Kapittel 2Kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte

Nye behov i fengselshelsetjenesten

2021 var et år preget av pandemien, og flere kommuner rapporterer i undersøkelsen at arbeidspresset har vært stort og utfordringene mange. Nye oppgaver som testing og vaksinering, samt et høyt sykefravær blant ansatte, har medført vanskeligheter med å følge opp innsatte slik man skulle ønske. Flere kommenterer at fengselshelsetjenesten er sårbar, hvor små forskjeller i innsattes behov har vist seg å øke arbeidsbelastningen til fengselshelsetjenesten betydelig. Det kommenteres også av flere kommuner at planlagt arbeid med å etablere nye rutiner og samarbeidsformer har blitt utsatt grunnet pandemien.

En annen utfordring som rapporteres av mange kommuner i undersøkelsen, er at innsatte har flere behov enn tidligere og at kapasiteten i fengselshelsetjenesten ikke er tilstrekkelig for å møte disse behovene. Det rapporteres om flere eldre innsatte med omfattende omsorgsbehov, og generelt flere syke innsatte. Flere kommuner rapporterer spesielt om en økning i antall innsatte med alvorlige psykiske lidelser som skrives inn og ut av akuttpsykiatriske døgnenheter. Det kommenteres at det er krevende for personell i fengselshelsetjenesten å håndtere, og at det mangler kompetanse og kapasitet i fengselet for å ivareta de sykeste.

Organisering

Kommunen fastsetter selv organisasjonsform for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Helse- og omsorgstjenester skal så langt det er mulig tilbys i egnede lokaler i det aktuelle fengselet.

Undersøkelsen viser at 40 av 42 kommuner har helsetjenester i egne lokaler i fengselet. En av kommunene som ikke har dette oppgir at de venter på egne lokaler i fengselet og bruker derfor midlertidig lokaler som kommunen har stilt med, mens den andre kommunen har en overgangsbolig hvor innsatte skal bruke ordinære helse- og omsorgstjenester ute i kommunen. 

Selv om de fleste har egne lokaler i fengselet, kommenterer flere kommuner at lokalene deres er trange eller uegnede, noe som gjør det vanskelig for fengselshelsetjenesten å tilby forebyggende og rehabiliterende tjenester, som for eksempel fysioterapioppfølging. Det kommenteres også at uegnede forhold er en belastning for helsepersonell.

Bemanning i fengselshelsetjenesten

Kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig bemanning i helse- og omsorgstjenesten i fengsel, og at helsepersonell har den nødvendige kompetansen. Det anbefales at helsepersonell er tilgjengelig i fengselet til faste tider.

Tabellen under viser at antall årsverk i fengselshelsetjenesten varierer fra 0,08 i Kristiansand (som har 8 innsatte i overgangsbolig) til 18,1 i Ullensaker (som har 346 innsatte).

40 av 42 fengsler har lege tilgjengelig til faste tider. Av fengslene som ikke har lege tilgjengelig til faste tider, benyttes legekontor i kommunen. Flere kommuner kommenterer at det er viktig med stabil legedekning i fengselet, og at dette i enkelte kommuner er utfordrende.

41 av 42 fengsler har sykepleier tilgjengelig til faste tider. 36 av 42 fengsler har tilgjengelig sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse/rus i fengselet til faste tider, mens 5 fengsel kun har sykepleier uten videreutdanning tilgjengelig til faste tider.

Merknad: kommuner med flere enn ett fengsel har i noen tilfeller rapportert per fengsel og i andre tilfeller per kommune.
* Grunnet personvernhensyn er data fra Eidsvoll utelatt fra tabellen. 

Av annet helse- og sosialfaglig personell som fengselshelsetjenesten bruker, har 10 av 42 kommuner vernepleier, sosionom eller miljøterapeuter til stede i fengselet til faste tider. Av de som ikke har dette, rapporterer flere at kriminalomsorgen dekker behovet.

31 av 42 kommuner rapporterer tilstedeværelse av fysioterapeut i fengsel til faste tider. Av de som ikke har tilgjengelig fysioterapeut oppgis det at kommunal fysioterapitjeneste brukes ved behov. En kommune rapporterer også at de ikke har ansatt fysioterapeut fordi lokalene i fengselet er uegnet.  

3 av 42 kommuner har kommunal psykolog tilgjengelig til faste tider i fengsel. Flere kommuner rapporterer at det ikke er tilbud i kommunen om psykolog til innsatte.

1 av 42 kommuner har kommunal ergoterapeut til stede i fengsel til faste tider. Flere rapporterer at de i istedenfor bruker kommunal ergoterapeut ved behov.  

I tillegg til personell i fengselshelsetjenesten, kan kommunene benytte øvrige helse- og omsorgstjenester inn i fengselet eller ved at innsatte benytter tjenester utenfor fengselet.

Mest brukt er legevakt (38 av 42 kommuner) som i stor grad gir helsetjenester når fengselshelsetjenesten ikke er til stede i fengselet. Kommunale helse- og omsorgstjenester benyttes rimelig ofte (17 av 42 kommuner benytter dette). Det kan være tjenester som kommunen ellers gir i hjemmet som også kan gis til innsatte. 11 av 42 kommuner benytter kommunale rus og psykisk helsetjenester til innsatte. I tillegg benytter kommunene ergoterapeut (7 av 42) og fysioterapeut (12 av 42) til innsatte. Tallene sier ikke i hvilken grad kommunen gir disse tjenestene i fengselet eller om innsatte fremstilles utenfor fengselet i aktuell tjeneste.

