Av 477 søksmål totalt var det 462 saker som omhandlet prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. § 3-3, jf. § 7-1 første punktum. 15 saker omhandlet andre krav. Til sammenligning ble det i 2021 framsatt 369 søksmål, hvorav 366 omhandlet prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern. Omfanget av saker har altså økt siste år.
Av de 15 søksmålene i 2022 som omhandlet andre krav, var det 10 som gjaldt prøving av vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon, jf. phvl. § 4-10, jf. § 7- 1 andre punktum. I fire av sakene kom retten til at overføring til døgnopphold i institusjon ikke var urimelig, og staten ble frifunnet. Fire saker ble trukket før hovedforhandling. I to saker ble saksøker overført til tvungent vern uten døgnopphold før hovedforhandling, og saken hevet, jf. tvl. § 36-1 andre ledd.
Én sak omhandlet prøving av vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon for pasient som var på dom, jf. phvl. § 5-4, jf. § 7-1 andre punktum. Saken ble trukket før hovedforhandling.
Fire saker ble avvist av tingretten. Tre av disse fordi det var feil anlagt søksmål, jf. tvl. § 36-1 første ledd, jf. phvl. § 7-1. Én ble avvist fordi saksøker hadde gjentatte fravær, jf. tvl. § 16-9.
I fortsettelsen skal vi se på utfallet i tingretten av de totalt 462 sakene som omhandlet prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. § 3-3, jf. § 7-1 første punktum. Se figur 16.
273 saker (59 prosent) ble hevet ved kjennelse. Av disse var det 145 av sakene hvor det tvungne vernet opphørte før/under hovedforhandling, og i 128 av sakene trakk saksøker søksmålet sitt.
Tingretten avsa dom i 189 (41 prosent) av sakene. Av disse var det 10 med slutning om opphør av tvungent psykisk helsevern, og 179 med slutning om at begjæringen om opphør ikke skulle tas til følge. Det vil si at saksøker fikk medhold i sin begjæring om opphør i ca. 5 prosent av sakene (1 av 20).
