Kapittel 2.2Status for målområde 2

Økt kunnskap om kvalitet i allmennlegetjenesten er viktig for å finne treffende tiltak som forebygger uheldig variasjon. Både nasjonale myndigheter, kommuner og den enkelte allmennlege trenger statistikk til sitt systematiske arbeid med kvalitet. Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre slik kunnskap, og det er blant annet lansert flere nye kvalitetsindikatorer.

Det å være spesialist i allmennmedisin regnes som et mål for kvalitet, og utgjør en egen indikator. Den svake nedgangen i andelen fastleger som er spesialister, kan være et utrykk for at kommuner i større grad lykkes med å rekruttere ALIS. Økt rekruttering kan gi bedre kapasitet, kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegetjenesten. Dette understreker betydningen av at et mål på kvalitet i allmennlegetjenesten har mange aspekter, og hvor utviklingen innenfor flere områder, må vurderes og ses i sammenheng med hverandre.

Nedenfor gis en kort omtale av status for hvert av effektmålene knyttet til målområdet.

Bedre kunnskap om kvalitet i allmennlegetjenesten

Det er satt i gang en rekke tiltak for å utvikle og tilgjengeliggjøre kunnskap om kvalitet i tjenestene både på nasjonalt, kommunalt og på tjenestenivå. Nasjonale kvalitetsindikatorer er viktig for å vise status og variasjon i praksis. Helsedirektoratet har totalt 185 nasjonale kvalitetsindikatorer om helsetjenestene. 17 av disse berører allmennlegetjenesten, og fem ble publisert for første gang i 2022.

I 2022 ble det lansert en tjeneste med pålogging som gir fastlegen innsyn i noe statistikk fra egen praksis. Dataene brukes bl.a. i kvalitetsutviklingskurs ved Senter for kvalitet i legetjenester, SKIL. Deltagerne har under kursene mulighet til å sammenligne egne data med andres.

Foreløpig er det manglende tilgjengelighet på data om legens samhandling med andre. Det jobbes med å utvide en påloggingstjeneste for kommunene for tilgang til data fra allmennlegetjenesten tilpasset ulike roller i kommunene. Det vil kunne bidra til bedre styringsdata for kommunen og være til hjelp i deres arbeid med å sørge for et godt allmennlegetilbud.

Bedre faglig praksis basert på tilgjengelig forskning og kunnskap 

For å få til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring, er det ikke nødvendigvis nok å ha tilgang til data. Det kan være vanskelig for den enkelte lege å finne rom i en travel hverdag til å vurdere egen praksis. Evalueringsrapport II fra Oslo Economics understreker betydningen av at tid fortsatt er en knapphetsfaktor for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring.[32]

Legemiddelgjennomgang sikrer god kvalitet på legemiddelbehandlingen. I 2022 ble det publisert nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.[33] Andel fastleger som har brukt takst for legemiddelgjennomgang har gått noe opp siden 2017, og spesielt for pasienter som er 67 år og eldre.[34] Et annet satsingsområde er riktig bruk av antibiotika.[35] Fem nasjonale kvalitetsindikatorer om forskrivning av antibiotika utenfor sykehus, primært av fastleger og legevaktleger, viser at bruken av antibiotika har gått ned over tid, men er omtrent uendret fra 2020 til 2021.[36]

I 2022 var det for første gang på flere år en svak reduksjon i andel fastleger med gjennomført spesialisering i allmennmedisin, og andelen var ved utgangen av 2022 på 62,6 prosent. Nedgangen kan blant annet skyldes økning i antall fastleger under 40 år. Det tar noen år å fullføre spesialistutdanningen og andelen spesialister øker med fastlegenes alder. Andelen med spesialisering er høyest i kommuner med flest innbyggere og reduseres gradvis når innbyggertallet går ned.