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen og tannhelsetjenesten

For å kunne samarbeide best mulig om innsattes helse på systemnivå og individnivå anbefaler Helsedirektoratet at det inngås samarbeidsavtaler og faste møtepunkt med kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenestene og tannhelsetjenestene.

22 av 42 kommuner rapporterer at de har faste samarbeidsmøter mellom fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 38 av 42 kommuner har samarbeidsmøter mellom fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen.

31 av 42 kommuner har samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten, 37 har samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen og 15 har avtale med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. De fleste fengselshelsetjenester som oppgir å ikke ha samarbeidsavtaler oppgir at de ikke har kunnskap om hvorfor det er slik eller at det ikke er behov. 

Flere kommuner kommenterer at fengselshelsetjenesten har et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Noen kommuner kommenterer at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse til tider kan være vanskelig, da de har mange innsatte som er alvorlig psykisk syke og fengselshelsetjenesten opplever at det er høy terskel for å få hjelp. Flere kommenterer at fengselshelsetjenesten ikke har tilstrekkelig kompetanse innen psykisk helse og rus.  

Internkontroll

8 av 42 kommuner har systemer for internkontroll for fengselshelsetjenestene. 34 av 42 kommuner har rutiner for rapportering fra fengselshelsetjenestene til ledelsen i kommunen, og de fleste av disse rapporterer hvert kvartal.

Opplæring av ansatte i fengselshelsetjenesten

Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres. Dette innebærer blant annet å sørge for at personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven får nødvendig videre- og etterutdanning.

36 av 42 kommuner har rutiner for opplæring/kompetanseheving innenfor fengselshelsetjenestens fagområder og regelverk/forskrifter/veiledere. 32 av 36 kommuner tilbyr ansatte i fengselshelsetjenesten kurs, 17 av 36 kommuner tilbyr diverse seminarer, 9 av 36 kommuner tilbyr videreutdanning og 4 av 36 kommuner tilbyr spesialisering.

Flere kommuner kommenterer at de ønsker mer opplæring innenfor ulike tema, men spesielt for å håndtere mer omfattende behov blant innsatte.

Kontakt med fengselshelsetjenesten for innsatte

Undersøkelsen viser at de fleste innsatte får kontakt med fengselshelsetjenesten etter 1-3 dager. I 5 av 42 kommuner venter innsatte i 4 dager eller mer på å komme i kontakt med tjenesten. Det bør merkes at flere kommuner kommenterer at tiden varierer mye etter graden av hast.  

De fleste kommunene bruker et lappesystem der innsatte kan melde fra om behov for helsetjeneste, samt muntlig til ansatte i kriminalomsorgen. Flere kommenterer også at innsatte ofte tar direkte kontakt med fengselshelsetjenesten, gjerne ved å møte på en drop-in-time.

Bruk av digitale tjenester i fengselshelsetjenesten

18 av 42 kommuner benytter digitale tjenester i konsultasjoner med lege og helsepersonell. Det kan være videomøter med fastlege, psykolog og andre behandlere utenfor fengselet. Ut fra rapporteringen ser det ut til at fengselshelsetjenesten er mer tilrettelegger for at innsatte kan ha videomøter med spesialisthelsetjenestene, fastlege og annet helsepersonell.

Det rapporteres at det for innsatte har vært blandede erfaringer med videomøte. I dette kan det være at en del innsatte ikke har ferdigheter i bruk av digital teknologi. Det er en del begrensninger i kriminalomsorgens sikkerhetssystem som kan begrense bruk av digitale tjenester.

Tolketjenester til innsatte

De fleste fengselshelsetjenestene har benyttet seg av tolk, og mest utbredt er tolking via telefon, som har blitt brukt i 37 av 42 kommuner. Det er sjeldent at det benyttes tolketjenester fysisk i fengslet eller via video.

Innkomstsamtalen

Det anbefales at innkomstsamtalen gjennomføres innen 24 timer etter innsettelse.

13 av 42 kommuner gjennomfører innkomstsamtalen innen 0-12 timer og 22 av 42 kommuner innen 24 timer. 7 av 42 kommuner rapporterer at de bruker mer enn 24 timer på å gjennomføre innkomstsamtalen.

Innsatte med behov for mer grundig innkomstsamtale følges opp med ny samtale, og det varierer hvor lang tid det tar før det gjennomføres en ny samtale. De fleste fengselshelsetjenester har egen mal for innkomstsamtalen.

Individuell plan og tilbakeføring

Undersøkelsen viser at fengselshelsetjenesten i 14 av 42 kommuner tar initiativ til å igangsette individuelle planer. Fengselshelsetjenesten i 6 av 42 kommuner koordinerer individuell plan.

Flere kommuner kommenterer at fengselshelsetjenesten starter en individuell plan dersom det er behov for det, eller dersom innsatte ønsker dette. Ofte er det kriminalomsorgen som tar initiativ til å igangsette individuell plan, og fengselshelsetjenesten bidrar inn. Fengselshelsetjenesten har ofte god oversikt over den innsattes utfordringer og det kommenteres i undersøkelsen at de ofte hjelper til med å kontakte fastlege og oppdatere medisiner.  

Andre kommuner kommenterer at de sjeldent igangsetter individuell plan fordi de har en stor andel innsatte i varetekt eller mange utenlandske utviste innsatte. Noen kommuner kommenterer også at individuell plan og tilbakeføring er en utfordring ettersom mange innsatte sitter på tidsubestemt straff der det kommer forlengelser eller løslatelser med føringer for oppfølging ved løslatelse.