Status og utvikling på målområdet
I 2023 ble det lagt fram utredninger både fra totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen og korona-utvalget. Disse utredningene bekreftet samlet at vi står overfor et svært sammensatt og varig skjerpet utfordringsbilde for helse- og omsorgsberedskapen. Sikkerhetspolitiske forhold og internasjonale humanitære behov har fått stor oppmerksomhet, særlig grunnet Russlands angrepskrig mot Ukraina og utviklingen i Palestina/Israel-konflikten.
Krigen i Ukraina og den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen har medført behov for å mobilisere og omstille kapasiteter. Dette er blant annet gjort for å understøtte behov for helsetjenester til ankommende flyktninger fra Ukraina, bidra til medisinsk evakuering og behandling av syke og sårede fra Ukraina, samt koordinere og behandle de mange bistandsanmodningene som kommer fra ukrainsk helsesektor. Situasjonen har samtidig understreket betydningen av at den nasjonale helseberedskapen møter hele spekteret av aktuelle og sammensatte krisescenarier, der sivil-militært samarbeid og tverrsektoriell koordinering er viktige elementer.
I takt med økende digitalisering av helse- og omsorgssektoren vil digital sikkerhet og beredskap som setter sektoren i stand til å håndtere alvorlige IKT-hendelser også kreve økt oppmerksomhet. Forsyningssikkerhet er et annet risikoområde som fortsatt må gis høy vekt, ikke minst på grunn av usikkerhetene i både Midtøsten og Sør-Øst-Asia.
Koronaforskriften og sykdommens status som allmennfarlig ble avviklet i 2023 og det ble gjennom satt en foreløpig sluttstrek for krisehåndtering av koronasmitte. Korona, andre virus og resistente bakterier mv., vil fortsatt være en betydelig utfordring for helsetjenesten i årene fremover.
Norsk helsetjeneste må forberede seg på hendelser i hele krisespekteret fram mot 2040. Dette vil kreve innsats nasjonalt og samtidig videreutvikling av nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid.
Styringsindikatorer
Vurderingskriterier 1: Oppdatert og tilgjengeliggjort kunnskap om risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren, status for beredskapstiltak og -virkemidler i helse- og omsorgssektoren og status for forebyggende sikkerhetstiltak
Helsedirektoratet har bidratt med fakta og vurderinger til de offentlige utredningene fra totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen, med analyser og råd til Helse- og omsorgsdepartementet sitt arbeid med helseberedskapsmeldingen samt helsepersonellutvalgets utredning. Etter at departementet la fram sin stortingsmelding om helseberedskap, har direktoratet begynt å forberede seg på endringer i roller og ansvar, inklusive organisatoriske endringer der ny avdeling for helsepersonell og avdeling for beredskap er i divisjonen for kommunale helsetjenester.
Helsedirektoratets forsterkede ansvar for å støtte kommunene også innen beredskap, er således søkt ivaretatt i omstillingsprosessen knyttet til departementets beslutninger lagt fram i revidert nasjonalbudsjett 2023.
Ved å være tett på i det sikkerhetspolitiske landskapet med krig i Europa, globalisering og sårbare forsyningskjeder, klimaendringer, teknologisk utvikling, demografiske endringer og urbanisering høster direktoratet viktig praktisk erfaring for arbeidet med helseberedskap.
Gjennom vårt eget evalueringsprogram med et bredt helse- og samfunnsperspektiv har vi samlet innsikt og erfaringer fra aktører som har håndtert covid-19-pandemien og andre helserelaterte hendelser de siste 20 årene. Programmet har blant annet levert underlag til nasjonale utredninger og stortingsmeldinger.
Direktoratet fremhever betydningen av å bygge et bredt og helhetlig monitorerings- og analysesystem som sammenstiller informasjon om kapabilitet, kapasitet, aktivitet og kvalitet for både tjenesteutvikling, beredskap og krisehåndtering i sektoren, etter modell fra flere europeiske land (Health systems performance assessments, HSPA). Arbeidet startet sommeren 2023, som en del av direktoratets tydeliggjorte myndighetsrolle og forsterkede følge med-rolle, og har fått et tydeligere beredskapsformål etter fremleggelse av Helseberedskapsmeldingen hvor direktoratet pekes på som leder av tre beredskapsutvalg. Det siktes mot løpende sanntids datainnhenting, sammenstilling, analyse og tilgjengeliggjøring.
