Kapittel 6Resultater

Antall kandidater i ordningen

Dokumentgjennomgang viser at til sammen 41 tannleger har startet i dette utdanningsløpet i perioden 2010–2018. 6 kandidater har sluttet uten å fullføre både spesialistutdanning og ph.d.-utdanning.

Per oktober 2021 var status slik for de resterende 35 kandidatene:

• 18 var fortsatt under utdanning
• 5 av dem hadde fullført spesialistutdanning, levert avhandling, men ikke disputert
• 17 hadde fullført begge utdanningsløpene

Resultater behovsvurdering 2020

Høsten 2020 gjennomførte Helsedirektoratet i samarbeid med den nasjonale koordineringskomitéen en behovsundersøkelse blant aktuelle arbeidsgivere for dobbeltkompetente tannleger. Spørreskjema ble sendt til de tre universitetene som har tannlegeutdanning, de fem regionale odontologiske kompetansesentrene, TAKO-senteret og de elleve fylkeskommunene. Alle svarte.

Spørreskjemaet bestod av seks spørsmål:

1. Hvor mange ansatte tannleger med dobbeltkompetanse har din institusjon?
2. Hvor mange ansatte tannleger med dobbeltkompetanse ønsker man / er det behov for ved din institusjon?
3. Hvor mange ansatte tannleger med dobbeltkompetanse ved din institusjon går av med alderspensjon innen 5 år / 2025?
4. Hvor mange ansatte tannleger med dobbeltkompetanse ved din institusjon går av med alderspensjon om 5−10 år / fra 2025–2030?
5. Hvor mange tannleger med avlagt ph.d.-grad (eller tilsvarende grad på samme nivå) ved din institusjon tar spesialistutdanning nå?
6. Hvor mange ansatte tannleger med ferdig spesialistutdanning ved din institusjon tar ph.d.-grad nå?

Svar fra universitetene  

Se svar fra UiO, svar fra UiB og svar fra UiT i vedlegg 2.

De seks første kolonnene er sammenstilling av rapporterte data. Ut fra dette er behovsdekning ved universitetene i 2025 beregnet i kolonnen lengst til høyre.

Det ser ut til at spørsmål 2 om behov har vært forstått litt ulikt av respondentene. Der det er rapportert behov som er lavere enn dagens bemanning, har det blitt tolket som behov i tillegg til dagens bemanning, og har korrigert for det i sammenstillingen.

Tabellen viser at universitetene rapporterte behov for / ønske om 21 flere årsverk for tannleger med dobbeltkompetanse utover de ansatte årsverk med dobbeltkompetanse i 2020. Det er anslått en reduksjon på 21 årsverk på grunn av alderspensjonering innen 2025, slik at underdekningen vil fordobles uten nyrekruttering. Til sammen 20 (4 + 16) ansatte tannleger kan forventes å oppnå dobbeltkompetanse i separate løp innen 2025. Dersom universitetene lykkes med å rekruttere alle disse i fulle stillinger, vil det med andre ord bare kompensere for aldersavgang i perioden, slik at det i 2025 fremdeles vil være et udekket behov på 22 årsverk.

Rapportert behov fra fylkeskommunene er ikke tatt med i sammenstillingen. Deres behov er svært lite i forhold til universitetenes og kompetansesentrenes, og det er ikke intensjonen med denne evalueringen å kartlegge behov på et slikt detaljeringsnivå. Noen få fylkeskommuner rapporterer behov for dobbeltkompetente tannleger. I noen tilfeller beror det åpenbart på misforståelser – det er behov for spesialister som rapporteres. Oslo kommune rapporterer at de har 3 spesialister i pedodonti med ph.d. ansatt i til sammen 0,6 årsverk. Ellers rapporterer ikke fylkeskommunene ansatte med dobbeltkompetanse.

Svar fra de regionale odontologiske kompetansesentrene og TAKO-senteret:

Se svar fra TkNN, svar fra TkMidt, svar fra TkVestland, svar fra TkRogaland, svar fra TkØst og svar fra TAKO-senteret i vedlegg 2.

De regionale odontologiske kompetansesentrene og TAKO-senteret rapporterte samlet behov for / ønske om 34 flere årsverk for tannleger med dobbeltkompetanse enn det som var ansatt i 2020. Det er anslått en reduksjon på 4 årsverk på grunn av alderspensjonering innen 2025. Til sammen 8 (2 + 6) ansatte tannleger kan forventes å oppnå dobbeltkompetanse i separate løp innen 2025. Selv om kompetansesentrene lykkes med å rekruttere alle disse 8 i fulle stillinger, vil kompetansesentrene fremdeles mangle 30 årsverk for dobbeltkompetente tannleger i 2025 i henhold til anslått behov/ønske.

Disse beregningene viser udekket behov for dobbeltkompetente tannleger i 2025, uten å ta hensyn til mulig rekruttering fra integrert DKO innen 2025.

Resultater spørreundersøkelse til universitetene 2021

Spørreskjema ble sendt til UiO, UiB og UiT.

Instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved UiT, Mohammed Al-Haroni, ga tilbakemelding om at denne evalueringen for dem var lite aktuell, ettersom UiT har hatt svært få kandidater og ingen som så langt har fullført.

Svar fra UiB er mottatt fra instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi, Asgeir Bårdsen.

Svar fra UiO er mottatt fra dekan ved Det odontologiske fakultet, Tiril Willumsen.

Organisering av integrert DKO

Det er krevende å organisere parallelle løp, og i noen tilfeller har det ikke vært mulig, slik at en har vært nødt til å dele opp løpene.

Det at kandidatene er både studenter og ansatte, betyr at en må forholde seg til både studieforskriften og arbeidsmiljøloven, og det setter store krav til kommunikasjon mellom HR-avdeling og studieseksjon. Dette har i noen tilfeller vanskeliggjort oppfølging av studieprogresjon.

Det har også vært en utfordring at studentenes motivasjon for å gjennomføre begge løp har variert. Spesialistutdanningsløpene er krevende, og ph.d.-utdanningen kan da lett bli nedprioritert i en travel studiehverdag.

UiB mener de tross utfordringene i stor grad har lyktes med å tilby integrerte løp, mens UiO vurderer at de bare til en viss grad har lyktes.

Bedre regelverk for den integrerte utdanningen og tydelig mandat til dobbeltkompetansekomitéen etterlyses[1].

Kandidatenes studiesituasjon og vilkår, og forklaringer på at det har vært få søkere til studiet

Fra universitetenes synspunkt er lønn under spesialistutdanning en klar fordel for kandidatene med det integrerte løpet. UiB vurderer imidlertid lønnsnivået for dobbeltkompetansekandidatene som lavt, og mener høyere lønn kunne fått flere tannleger til å søke seg til studiet.

Arbeidsmengden på studiet er meget stor, og det kan ha virket avskrekkende på potensielle søkere.

Problemene med organisering av parallelle løp medfører ulemper for noen av kandidatene.

Manglende forutsigbarhet når det gjelder muligheter for stillinger innen akademia virker også negativt, og bedring på dette området kunne økt søkning til studiet.

Få tannleger er i utgangspunktet interessert i dobbeltkompetanse. Rekruttering fra dem som allerede har startet ett av utdanningsløpene, vil bidra til å sikre at de som tas opp er godt kvalifiserte og motiverte.

Tilskuddsordningen

Det ene universitetet mener tilskuddsordningen fungerer bra, det andre universitetet mener søknads- og rapporteringsverktøy burde forenkles.

Effektene av integrert DKO på rekruttering til stillinger ved universitetene og veien videre

Universitetene rapporterer at rekrutteringssituasjonen for stillinger som krever dobbeltkompetanse i odontologi er vanskelig / stadig vanskeligere.

Det er allerede rekruttert fra integrert DKO til akademiske stillinger, og universitetene har forventninger om å kunne rekruttere flere kandidater etter hvert som de fullfører studiet.

Integrert DKO vurderes som en gunstig ordning for rekruttering til vitenskapelige stillinger, og universitetene forsøker å knytte til seg gode kandidater − innenfor det handlingsrommet de har.

Postdoktorstillinger er for noen få en løsning i påvente av fast stilling. Generelt blir imidlertid mangel på relevante stillinger og lønn som ikke er konkurransedyktig pekt på som hovedårsaker til at en del tannleger ikke anvender dobbeltkompetansen etter avsluttet utdanningsløp.

Flere rekrutteringsstillinger, som kunne gitt større forutsigbarhet, ville gjort det lettere å rekruttere. Slik det er nå, har ofte aktuelle kandidater etablert seg i andre stillinger før universitetene kan tilby stillinger. 

Forslag til alternative tiltak

Dersom denne ordningen ikke videreføres, bør en satse på lønnede stillinger i spesialistutdanningen – før eller etter ph.d.-utdanning, og stimulere dem som er i ett av løpene, til å søke.

Resultater spørreundersøkelse blant kandidatene

En Questback spørreundersøkelse ble sendt på e-post til alle 41 tannleger som har begynt på integrert DKO siden starten i 2010. 30 av dem svarte, det gir en svarprosent på 73,2.

Kandidatenes motivasjon og bakgrunn. Hva kunne motivert flere til å søke?

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 2.

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 4.

En av kandidatene som har svart at hen hadde begynt på spesialistutdanning, hadde også begynt på ph.d.-utdanning, men hadde ikke mulighet for å krysse av for begge. I realiteten hadde derfor 15 (50 %) begynt på ph.d.-utdanning før de søkte integrert DKO.

De fleste hadde klinisk erfaring fra flere sektorer, 5 bare fra privat og 3 bare fra offentlig tannhelsetjeneste.

De hadde i gjennomsnitt ca. 5 års klinisk erfaring før de søkte integrert DKO. Det varierte fra 1,5 til 13 år.

25 (83,3 %) hadde tannlegeutdanning fra norsk universitet, og 27 (90 %) bodde i Oslo/Bergen/Tromsø eller i dagpendleravstand til en av disse byene på det tidspunktet de søkte integrert DKO.

