Formål
Helsedirektoratet ble dannet i 2002 og er et bruttobudsjettert forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet skal styrke helsen til hele befolkningen gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helsepolitisk område.
Bekreftelse
Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet. Årsregnskapet inneholder oppstilling av bevilgningsrapportering, artskontorapportering og noter. Regnskapet gir et dekkende bilde av direktoratets disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.
Vurdering av vesentlige forhold
I 2022 har Helsedirektoratet gradvis redusert midlertidig ansatte som har jobbet med pandemihåndtering. Selv om årets regnskap ikke er like påvirket av pandemihåndteringen som tidligere år, har vi eksempelvis økte utbetalinger på innkrevingsvirksomhet og overføringer til staten på 137,1 mill. kroner knyttet til feilutbetalinger til kommuner i forbindelse med testing og vaksinasjon av covid-19. Andre driftsutgifter har derimot økt i 2022. Reiseaktiviteten har tatt seg opp og økt fra 21,2 mill. kroner til 26,7 mill. kroner. Det har også vært en økning i utgifter til drift av eiendom og lokaler på 4,9 mill. kroner som skyldes ombygginger og økte strømutgifter. Den nye premiemodellen for pensjonspremie har resultert i et mindreforbruk på 13,9 mill. kroner på pensjonsutgifter.
Årets tildeling – artskontorapportering
Endring i inntekter og utgifter er basert på sammenlignende regnskapstall mellom 2021 og 2022, se Tabell 6‑2 Artskontorapporteringen.
Driftsinntekter har økt med 125,6 mill. kroner (Note 1 Innbetalinger fra drift)
Innbetalinger fra tilskudd og overføringer har økt med 96,2 mill. kroner. Hovedårsaken er innbetalinger av tilskudd og overføringer knyttet til eksterne prosjekter, overføringer fra andre for aktiviteter som bistand til Ukraina har vært betydelig større enn forventet og mange av aktivitetene vil også fortsette utover i 2023. Salgs- og leieinnbetalinger har økt med 26,4 mill. kroner sammenlignet med i fjor. Hovedårsaken til økningen er inntekter på "tilfeldige inntekter" der vi mottok 30 mill. kroner fra Forsvarsmateriell for å kjøpe inn ambulansebusser til Ukraina.
Utbetalinger til lønn redusert med 12,4 mill. kroner (Note 2)
Midlertidige ansettelser av ansatte som har jobbet med pandemihåndtering har gradvis blitt avviklet gjennom 2022. Antall utførte årsverk har gått ned fra toppåret 2021 fra 1072 til 1047 i 2022. Helsedirektoratet nærmer seg samme nivå som 2019 da utførte årsverk var på 1036.
Andre utbetalinger til drift økte med 13,8 mill. kroner (Note 3)
Hovedårsaken til økning i andre driftsutgifter, er reiser og diett og utgifter til drift av eiendom og lokaler som omtalt tidligere. På samme tid har vi redusert anskaffelse av utstyr og konsulent- og fremmede tjenester i 2022 på til sammen 137 mill. kroner. I motsatt skala har vi en økning i øvrige driftskostnader på 172,6 mill. kroner. Hovedårsaken er innkjøp av Paxlovid i 2022 på til sammen 168,1 mill. kroner. Det er tabletter til behandling av voksne pasienter med covid-19 som ikke har behov for supplerende oksygenbehandling, men med økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19 sykdom. I tillegg hadde direktoratet også utgifter til beredskapslager på 53,1 mill. kroner.
Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten har økt med 137,1 mill. kroner (Note 6)
Mellom 2020 og 2021 var det ingen vesentlige endringer i innkreving, men i 2022 har det vært en betydelig økning på 147,7 mill. kroner. I hovedsak skyldes økningen tilbakebetaling av feilutbetalingssaker fra kommuner på grunn av mangelfull journalføring og feil takstbruk i forbindelse med testing og vaksinering mot covid-19. I tillegg har vi hatt en reduksjon på 10,3 mill. kroner på refusjon for helsetjenester til utenlandsboende.
Tilskudd og andre overføringer fra staten har økt med 148,9 millioner kroner (Note 7)
Helfo har i 2022 hatt en økning på 472,7 mill. kroner, mens direktoratet har hatt en reduksjon på 323,9 mill. kroner på tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. I 2022 ble tilskudd til kommuner redusert med 1938, 8 mill. kroner, og skyldes i hovedsak overslagsbevilgning "forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester" på 2706,7 mill. kroner. Bevilgingen ble i 2022 redusert med 2708,8 mill. kroner. Tilskudd til statsforvaltningen økte i 2022 med 162,2 mill. kroner. Økningen kan i hovedsak knyttes til overføringer til RHF og HF for innkjøp av hurtigtester, beredskapslager og medisinsk smittevernutstyr som til sammen utgjør 1903,3 mill. kroner. Vi har også hatt reduksjon i utbetalinger til tilskudd til statsforvaltningen, og de kan knyttes til poliklinisk virksomhet, egenandelstak og helsetjenester utenlandsbeboerne.
Årets tildeling – bevilgningsrapportering
Endringer mellom tildeling og regnskap inkluderer også belastningsfullmakter, se Tabell 6‑1 Bevilgningsrapportering 31.12.2022.
