Handlingsplanen viser til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som pålegger alle som yter helse- og omsorgstjenester å bruke kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet i planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av tjenestetilbudet.
Det vektlegges at det er behov mer kunnskap om kvaliteten på allmennlegetjenestene og at det må arbeides mer med systematisk kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
2.4.1 Strategisk og systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet
Helsedirektoratet har hatt oppdrag om et nasjonalt system for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen og øvrig allmennlegetjenester i kommunene. Formålet er å bidra til målrettet, systematisk og samordnet innsats for gode og trygge tjenester og at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kan etterleves. En vurdering ble levert i 2022, som beskriver et omfattende system og 7 tiltak for å få systemet på plass.
2.4.2 Nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten
Handlingsplanen fremhever viktigheten av å utarbeide relevante og valide nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) som en del av det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har oppdrag om å utvikle NKIer for allmennlegetjenesten inkludert legevakt. Kvalitetsindikatorer gir viktig informasjon som kan brukes til å følge med på og følge opp i hvilken grad pasienter eller brukerne i helse- og omsorgstjenesten mottar behandling av høy kvalitet.[43] Dette er sentralt i det systematiske arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet.
I 2022 ble det utviklet og publisert en ny NKI om pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret og fire nye om legevakt. [44], [45] En ny NKI om listeinnbyggere uten fast lege ble lansert i mars 2023. Det er utredet tre NKIer om forskrivning av legemidler til eldre, som har høy bivirkningsfare.[46] Arbeidet med en NKI om andel konsultasjoner siste to år hos nåværende fastlege fortsetter i 2023.
Folkehelseinstituttet utarbeidet i 2022 en kunnskapsoppsummering om kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenester i utvalgte land.[47] Det vil bli vurdert om noen av indikatorene kan være aktuelle i norsk sammenheng.
Framtidige utvidelser av datakilder i KPR, nytt Legemiddelregister og andre nye nasjonale målinger og datasett vil vurderes som mulige datakilder for nye indikatorer.
2.4.3 Utrede tilgang til data på ulikt nivå
Handlingsplanen vektlegger at sammenstilling av data fra ulike kilder legger til rette for kvalitetsforbedring og ledelse. Helsedirektoratet leverte i februar en utredning om hvilke data fra allmennlegetjenesten som bør være tilgjengelig på hvilket nivå for formålene styring, forvaltning og kvalitetsutvikling for tjenesteyter, kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Innsiktsarbeid med fastleger, legevaktsleger og sykehjemsleger er vektlagt. De ulike nivåene i helseforvaltningen har store behov for data om allmennlegetjenesten, og dagens tilgang til data er mangelfull for styring, forvaltning og kvalitetsutvikling.
Det er identifisert noen tiltaksområder som skal understøtte mer datadrevne beslutninger om allmennlegetjenesten i alle ledd av helseforvaltningen:
- Forenkling av Helsedirektoratets mulighet til å hente inn og koble data
- Innsamling av et utvidet datagrunnlag fra allmennlegetjenesten
- Enklere tilgjengeliggjøring av data om allmennlegetjenesten for ulike nivåer i helseforvaltningen
2.4.4 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) 2024
Prosjekt KPR 2024 skal utvide innholdet i KPR, der blant annet utvidet datafangst fra allmennlegetjenesten er prioritert.
Det er foreslått at KPR skal fungere som en sentral datakilde for kvalitetssystemet i tråd med KPR sitt formål. KPR vil da bidra til at den enkelte allmennlege kan se egen praksis sammenlignet med andre allmennleger i kommuner, fylker, helsefellesskap, helseregioner og nasjonalt. Kvalitetsdata i KPR vil også gi data til sentral styring og planlegging, forskning og analyser til andre formål i tråd med KPR-forskriften.
