Kommunene kom med følgende forbedringsforslag som letter på kommunenes gjennomføring og rapportering:
- Kravene i regel- og avtaleverk anbefales å tydeliggjøres, herunder
- Tilskuddsbrevet bør inneholde vilkår for tilskuddet, i stedet for å henvise til et utydelig regelverk.
- Helsedirektoratet bør gi opplæring og være tydelige på hvilke krav som gjelder.
- Helsedirektoratet bør vurdere hva som skal være kommunens oppgaver med tilskuddet, da dette er en ressurskrevende ordning som praktiseres ulikt. For eksempel:
- Helsedirektoratet kunne administrere den økonomiske delen av tilskuddet direkte med ALIS, uten at kommunen blir involvert.
- Den enkelte ALIS kan selv ta ansvar for å søke om midler. Kommunen kunne gjennom samtaler med ALIS konfirmere at den enkelte følger sin utdanningsplan og oppfyller de nødvendige kriterier. Det ble uttalt at dette kunne bidra til mer likebehandling og være samfunnsøkonomisk besparende.
- Avtalemalen bør gjøre det mulig å krysse av for type stilling – det vil si fastlege, vikarlege eller lege i annet kommunalt arbeid.
- Skille personalopplysninger og henvisninger til lov og regelverk i avtalemalen. Henvisninger kan legges som vedlegg.
- Tydeliggjøre roller og ansvar. Kommunens styringsrett og ALIS plikter bør presiseres, for eksempel i kontraktene med ALIS.
- Varigheten på tilskuddet bør endres til 12 måneders tilskudd for å sikre forutsigbarhet og lette regnskapsføringen, gjerne i tråd med kommunens budsjettår.
- Midlene bør lyses ut tidligere på året. Det burde være mulig for kommunen å søke flere ganger i året, da dette er en refusjonsordning.
- Regnskapsmessig revisjon av ALIS-tilskuddet bør gjøres.
- Praksiskompensasjon og salærtakst bør tilpasses føringer som gjelder ALIS-ordningen.
- Introduksjonsleger bør få likt tilskudd som fastleger/vikarer, da de gjør en like god jobb som sistnevnte.