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 12.

Gjennomføring og fremdrift i utdanningsløpet

Av de 3 (10 %) som ikke har fullført, har 1 fullført ph.d.-utdanningen og 2 har fullført spesialistutdanningen. På spørsmål om hvorfor de har avsluttet uten å fullføre, oppgir 1 personlige grunner, 2 svarer "annet".

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 34.

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 17.

Av de 27 som har fullført eller fortsatt er under utdanning, svarer 17 (63 %) at de har fullført eller vil fullføre på normert tid (opprinnelig forkortet løp 5,5 / 7,5 år, nå 6/8 år).

De aller fleste oppgir flere grunner til forsinkelser. 8 av 10 oppgir forhold knyttet til ph.d.-utdanningen som grunn, men bare 1 oppgir det som eneste grunn.

Kandidatenes vurderinger av studiet og forslag til endringer

Integrering

Lønn

18 (60 %) synes lønnsnivået som dobbeltkompetansekandidatene blir tilbudt under studiet, er for lavt, mens 9 (30 %) mener det er på riktig nivå. 3 (10 %) ønsker ikke å svare.

Ville de valgt dette igjen?

16 (53,3 %) svarer at de ville valgt DKO igjen, 5 (16,7 %) at de ikke ville gjort det, mens 9 (30 %) er usikre. Av de 16 som ville valgt det igjen, ville 14 (87,5 %) valgt integrert løp igjen, mens 2 er usikre.

Kandidatenes meninger om fordeler og ulemper med et integrert løp

27 har svart på spørsmål om dette. Her nevnes noen få punkter. Se alle svarene i vedlegg 4, pkt. 20.

Fordeler:

• Lønn under spesialistutdanning
• Arbeidet med ph.d.-en kan strekkes over lengre tid
• Fine muligheter til å integrere praksis og teori. Forskningen bidrar til bedre innsikt i kliniske utfordringer. Ph.d. ga mer dybdekunnskap i spesialistutdanningen. Bedre kliniker av å ha forskerkompetanse – og omvendt. 

Ulemper:

• Veldig krevende utdanningsløp med langvarig meget høyt arbeidspress
• På noen fagområder er integrering problematisk fordi det ikke er mulig å strekke spesialistutdanningen ut i tid
• Stiller store krav til kommunikasjon mellom ph.d.-veiledere og spesialiseringsveiledere

Kandidatenes forslag til endringer som etter deres mening ville forbedret integrert DKO

26 har svart på spørsmål om dette. Her nevnes noen stikkord. Se alle svarene i vedlegg 4, pkt. 21.

• Bedre integrering
• Mer separate løp
• Større fleksibilitet
• Bedre struktur
• Tettere oppfølging av den enkelte kandidat
• Bedre kommunikasjon og samarbeid mellom de ansvarlige for de to løpene
• Bedre planlegging - særlig av ph.d.
• Økt lønn under studiet
• Normert tid økt med et halvt år
• Avvikling av ordningen – i alle fall for noen av fagområdene

Nåvætende og ønsket framtidig arbeidssted

Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 26.

Dette spørsmålet fikk både de som hadde fullført og de som kun manglet disputas, dvs. 17 personer. De fleste har flere arbeidssteder. 8 (5 av dem har fullført) arbeider på universitet, 4 (3 av dem har fullført) på regionalt odontologisk kompetansesenter, 2 av dem begge steder. 12 arbeider i privat praksis, 5 av dem bare der. 2 arbeider i offentlig tannhelsetjeneste, 1 av dem bare der.

4 (30,8 %) av dem som har fullført har en eller flere stillinger der det kreves dobbeltkompetanse. I tillegg har 1 tidligere hatt slik stilling.

1 har krysset for begge de to første alternativene – derfor 10 svar.

De to som ikke har søkt stillinger som krever dobbeltkompetanse, svarer "annet" på spørsmål om årsaker til det. Kommentarer under "annet" kan ses i vedlegg 4, pkt. 30.

Alle som fortsatt er under utdanning, også de som har levert avhandlingen og venter på å disputere, har fått dette spørsmålet, til sammen 14. Nesten alle har krysset for flere ønsker. 12 av 14 ønsker å jobbe på universitet, bare 3 på regionalt odontologisk kompetansesenter. Kun 1 har privatpraksis som eneste ønske.

Andre kommentarer fra kandidatene

12 har kommentert. Her nevnes noen momenter. Se alle svarene i vedlegg 4, pkt. 35.

• Forslag om lønnsøkning for hvert fullførte år av utdanningsløpet
• Utsikten til framtidig relevant stilling er usikker, og lønnen er lav i forhold til kompetanse og arbeidskrav
• Universitetene bør drive mer aktiv rekruttering og knytte til seg kandidater før de gjør andre yrkesvalg, binding til stillinger etter studiet burde vært mulig
• Takknemlig for mulighetene studiet har gitt

[1] Koordineringskomitéens mandat