Behovstilpassede tjenester til alle, også de med omfattende behov 

Innbyggere med størst utfordringer bruker fastlegen mest. Samtidig er det kjent at det er enkelte pasienter og pasientgrupper som er svake etterspørrere etter fastlegetjenester. Flere pasientforeninger trekker frem at det å ha en fastlege som kjenner pasientens sykdomsbilde og koordinerer det medisinskfaglige, har stor betydning for pasientens psykiske og fysiske helse. Samtidig pekes det på at fastlegenes begrensede tid og lang ventetid for vanlig konsultasjon, er utfordrende. Det forekommer uønsket variasjon i utredning og behandling, og særlig pasienter med sammensatte behov opplever at samhandlingen mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten og i oppfølgingen fra NAV er utfordrende. [37]

Ett av målene med pasienttilpasset basistilskudd er at pasienter med stort behov skal få bedre oppfølging. I hvilken grad endringene i basistilskuddet påvirker tilbudet til denne pasientgruppen, er noe som det vil være viktig å følge med på. Dette gjelder både endringer i kvalitet og i tilpasning av tjenesten til brukergruppens behov.

Beboere i sykehjem har stort omsorgsbehov. Andel sykehjemsbeboere som har blitt vurdert av lege siste 12 måneder var på 65,6 prosent i 2021, uendret fra 2020.[38] Indikatoren for gjennomsnittlige legetimer per uke for beboere på sykehjem viser en svak økning fra 2020 til 2021 fra 34 minutter til 37 minutter.[39]  

En mer tilgjengelig allmennlegetjeneste og forbedret kontinuitet og samhandling 

Tilgjengelighet i allmennlegetjenesten kan handle om flere ting. Handlingsplanen løfter særlig frem innbyggeres tilgjengelighet til en fastlege og tilgjengelighet til lege i heldøgnsomsorg.

Det er blitt færre ledige listeplasser, som går utover innbyggernes rett til å velge fastlege og til å kunne bytte fastlege. En pasientundersøkelse fra 2021 viser at innbyggerne i gjennomsnitt er fornøyde med fastlegen, men mindre fornøyd med tilgjengeligheten.[40] Både andel og antall innbyggere som står på fastlegeliste uten fast lege tilknyttet listen øker. Et kunnskapsgrunnlag utarbeidet av FHI i 2023 viser imidlertid at innbyggerne uten fast lege, bruker allmennlegetjenester marginalt mindre enn innbyggere med fast lege.[41] De konsulterer vikar eller andre fastleger, og de har ikke flere legevaktbesøk enn pasienter med fast lege. Mens innbyggere med fast lege i snitt besøker samme lege i rundt 70 prosent av konsultasjonene, er andelen rundt 60 prosent for innbyggere i distriktskommunene og for innbyggere på lister uten fast lege.

Kontinuitet i lege-pasientrelasjonen er en viktig kvalitetsdimensjon. En nasjonal kvalitetsindikator ser på hvor lenge pasientene beholder samme fastlege. Median varighet på et lege-pasientforhold var mot 5,3 år i 2021 og 5,2 år i 2022. Median varighet er lengst i kommuner med flest innbyggere og blir gradvis kortere med lavere innbyggertall i kommunen.

Bedre samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer er et viktig mål i handlingsplanen. Flere av tiltakene som er iverksatt, vil trenge tid før det vil gi synlig effekt.  De fleste fastlegene oppgir i en nylig spørreundersøkelse at samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester fungerer godt. NAV-veiledere oppfatter arbeidsdelingen mellom NAV og fastlegene som hensiktsmessig, men ønsker å involvere fastlegene i større grad. [42]

Evaluering av pilot primærhelseteam viser positiv effekt på koordinering og samhandling mellom fastlegekontorene og andre tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Pasientene opplever en mer tilgjengelig fastlegetjeneste og kontinuitet i oppfølgingen sammenliknet med før ordningen med primærhelseteam.

Nedenfor omtales arbeidet med tiltakene innenfor dette målområdet.

Fotnoter