Midtveisevalueringen av Handlingsplanen ble koordinert av FHI på oppdrag fra HOD i 2020, og det ble satt ned et utvalg som fikk ansvar for gjennomføring (39). Utvalget oppsummerte blant annet at det er positivt med en handlingsplan som setter kosthold på agendaen og favner bredt, men mange tiltak er videreføring av allerede eksisterende tiltak og det har vært varierende implementering, budsjett og prioriteringer.
De enkelte departementene har hatt ansvar for oppfølging av tiltak innen eget politikkområde, men for flere av tiltakene har samarbeid og koordinering mellom flere departementer vært nødvendig. Midtveisevalueringen peker på at samarbeidet mellom departementene har variert, og at noe av samarbeidet mellom departementene ville foregått uavhengig av Handlingsplanen.
Midtveisevalueringen viser også at noen av departementene ikke har hatt et særlig stort eierskap til Handlingsplanen, noe som kan ha bidratt til å gjøre implementeringen sårbar. Departementene har ikke avsatt øremerket tid eller ressurser til å følge opp arbeidet med Handlingsplanen.
Videre sier evalueringen at det på mange måter er kontrast mellom hvordan Handlingsplanen er signert av statsråder fra en rekke departementer, mens i oppfølgingen er det i hovedsak Helse- og omsorgsdepartementet ved Helsedirektoratet som følger den opp.
Utvalget som gjennomførte midtveisevalueringen anbefalte mer systematikk vedrørende prioritering av tiltak. Der flere departementer har ansvar for samme tiltak bør de aktuelle departementene kunne vurdere om dette skal prioriteres og hvem som skal følge opp og gjennomføre arbeidet. Utvalget ser at samarbeidet er varierende og anbefaler å skape en god arena for samarbeid. Et slik samarbeid kan brukes til å skape felles prioriteringer for å øke sannsynlighet for gjennomføring på en god måte. Balansen mellom å samarbeide med andre bidragsytere og departementer må vurderes nøye, slik at man får et samarbeid som gir verdi.
Utvalget anbefaler blant annet hyppigere og mer jevnlige kostholdsundersøkelser i befolkningen, også hos undergrupper, for å følge med på utviklingen og gi tilstrekkelig styringsdata. Videre savnet utvalget en avklaring av myndighetenes forventninger til tiltaksarbeidet i kommuner og fylkeskommuner, Handlingsplanen har ikke vært tilstrekkelig tilpasset til bruk på lokalt nivå. Nasjonale veiledere, Kosthåndboken, kostrådene og retningslinjer har imidlertid vært viktig for mange.
Utvalget mener videre at det er nødvendig å vurdere hvordan en sikrer god kostholds- og ernæringskompetanse hos medarbeiderne i kommunen. Kompetansemangel er et hinder for å jobbe langsiktig og iverksette tiltak i Handlingsplanen lokalt. Utvalget anbefalte særlig innsats for å øke kompetansen hos nøkkelgrupper som ansatte i barnehager, skoler og i helsetjenesten.
Det anbefales bruk av informasjons- og kommunikasjonsarbeid, men at man i større grad må evaluere tiltakene og i hvilken grad det treffer aktuelle målgrupper. Universelle tiltak må vurderes i kombinasjon med målrettede intervensjoner.