Kapittel 5.7Tilrettelegge for praksis- og lærlingeplasser i eget distrikt

Positive erfaringer fra praksisperioder i kommunene kan være rekrutterende med tanke på framtidig arbeidsforhold[1]. Studentene fremhever som viktig at veiledere har kompetanse på læringsmål og krav til praksis i aktuelt utdanningsprogram. Veiledere må videre kjenne til ulike systemer som brukes for å planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere studenten i praksis.

Helsepersonellkommisjonen skriver om koblingen mellom rekruttering og praksisplasser, og Helsedirektoratet mener dette bør fremheves enda sterkere. Kommuner og spesialisthelsetjeneste har svært ulike juridiske og økonomiske premisser for gjennomføring av praksis for studenter.

Helsedirektoratet mener fortsatt at det må etableres en praksiskoordinatorfunksjon i kommunen[2]. Formål med funksjonen er å opparbeide og systematisk tilrettelegge for kvalitetssikrede praksisplasser i samarbeid med praksiskoordinatorfunksjonen i utdanningssektoren. Dette er et sentralt og viktig rekrutteringstiltak for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. En praksiskoordinator vil også ha et særskilt fokus på å utvikle og øke veilederkompetansen i omsorgstjenesten, og tilrettelegge for flere praksisplasser i tjenesten. Helsedirektoratet kjenner til at det i minst to regioner er planlagt prosjekter der kommuner tester ut praksiskoordinatormodellen for bedre veiledning og praksis i kommunene.

Helsedirektoratet mener at det bør satses systematisk på kvalifisering av flere praksisveiledere som tar på seg den viktige oppgaven med opplæring av studenter og lærlinger i helse- og omsorgstjenesten. Fagressurser bør inspireres til å ta utdanning i veilederkompetanse. Dette kan potensielt øke kapasiteten på praksisplasser. Ved å utdanne flere praksisveiledere, kan kvalitet på veiledningen også styrkes. Helsedirektoratet fremhever også viktigheten av å tenke kombinasjoner av tiltak. Det kan for eksempel være hvordan utdanningsinstitusjoner tilbyr utdanning i distrikt og virkemidler rettet mot praksissted for bedre kvalitet på veiledning og systematisk oppfølging av studenter både faglig, sosialt og kollegialt.

Manglende tilgang til lærlingeplass ser ut til å ha stor innvirkning på om elever fullfører yrkesfaglig opplæring. Dette gjelder for alle elever. Behov for økt satsing på lærlingeplasser for yrkesfag innen helse- og sosialfag er et sentralt poeng[3]. Styrking av statlige og regionale incentivordninger som kan støtte opp under flere lærlingeplasser i kommunene kan være et viktig grep[4].