Status og utvikling på målområdet
Endringer i den demografiske utviklingen med større andel eldre og lavere andel yrkesaktive, påvirker helsetjenestene. Framskrivinger viser at gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten vil fortsette å øke. Mangel på kompetent personell, høyt sykefravær og turnover utfordrer helsetjenestenes bærekraft sammen med forventningsgapet til hva tjenestene skal kunne tilby og uønsket variasjon i tjenestene, blant annet i bruken av teknologi.
God helse i befolkningen er en forutsetning både for et bærekraftig helsevesen og et bærekraftig samfunn. Å forebygge sykdom er derfor helt nødvendig. Befolkningens helse påvirkes av mange faktorer som ligger utenfor helsetjenesten. Både oppvekst og utdanning, men også nærmiljø, arbeid og inntekt påvirker befolkningens levevaner og helse. I de siste årene har både de økonomiske forskjellene og de sosiale helseforskjellene økt.
I tillegg vil klima- og miljøkrisen påvirker vår handlingsevne gjennom økte kostnader til både forebygging og reparasjon av naturødeleggelser og infrastruktur, økt migrasjon, nye sykdommer og kanskje flere personskader forårsaket av klimaendringer.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Hvordan Helsedirektoratet gjennom sine virkemidler og aktiviteter bidrar til at helsetjenestene planlegger helhetlig og langsiktig for en bærekraftig utvikling.
Helsedirektoratet har bidratt til måloppnåelse gjennom kunnskapsutvikling om sunn aldring og aldersvennlig samfunnsutvikling, avslutningsarbeidet med Leve-hele-livet-reformen og forberedelsene til Bo trygt hjemme-reformen. I tillegg har direktoratet arbeidet med bevisstgjøring rundt aldring, digital kompetanse og helsekompetanse i befolkningen samt nettverksbygging mot kommuner og ulike sektorer i samfunnet. For å nå målet bidrar vi med å forebygge sykdom gjennom folkehelsetiltak og forebygging og helsefremming i helsesektoren. Tiltakene retter seg mot både befolkningen, kommunene og tjenestene. Vi benytter forskjellige virkemidler og tiltaksom bidrar til personell- og kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av planleggingskompetanse i kommunene. Det gis støtte til både kommunene og spesialisthelsetjenesten for å ta i bruk og utvikle teknologi, samt bistand og tilrettelegging for samhandling og samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten (helsefellesskapene).
Vurderingskriterier 2: Hvordan Helsedirektoratet støtter helsetjenestene i evaluering av klimagassutslipp og utvikling mot et bærekraftig lavutslippssamfunn.
Spesialisthelsetjenesten har siden 2019 laget egne klimagassregnskap som dekker direkte energirelaterte utslipp.
Nøkkeltall 1: Forebyggende friskliv-tjenester, læring- og mestringssentre og utviklingssentraler
I 2022 hadde 62 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentral mot 65 prosent i 2021. 86 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral i 2022. Foreløpige tall for 2023 kommer i mars og endelige tall i juni 2024.
Nøkkeltall 2: Klimagassutslipp fra helsesektoren:
Spesialisthelsetjenestens årlige rapport for samfunnsansvar viser at sum for tonn CO2-utslipp (tonn utslipp minus kjøp av gjenvinningskraft) var 311 131 i 2022, med fordeling som vist i Figur 3‑3 Utslipp fra spesialisthelsetjeneste.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Helsedirektoratet tilrettelegger rammene for helsetjenestene og understøtter tjenestene gjennom finansielle, juridiske, normerende og pedagogiske virkemidler. Nedenfor vil vi presentere noen tiltak som Helsedirektoratet har ansvar for og som skal bidra til å møte de demografiske og helsemessige utfordringene samfunnet står overfor:
Kompetanseløftet – fokus på personellutvikling, planlegging og organisasjonsutvikling i kommunene
Kompetanseløft 2025 (K2025) skal bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Tiltakene omfatter fire områder: omsorgstjenester, primærhelsetjeneste, tannhelsetjenester og psykisk helse, rus og vold. Tiltakene er fordelt i fire strategiområder innenfor hvert område:
- Rekruttere, beholde og utvikle personell
- Brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid
- Kommunal sektor som forskningsaktør, fagutviklings- og opplæringsarena
- Ledelse, samhandling og planlegging
I 2023 ble K2025 Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten iverksatt. Planen vektlegger regionalt og kommunalt samarbeid for fagutvikling og kompetanseheving. Det er blant annet realisert etablering av en regional koordinatorfunksjon hos Statsforvalter som fortsetter i 2024.