Innretningen til dette helhetlige, felles analysesystem (FASY) er å etablere "én vei inn" til utvalgte analyser og indikatorer som viser status for oppnåelse av helsepolitiske mål. FASY skal bygge på både egne og andre aktørers analysesystem og være en overbygging over et distribuert nasjonalt analysesystem i direktoratet selv, i FHI, RHF-ene, SSB, SKDE m.fl.
Helsedirektoratet har det operative ansvaret for Norges deltagelse i EU sitt fjerde helseprogram, EU4Health, og har i 2023 støttet opp om Norges arbeid for å bli medlem av EUs helseunion der helseberedskap er helt sentralt. Helsedirektoratet deltar også i flere myndighetssamarbeid, for å sikre at vi er godt knyttet til EU sitt arbeid med systemer for overvåking og deling av helsedata. Kriteriet er ivaretatt.
Fremover blir det svært viktig å sikre en helhetlig tilgang til kunnskapsgrunnlaget, og fortsatt oppfølging av internasjonalt samarbeid for å styrke den nasjonale beredskapen og sikkerheten i krevende tider.
Vurderingskriterier 2: Robuste, koordinerte og forberedte systemer
Den nasjonale helse- og omsorgsberedskapen ble utfordret gjennom tre år med pandemi og viste seg å være gjennomgående god. Det er relevante og gode lover, planverk og systemer. Det er allikevel behov for å videreutvikle helseberedskapen for andre komplekse og krevende krisescenarier, inkludert for sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette er også påpekt i studier fra Forsvarets forskningsinstitutt, forsvars- og totalberedskapskommisjonene og til sist i helseberedskapsmeldingen.
Vi ønsker å fremheve det sivil-militære samarbeidet om medisinsk evakuering og oppfølging av syke og sårede fra Ukraina. I tillegg har helsesektoren støttet Utenriksdepartementet under evakuering av norske borgere fra Gaza.
Direktoratet har deltatt i planleggingen og gjennomføringen av øvelsen GRAM23, samt planleggingen av øvelse Nordic Response 24. Øvelsene vil brukes til å teste og øve direktoratets og sektorens rolle i Totalforsvarskonseptet, og brukes til å trene og øve elementer i sivil- militær krisehåndtering. Kriteriet er ivaretatt.
Fremover er det behov for å videreutvikle et helhetlig planverk som dekker hele bredden av alvorlige kriser og katastrofer, inkludert CBRNE-hendelser og krig, som regelmessig øves. Det anses også som sentralt å styrke arbeidet med håndtering av alvorlige digitale trusler.
Vurderingskriterier 3: Robust tilgang til kompetanse, innsatsfaktorer og infrastruktur
Tilgangen til personell er både før, under og etter pandemien avdekket som et område med flere utfordringer og behov for styrking. Direktoratet har nylig besvart oppdrag om hvordan nasjonalt personellregister kan utformes. Direktoratet deltar også i et myndighetssamarbeid om dette gjennom EU4Health (JA Heroes).
Det er viktig å vektlegge tilstrekkelig nasjonal selvforsyning av legemidler, utstyr og personell. Arbeidet med forsyningssikkerhet må samtidig ses i en bredere regional og internasjonal kontekst, og derfor er det sentralt å bidra aktivt inn i prosesser for å styrke den nordiske og europeiske koordineringen av forsyningssikkerheten. Kriteriet er ivaretatt.
Direktoratet har fremmet anbefalinger til styrket beredskap for både legemidler og smittevernutstyr. Direktoratet har forsterket innsatsen innen europeisk og nordisk helseberedskapssamarbeid.
