av perioden:

• 258 mill. kroner knyttet til overføring av ansvaret for MS-legemidler i 2008.
• 300 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for kreftlegemidler i 2014.
• 1169 mill. kroner til overføring av ansvar for legemidler knyttet til anemi, blodkoagulasjon, hepatitt C, kolonstimulerende midler og veksthormoner i 2016.
• 730 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for PAH-legemidler per 01.07.2017 og flere kreftlegemidler per 01.05.2017.
• 1058 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemiddelgrupper til behandling av alvorlig astma, mastocytose, HIV, hepatitt B og C i 2018.
• 1283 mill. kroner knyttet til overføring av ansvar for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser, samt reversering til folketrygden av 145 mill. kroner for legemiddelet Xolair. Netto budsjettstyrking utgjorde 1138 mil kroner i 2019.
• 265 mill. kroner knyttet til legemidler til behandling av sjeldne tilstander og veksthormonforstyrrelser i 2020 (helårsvirkning av overføringen i 2019).

Som nevnt i kapittel 1.1 inngår det en forventning om vekst i kostnadsnivå i budsjettoverføringene, som vi ikke har tilstrekkelig informasjon om til å kunne hensynta fullt ut i beregningene.  For å belyse kostnadsutviklingen for h-reseptordningen har vi derfor valgt å vise utviklingen målt i faste kroner, uten korrigering for budsjettstyrking per bruksområde.

Tabell 2 viser prisjusterte kostnader per bruksområde for legemidler i h-reseptordningen for årene 2008 til 2020. Figur 2 viser utviklingen for utvalgte legemidler som har inngått i ordningen fram til og med 2020. Bare legemidler med kostnadsnivå av en viss størrelse er med i figuren.

TNF har vært del av ordningen i hele perioden. Fra 2008 til 2017 var det en kostnadsvekst for TNF på 46,9 prosent. Etter 2017 har det vært en reduksjon i kostnader til TNF på 36,2 prosent, slik at det for hele perioden fra 2008 til 2020 har det vært en reduksjon i kostnader på 6,2 prosent.

Legemidler mot multippel sklerose har også vært en del av ordningen i hele perioden. Fra 2008 til 2020 har kostnadsveksten vært 139,4 prosent, men siste år var det en svak kostnadsreduksjon på 0,1 prosent.

For legemidler mot hepatitt B og C har det vært en kostnadsreduksjon på 29,6 prosent siste år, og for legemidler mot HIV har det vært en kostnadsreduksjon på 8,9 prosent.

Finansieringsansvaret for legemidler mot sjeldne sykdommer ble overført til h-reseptordningen med virkning fra 1. februar 2019.  Fra 2019 til 2020 var det en kostnadsvekst på 18,8 prosent for disse legemidlene. Dersom man korrigerer for at budsjettoverføringen ikke hadde helårsvirkning i 2019, var veksten 8,9 prosent.

Figur 3 viser den prosentvise kostnadsfordelingen per bruksområde i h-reseptordningen. Som det framgår av figuren, utgjorde legemidler mot kreft den største kostnadsandelen med 28 prosent av totale kostnader.