I 2023 ble Tørn utvidet til et program for hele helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet leder programstyret for Tørn-programmet, som ble konstituert høsten 2023 med KS og RHF-ene.
I en tid med mangel på personell, er det behov for mer innsats for å sikre at tjenestene kan nyttiggjøre seg verdifulle erfaringer og kompetanse også blant eldre arbeidstakere. Som et ledd i oppfølging av strategien for et aldersvennlig samfunn, ble Oslo Economics gitt i oppdrag å skrive en rapport om seniorpersonells motivasjonsfaktorer for å fortsette i arbeid. Det ble arrangert et frokostseminar i samarbeid med SSP der også Helsepersonellkommisjonens rapport ble presentert (Se mer omtale under mål 10).
Samhandling og koordinering - Helsefellesskap
For å styrke bærekraften i tjenestene må vi utnytte ressursene best mulig, og dette krever god samhandling mellom aktørene. Helsefellesskapene er etablert som en arena for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å utvikle tjenestene mer sammen. Helsedirektoratet understøtter helsefellesskapene og utviklingen av tjenester og pasientforløp for de prioriterte pasientgruppene gjennom bruk av våre virkemidler (Se mer omtale under mål 5).
Velferdsteknologi og digitalisering
Å legge til rette for bruk av velferdsteknologi og digitale løsninger kan bidra til økt bærekraft. Velferdsteknologi og digitale løsninger kan hjelpe mennesker med å leve selvstendig og aktivt lenger. Dette kan redusere behovet for omsorg og støtte fra andre og gi mer effektiv bruk av ressurser og mindre belastning på helse- og omsorgssektoren. Digitale løsninger kan også bidra til å spare tid og utgifter for helse- og omsorgstjenestene og dermed mer effektiv ressursbruk. Når helse- og omsorgstjenester i større grad blir gitt hjemme hos brukerne ved hjelp av digitale hjelpemidler, vil transportbehovet bli mindre og vi får mindre behov for store institusjonslokaler. På den måten blir det også mindre klimautslipp.
I spesialisthelsetjenestene er det et mål at 15 prosent av konsultasjonene skal være digitale. Dette reduserer reisekostnader og reisevei og kan gi positive klimaeffekter.
I 2023 har vi fortsatt arbeidet med implementering av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, og å analysere utviklingen på området. Rapporten "Omsorg 2022 – årsrapport: Velferdsteknologi i omsorgstjenesten" gir en analyse av utviklingen i bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Helsedirektoratet har også deltatt i nordisk samarbeid på velferdsteknologiområdet, blant annet gjennom prosjektet Integrated healthcare and care through distance spanning solutions. Gjennom dette arbeidet er vi også blitt gjort kjent med finsk forskning (utført av LUT University og Finnish Environment Institute) som dokumenterer reduksjon i CO2 ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, samt hvilke betingelser som må være til stede for at disse gevinstene skal kunne realiseres. (Se mer omtale under mål 6.)
Finansiering
Omlegging av helsetjenestene til f.eks. økt bruk av teknologi og digitale tjenester samt annen kunnskapsutvikling, forutsetter finansieringsordninger som støtter opp om dette. I rapporten Utvikling av finansieringssystemene for bedre å understøtte sammenhengen i tjenestene har Helsedirektoratet skissert mulige grep i for valg av finansieringssystem og betalingsordninger. I rapporten vurderes også hvordan finansieringsordningene kan synkroniseres bedre og betydningen av økt digitalisering. Helsedirektoratet har jobbet videre med finansieringsløsninger som understøtter samhandling og digitalisering, herunder leveransen av oppdrag 81 (Finansierings for å understøtte sammenhengende tjenester) i tildelingsbrev for 2023.