Vurderingskriterier 4: Direktoratets egenberedskap og interne sikkerhet for uønskede hendelser som berører sektoren
Gjennom 2023 har direktoratet utviklet en metode for gjennomføring av verdivurdering. Direktoratet vil i sitt videre arbeid legge de identifiserte verdiene med tilhørende støttefunksjoner til grunn for det systematiske sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Det er gjennomført flere sikkerhetstester av IKT-tjenester og infrastruktur. Direktoratets primære driftsleverandør, Norsk helsenett, har økt sitt aktivitetsnivå, og gjennomførte i samarbeid med direktoratet flere aktiviteter for å sikre motstandsdyktigheten i IKT-systemene.
Direktoratets eget beredskapsplanverk er gjennomgått og revidert i 2023, og tilpasset sammenslåingen med Direktoratet for e-helse. Det er gjennomført opplæring og mindre øvelser for ledelsen. Prosess med intern gjennomgang og læring etter tre år med krisehåndtering er gjennomført, og dokumentert med en rapport. Oppfølging av læringen innarbeides nå i Helsedirektoratets kompetanseutviklingsprogram. Kriteriet anses ivaretatt.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Helsedirektoratet forvalter viktige samfunnsfunksjoner og skal ivareta oppgaver innenfor den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Direktoratet har også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet. I samarbeid med mange andre virksomheter i og utenfor helse- og omsorgssektoren, nasjonalt og internasjonalt, har Helsedirektoratet i 2023 aktivt fulgt opp krevende utfordringer som:
- Følgekonsekvenser av angrepskrigen mot Ukraina og krigen på Gaza-stripen
- Ekstremværhendelsen "Hans"
- URE-mekanismen (Sudan)
- Eksplosjoner og brannskadde i Romania og Armenia (bistand)
Følgekonsekvenser av krigen i Ukraina
Etter invasjonen av Ukraina er det omstilt kapasiteter til å bidra med å understøtte ulike medisinske behov hos syke og sårede ukrainske pasienter. Viktige bidrag fra norsk side er pasienttransport og ulike donasjoner. Helsedirektoratet har også gitt informasjon til ukrainske flyktninger om helsetilbud og rettigheter i Norge. Direktoratet har fulgt helsesituasjon og -behov blant nyankomne fra Ukraina gjennom året, gjennom dialog med statsforvaltere, andre direktorater og kommunehelsetjenestene i mottakskommuner. Utfordringene knyttet til høye ankomsttall er fulgt opp gjennom tilpasset informasjon til de nyankomne, veiledning til tjenestene og rapporteringsløsninger som bidrar til bedre samordning mellom aktørene.
Norge har gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) gitt omfattende bistand til Ukraina og naboland i form av medisinsk materiell, utstyr og legemidler. Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og transporterte 1476 ukrainske pasienter til Norge og åtte andre mottakende land (MLO). Direktoratet har gitt dette arbeidet høy prioritet i 2023 og aktivitetene har fått mye oppmerksomhet i mediene.
Sudan
I april brøt det ut kamper mellom Sudans væpnede styrker og den paramilitære styrken Rapid Sudan Forces (RSF) i flere deler av Sudan, særlig i hovedstaden Khartoum. I den forbindelse ble det etablert krisestab i Utenriksdepartementet og igangsatt arbeid med å få ambassadeansatte og norske borgere ut av berørte områder. Helsedirektoratet støttet Utenriksdepartementets krisestab med liaison og samt URE-lege.
Måloppnåelse
Målet om at den nasjonale helseberedskapen er robust, samordnet og effektiv ved kriser og katastrofer anses som tilfredsstillende ivaretatt. Oppdrag og forventninger til direktoratet anses i all hovedsak å være oppfylt.
Det er samtidig behov for å videreutvikle beredskapen på en del områder. Den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen understreker behovet for å videreutvikle tiltak og øve planer for de mest krevende skade- og katastrofescenarier, inkludert gjennom sivil-militært og tverrsektorielt samarbeid, og utvikle et sterkere nordisk og europeisk helseberedskapssamarbeid. Slikt samarbeid er også svært viktig innen forsyningsberedskapen, som er et annet prioritert område som må utvikles. Begrensede kapasiteter og økte behov krever vektlegging av effektive løsninger.