Helsedirektoratets utgifts- (kap.740) og inntektskapitler (kap. 3740)
Helsedirektoratet fikk en samlet tildeling på 1441 mill. kroner og 2022 viser et samlet merforbruk på 129,3 mill. kroner på post 01 og 21, hvorav 99 mill. kroner er knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Merforbruket dekkes av merinntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter på kap.3740 post 02 på 153,2 mill. kroner, og siden posten har en merinntektsfullmakt mot kap. 0740 post 01 og post 21 gir det direktoratet et samlet resultat på 23,9 mill. kroner (inkluderer avgitte belastningsfullmakter til NAV og Statsforvalteren).
Folkehelse (kap.714 og 3714)
Helsedirektoratet fikk tildelt 504 mill. kroner til folkehelse i 2022. Bevilgningen til folkehelse økte med 17.,6 mill. kroner i 2022. Regnskapet for 2022 viser et mindreforbruk på 30,1 mill. kroner. I hovedsak skyldes det et mindreforbruk på tobakksområdet på 16 millioner. Innføring av Eu's tobakksdirektiv har påvirket utgifter knyttet til aktiviteter som skulle vært gjennomført som en konsekvens av nytt EU direktiv. På grunn av forsinkelsen har ikke direktoratet fått utført alle innføringsaktiviteter, herunder innføring av et nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, ubenyttet bevillingsordning og andre innføringsaktiviteter ble satt på vent. Inntektene for tobakksalgregisteret ble flyttet fra kap. 3740 post 04 til kap. 3714 post 04 i Prp. 1S for 2022. I 2022 mottok vi kun fem bevillingssøknader som forklarer mindreinntekten på gebyrinntekter.
Kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester (kap.734,761,762,765, 769,770)
Kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester består av omsorgstjenester, primærhelsetjenester, psykisk helse-, rus- og voldsarbeid og tannhelsetjenester.
Omsorgstjenester (kap. 761 og 769) fikk bevilgning på til sammen 2 100 mill. kroner, som tilsvarer en reduksjon på 3061,4 mill. kroner sammenlignet med 2021. Reduksjonen fra fjoråret knyttes i hovedsak til kap. 761 post 65 Forsøk med statlig finansiering. Helsedirektoratet har et samlet mindreforbruk på 20 mill. kroner til omsorgstjenester. Mindreforbruket forklares i hovedsak med mindreforbruk på post 21 og post 79 på 12,4 mill. kroner. De har vært forsinkelser i flere prosjekter der leveransene har blitt flyttet til 2023. Andre årsaker er ubrukte midler i 2022 som ikke ble benyttet.
Primærhelsetjenesten (kap. 762) fikk bevilget til sammen 1897 mill. kroner i 2022 og fikk et samlet mindreforbruk på 26,2 mill. kroner. I hovedsak skyldes mindreforbruket på forsinkelser i prosjekter, lavere antall søkere til tilskuddsordninger, midler har kommet sent på året og andre aktiviteter har stoppet opp av ulike årsaker. Primærhelsetjenesten fikk redusert bevilgingen i 2022 på til sammen 91,5 mill. kroner, med en reduksjon på 188 mill. kroner på allmennlegetjenester (post 63) og spesielle driftsmidler (post 21), og en økning på forebyggende helsetiltak (post 60) og tilskudd (post 70) på til sammen 94,8 mill. kroner.
Psykisk helse-, rus og voldsarbeid (kap. 734 og 765) fikk tildelt 321,8 mill. kroner mindre i 2022 sammenlignet med 2021, og skyldes i hovedsak reduksjon i tildeling på kap. 765 psykisk helse og rusarbeid (post 21). Hovedårsaken til mindreforbruket skyldes i hovedsak ubrukte midler til systematisk evaluering av tilskuddsordninger som utgjør 297,5 mill. kroner av mindreforbruket (post 21). Andre årsaker er omfordeling og omdisponering av midler og prosjekter som har blitt forsinket eller utsatt.
Tannhelsetjenester (kap. 770) har et samlet mindreforbruk på 33,6 mill. kroner, som blant annet skyldes at vi avventer avklaringer fra Helse- og omsorgsdepartementet rundt å omdisponere midlene til å dekke merforbruk på andre oppgaver, tilskuddsmottakere har benyttet overførte midler fra 2021 til å dekke årets utgifter og andre tilskuddsordninger har hatt færre søkere.
Spesialisthelsetjenester (kap. 732,733,737 og 781)
Spesialisthelsetjenesten fikk bevilget 226,6 mill. kroner i 2022, som er betydelig lavere enn for 2021 på grunn av reduksjon på tilskudd til regionale helseforetak som ble benyttet under pandemien. Totalt er det for 2022 et mindreforbruk på 49,9 mill. kroner. Det er tilskuddspostene som utgjøre hovedandelen av mindreforbruket på 46,4 mill. kroner. Noe av forklaringen er færre søkere, lavere reiseaktivitet, forsinkelser på prosjekter som etablering av genomdatabase og pakkeforløp til nasjonale pasientløp psykisk helse og rus.
Personell og kompetanse (kap.783)
Personell og kompetanse fikk 279, 2 mill. kroner i bevilgning i 2022, en reduksjon på 11 mil. kroner fra året før. Samlet mindreforbruk på 7,8 mill. kroner skyldes i hovedsak mindreforbruket til ELTE tilskudd til universiteter og helseforetak, utbetaling til turnustjenester og kvalifiseringstiltaks for helsepersonell utdannet utenfor EØS.
Revisjonsordning
Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Helsedirektoratet. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2023. Beretningen vil bli publisert på Helsedirektoratets nettside.
Oslo, 1. mars 2023 (Korrigert 14. april 2023)
Bjørn Guldvog
Helsedirektør