Helsedirektoratet administrere også tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner m.fl. kan søke på for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen – spesielt blant eldre. (Se mer omtale under mål 11.)
Prioritering
Prioritering av helsetjenester både i kommuner og spesialisthelsetjenesten er viktig for å fremme en mer bærekraftig utvikling i Helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene bør ses i sammenheng med forebygging- og folkehelsetiltak. For å gjøre det lettere for kommunene å prioritere helse- og omsorgstjenester har det i 2023 pågått et arbeid med en Nasjonal veileder for prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Veilederen er planlagt ferdigstilt i 2024. Veilederen skal være til hjelp for etterlevelsen av verdigrunnlaget til helse- og omsorgstjenesten, arbeidet med å nå folkehelsemålene og utviklingen av bærekraftige tjenester samtidig som prioriteringer må gjøres. I løpet av 2023 er det arrangert flere møter med kommuner om prioriteringer. (Se mer omtale under Mål 4)
Forebygging og helsefremming
Forebygging og helsefremming kan bidra til mer bærekraftig utnyttelse av ressursene og mindre behov for helsetjenester for hele befolkningen. Mindre bruk av helsetjenester vil også medføre mindre utslipp av klimagasser og redusert avfall fra helsetjenesten. I 2023 startet arbeidet med å oppdatere en rapport som synliggjør velferdsgevinst av fysisk aktivitet. Rapporten lanseres i 2024.
Kommunikasjonssatsingen LEV har pågått gjennom hele 2023 for å bidra til sunnere levevaner og styrke den psykiske helsa. LEV henvender seg til hele befolkningen selv om hovedmålgruppen er "de i aldersgruppa 35 til 60 år, som kjenner livet på kroppen". LEV gir inspirerende råd og digitale verktøy for å hjelpe folk i gang, og skal fungere uavhengig av helsekompetanse og digitale ferdigheter. Webapplikasjonen Smart mosjon i arbeidslivet er i tillegg oppdatert og det er gjort endringer i systemet for lettere pålogging. E-kursene om fallforebyggende trening (BASIS) er oppdatert. Det ble gjennomført over 1000 kurs i 2023, og det er i alt fullført drøyt 5250 kurs. Ny modul rettet mot hjemmetjenesten lanseres i 2024. Det er opprettet et nordisk nettverk for fysisk aktivitet som koordineres av Nordens velferdssenter.
Helsefremming og forebygging skjer primært utenfor helsetjenestene, men også helsetjenestene driver viktig forebyggingsarbeid. Et viktig helsefremmende tiltak i kommunehelsetjenesten er frisklivsentralene. Av nøkkeltallene framgår det at ved inngangen til 2023 hadde 62 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentraler. 86 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Det pågår nå et arbeid for å se på hvordan man skal kunne gjøre lærings- og mestringstilbud i både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten bedre kjent blant pasienter, pårørende og ansatte i helsetjenesten og hvordan frisklivs-, lærings- og mestringstilbud kan bli bedre integrert i et helhetlige forløp. Grunnlagsmateriale om dette inngår i departementets arbeid med ny helse- og samhandlingsplan. Arbeidet er også en del av direktoratets arbeid med strategien for økt helsekompetanse i befolkningen.
I et pilotprosjekt i Vestre Viken (2020-23) har Helsedirektoratet finansiert legemidler til røykeslutt i kombinasjon med gratis veiledning/kurs på frisklivssentralene i kommunene. Tilbudet oppfattes som motiverende, støttende og ikke-dømmende og har hatt stor oppslutning. Evaluering fra FHI viser at rundt 30 prosent av deltakerne var røykfrie seks måneder etter avsluttet deltakelse i pilotprosjektet (fhi.no)
I oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet reviderer, forenkler og digitaliserer Helsedirektoratet Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten. Prosjekts nettside gir mer informasjon om prosjektet.
Helsedirektoratet startet i 2023 arbeidet med å revidere de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og voksne. Rådene forventes ferdigstilt i 2024/25. I tillegg følger Helsedirektoratet opp tiltak i Nasjonal ernæringsstrategi for eldre 2021-2023 og har levert en utredning om tiltak for å styrke den matfaglige kompetansen og økt bruk av matverter i sykehjem. Erfaringer fra kommuner viser positive resultater med bruk av matverter. (Se omtale under Mål 2 og Mål 4.)