I dag benytter KPR takstene i refusjonsordningene som grunnlag for statistikk om bl.a. klinisk praksis. Et kvalitetssystem bør ideelt sett bygge på bedre tilgang til data om prosesser i form av kliniske prosedyrer enn dagens takstsystem, data om behandlingsresultat knyttet til konkrete målinger, behandling og utredning og pasientrapporterte opplysninger. Det er behov for utredning om hvordan denne type data kan hentes fra allmennleger uten at det medfører unødig høy rapporteringsbyrde.
2.4.5 Statistikk om allmennlegetjenester
Prosjekt allmennlegedata utvikler og tilgjengeliggjør relevant statistikk om allmennlegetjenesten til fastleger, kommuner og nasjonale myndigheter og bidrar til kvalitetsforbedring, planlegging og styring.
En påloggingsløsning for fastleger på Helseportalen ble lansert i mai 2022. Der får fastlegene oversikt over egne innsendte data og kan sammenligne med anonyme data fra kommuner, fylker eller på landsbasis. Det vises temabaserte rapporter[48] med utvikling av takstbruk over tid, nøkkeltall for takster sett i sammenheng med pasientene, kartfunksjon for geografisk sammenligning av nøkkeltall og en lenker til relevant informasjon herunder SKIL-kurs.[49]
Statistikkene kan bidra til refleksjon rundt egen praksis og kvalitetsutviklingsarbeid. Statistikkene er tilgjengelig for alle fastleger uavhengig av journalsystem. Påloggingsløsningen er tilgjengelige utenfor Norsk helsenett, slik at legene kan benytte løsningen utenfor kontormaskin. Over 1000 unike fastleger har logget seg på og brukt løsningen. Det planlegges promotering av påloggingsløsningen i 2023 når den utvides med mer innhold.
En utvidelse til å inkludere FLO-data for mer treffsikre tall over fastlegens listepasienter kommer i 2023, og en påloggingsløsning for kommunalt nivå er under planlegging.
2.4.6 Pasientsikkerhet for innbyggere på lister uten fast tilknyttet lege
Helsedirektoratet har i samarbeid med noen eksterne interessenter[50] vurdert risiko og tiltak for å bedre pasientsikkerheten for listeinnbyggere uten fast lege. Innbyggerperspektivet, juridiske forhold, meldingsutveksling og riktig adressering, samt kommunikasjon til ulike målgrupper ble vurdert og tiltak foreslått i mars. I tildelingsbrevet for 2023 er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å følge opp nødvendige endringer for oppfølging av lister uten fast lege. Noen tiltak er allerede iverksatt eller i prosess.
Fotnoter
[43] Kvalitetsindikatorer utvikles for de seks kvalitetsdimensjonene for helse- og omsorgstjenestene: trygge og sikre; samordnet og preget av kontinuitet, involverer bruker, tilgjengelige og rettferdig fordelt, god ressursutnyttelse, virkningsfulle. Jf. kvalitetsdimensjonene i "Kvalitetsstrategien – Og bedre skal det bli…!", Helse- og sosialdepartementet 2005
[44] Basert på data fra FHI (2022) Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2021/2022. Det planlegges ny spørreundersøkelse i regi av FHI som gjennomføres i 2023, som vil gi muligheter for oppdaterte resultater publisert i 2024.
[45] Se indikatorene på Allmennlegetjenesten - Helsedirektoratet og Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus - Helsedirektoratet
[46] Legemiddelgruppene er: vanedannende, NSAIDs og legemidler med betydelig antikolinerg effekt. Antikolinerge midler hemmer effekten av nevrotransmitteren acetylkolin på muskarinerge reseptorer i det parasympatiske nervesystemet, som er med på å regulere hjertet, ulike kjertler og glatt muskulatur i bl.a. luftveiene, urinblæren, tarmen og øynene.
[47] FHI (2022) Kvalitetsindikatorer i allmennlegetjenesten i et utvalg land, utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet
[48] For legemiddelgjennomgang, takst 660, tidstakst og samtaleterapi
[49] Stiftelsen Senter for Kvalitet i Legetjenester
[50] Med deltakere fra Helsedirektoratet, Direktorat for e-helse, Den norske legeforening, KS, Oslo kommune og regionale helseforetak.