Arbeid for mer aldersvennlig samfunn – Leve hele livet og Bo trygt hjemme
For å være mer forberedt på den demografiske utviklingen har direktoratet siden 2016 bidratt til kunnskapsutvikling på mange områder for å utvikle et aldersvennlig samfunn. Satsingen har fortsatt i 2023, bl.a. med utvikling av indikatorer for aktiv og sunn aldring og aldersvennlig samfunn som er sett i sammenheng med indikatorutvikling for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. NIBR og NMBU har gjennomført en undersøkelse for oss om hvordan ulike sektorer samarbeider på tvers, både på kommunalt og nasjonalt nivå om aldersvennlig samfunn og gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer. Vi fikk også SSB til å gjennomføre en analyse av eldres representativitet i web-undersøkelser med utgangspunkt i den årlige Livskvalitetsundersøkelsen. Den viser at representativiteten til eldre 80 år + er lav i slike undersøkelser. I forbindelse med lansering av Oslo Economics rapport om motivasjonsfaktorer for seniorpersonell, ble det arrangert et frokostseminar i samarbeid med SSP.
Senter for et aldersvennlig Norge har særlig jobbet med å videreutvikle partnerskapet med frivilligheten, næringslivet og forskningen, som sammen har gjennomført aktiviteter for å skape aldersvennlige lokalsamfunn. Senteret har ansvar for kampanjen Planlegg litt – som har oppfordret kommende eldre til å tenke over hvordan og hvor de vil leve som gamle. Arbeidet med nettverket av aldersvennlige kommuner er videreført i 2023 gjennom rådgivning, webinar og konferanser. Ved utgangen 2023 deltok 217 kommuner i nettverket. Senter for et aldersvennlig Norge er også sekretariat for det regjeringsoppnevnte Rådet for et aldersvennlig Norge.
Leve hele livet-reformen ble avsluttet ved utgangen av 2023. Målet med reformen har vært å bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.
Rapporteringer underveis viser et høyt aktivitetsnivå i kommunene. Mer enn 300 av totalt 356 kommuner hadde vedtatt reformen politisk ved utgangen av 2022. Mange har ikke hatt reformen som en særsatsing, men intensjonene med reformen er ivaretatt i planstrategi og samfunnsplaner. Kommunene selv har beveget reformen i en stadig mer tverrsektoriell retning, med større fokus på demografi, aldersbæreevne og sosial bærekraft. Systematikk og bred involvering har fått økende oppmerksomhet i kommunene og dette oppgis også som en av suksessfaktorene lokalt. Temaet aldersvennlig samfunn har fått økende oppmerksomhet.
I løpet av februar 2024 vil det foreligge en evalueringsrapport for hele reformperioden fra OsloMet.
Den nye eldrereformen Bo trygt hjemme starter opp i 2024. Hovedmålene er å bidra til at eldre kan bo hjemme så lenge de kan og vil, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre er målet å sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene og gjennom dette bidra til at alle som trenger det får tilgang til gode og trygge tjenester.
Reformarbeidet skal ses i sammenheng med øvrige, nasjonale satsinger og ha en helhetlig tilnærming til demografi- og bærekraftsutfordringene. Samfunnsperspektivet skal tydeliggjøres fra start og det legges opp til en tverrfaglig og tverrsektoriell organisering på nasjonalt nivå. Mye handler om videreføring av alt det gode arbeidet som er gjort gjennom Leve hele livet og andre satsinger, styrking på en del områder og noen nye tiltak og virkemidler, særlig på boligområdet.
Oppfølging av COP-26 - Klima- miljø og helsearbeid
Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å kartlegge klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren, som ledd i oppfølgingen av COP26 helseprogram. Første utkast til veikart ble levert til HOD før utgangen av 2023. I løpet av våren 2024 vil det bli publisert et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig, lavutslipps helsetjeneste. Veikartet er utformet i tett samarbeid med både spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt flere fagmiljøer i Helsedirektoratet.
Spesialisthelsetjenesten har siden 2019 laget egne klimagassregnskap som dekker direkte og energirelaterte utslipp. Utslipp som skyldes innkjøp og anskaffelser – såkalte indirekte utslipp – inngår ikke i dette regnskapet. Klimaregnskapene presenteres i en årlig rapport; Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2022
Måloppnåelse
For å utvikle helsetjenestene i mer bærekraftig retning som fortsatt kan gi likeverdige tjenester av høy kvalitet, er det behov for helhetlig og langsiktig planlegging både i kommunene og helseforetakene. Det er også viktig at begge tjenestene har forståelse for hverandres behov og klarer å ivareta pasientenes behov gjennom god dialog og felles planlegging og samhandling.
Det er behov for å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde helsepersonell. Det er fortsatt en jevn vekst i antall årsverk og sysselsatte, men utviklingen med flere eldre og flere pleietrengende i befolkningen krever at man også må intensivere omleggingen mot å jobbe på nye måter og mer forebyggende. Mangel på kompetent personell kan true pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene. I en tid med mangel på personell er det et klart behov for mer innsats for å ivareta helsepersonellet og forhindre tidlig frafall pga. sykdom for på den måten å sikre at tjenestene kan nyttiggjøre seg verdifulle erfaringer og kompetanse også blant eldre arbeidstakere.
Bruken av velferdsteknologi har økt, men det er fortsatt et stort potensial for økt implementering av velferdsteknologi i kommunene. I denne sammenheng er det også viktig å sørge for god fiberdekning. Også for spesialisthelsetjenesten viser tallene at bruken av teknologi fremdeles er relativt lavt, og at potensialet for økning antas å være stort.
Av Nøkkeltallet for Klima framgår det at utslippene i Spesialisthelsetjenesten gikk ned i 2022 fra 330 199, 10 til 311 131,00 tonn CO2-utslpp. Dette er en positiv utvikling, men langt fra mål.
Av Nøkkeltall for Frisklivsentraler ser vi en liten nedgang på andel kommuner med Frisklivtilbud i 2022 fra 65 til 62 prosent. Dette kan innebære en negativ trend og det blir derfor viktig å følge med på utviklingen framover.
De største sykdomsgruppene med høy dødelighet og tap av friske leveår er kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske respiratoriske lungesykdommer (KOLS) og diabetes. I tillegg er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap. Vi har hatt en samlet nedgang i dødsfall pga. ikke-smittsomme sykdommer på 15 prosent i perioden 2015 til 2022, men andelen personer med overvekt og fedme har fortsatt å øke. Andelen voksne personer med fedme er nå 20-25 prosent. Denne økningen innebærer en betydelig økt risiko for flere andre sykdommer, som flere kreftformer og diabetes type 2.
Tobakk, alkohol, kosthold og manglende fysisk aktivitet har betydning både for utvikling og behandling av kreft, hjerte- og karsykdom, kols og diabetes, men også andre sykdomsgrupper som bl.a. demens og andre nevrologiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelse. Her kan Frisklivsentralene og kampanjer som LEV spille en viktig rolle sammen med andre forebyggende tiltak. LEV når bredt ut og får gode tilbakemeldinger. Den årlige målingen viser likevel at befolkningen har noe dårligere levevaner i 2023 sammenlignet med 2022. Prisvekst og dyrtid ser ut til å ha blitt en større barriere for å få til vaneendring enn det tidligere har vært. Over halvparten svarer at sunnere valg må bli billigere for at de skal kunne få vaner de er fornøyde med, en økning fra 39 prosent i 2022. Det er også en økt andel som mener at sunne valg må bli mer tilgjengelig.
Vi har i dag langt mer kunnskap om både aldring og demografiutvikling, gode forebyggingstiltak og hva som er nødvendig for å få til en mer bærekraftig utvikling innen helse- og omsorgssektoren og for samfunnet som helhet. Mindre bruk av helsetjenester vil også medføre mindre utslipp av klimagasser og redusere avfall fra helsetjenesten. Satsingen på forebygging og helsefremming må intensiveres, både i helsetjenestene og i samfunnet som helhet. For å oppnå reelle forbedringer må politiske prioriteringer, interesser og ressurser i forskjellige sektorer trekke i samme retning.