Kapittel 3.2Status for målområde 3

Befolkningssammensetningen i Norge er i endring, den gjennomsnittlige levealderen øker og vi blir stadig flere brukere med omfattende behov.[52] Samtidig med dette skjer en rask teknologisk og medisinsk utvikling som bidrar til å øke innbyggernes krav og forventninger. I en bærekraftig allmennlegetjeneste vil kontinuerlig innovasjon og nye måter å organisere og løse oppgavene på være avgjørende, ikke minst i en tid med knappe personellressurser. 

For lykkes med omstillingsarbeid må organiseringen tilpasses, tjenestene integreres bedre og samhandlingen med pasientene må nyttiggjøre seg av muligheter i nye verktøy og digitale samhandlingsplattformer. Det er iverksatt flere tiltak under målområdet, og flere evalueringer er gjennomført. Samtidig gjør den høye kompleksiteten ved flere av prosjektene at gjennomføringen er tidkrevende og at det fortsatt er for tidlig å se endelige effekter for mange av tiltakene.

Mer teambasert arbeid og tverrfaglighet 

Et av hovedmålene i handlingsplanen er at oppgavene i større grad skal løses i samarbeid med annet helsepersonell, at tilgjengelig kompetanse brukes og at oppgavene deles med annet personell.

Gjennom utprøving av primærhelseteam er kunnskap om virkningene av teambasert arbeid og tverrfaglighet økt. Evalueringsrapport V av primærhelseteam, som ble publisert i januar 2023, underbygger de positive kvalitative effektene av teamorganiseringen som er presentert ved tidligere evalueringer. [53]Flertallet av pasientene opplever at organisering i primærhelseteam gir en mer tilgjengelig fastlegetjeneste, større grad av trygghet, og mer regelmessighet i oppfølgingen. Helsepersonell i legekontorer med primærhelseteam opplever at organiseringen bidrar til nye måter å løse utfordringer på, gitt at faktorer som tydelig ledelse, klare mål og en strukturert arbeidsmåte prioriteres. Den utprøvde organisasjonsformen tilrettelegger for at andre yrkesgrupper kan avlaste fastlegen og bidra til redusert arbeidsbelastning.

Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten peker også på at økt tverrfaglighet på fastlegekontoret kan avlaste fastlegen og bedre kvaliteten i tjenesten, og fikk i sitt mandat i oppdrag å utrede gruppeavtaler.

Ifølge evalueringsrapport om II fra OE er antall legekontor i Norge redusert fra 1633 legekontor i 2001 til 1334 legekontor i 2022. [54] Gjennomsnittlig antall fastleger per legekontor har i samme tidsrom økt fra 2,25 til 3,82. Det pågår en utvikling i retning av færre, men større fastlegekontor. Organisering i større enheter hvor flere helsepersonellgrupper jobber sammen kan bidra til økt kvalitet i tjenesten og bedre fordeling av oppgaver. Større fagmiljø kan også virke rekrutterende på yngre leger.

Gjennomføringen av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam, som pågår i fire kommuner, tar betydelig lengre tid enn planlagt og det er for tidlig å si hvilke effekter oppfølgingsteam kan ha. Videre evaluering skal blant annet vurdere om innføringen av slike team gir ønskede effekter for pasientene og etablere erfaringsgrunnlag som kan være til nytte ved innføring i andre kommuner.

Tilstedeværende og tydelig ledelse av fastlegekontoret 

God ledelse er viktig både for å lykkes med utvikling av et godt fungerende team på fastlegekontoret og gode, sammenhengende helsetjenester til pasientene. Større fastlegekontor gir økte muligheter for teamarbeid og mer hensiktsmessig arbeidsdeling, men vil også sette større krav til ledelse. I januar 2022 startet BI ny tilrettelagt utdanning rettet mot allmennleger. Gjennom et nettbasert tilbud har flere allmennleger fått mulighet til lederutdanning. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har blitt utvidet og plasser som er øremerket for leger, er etablert. Det er gledelig å registrere at nettkurset også stimulerer til videre utdanning via den nasjonale lederutdanningen. Fortsatt markedsføring og tilrettelegging er viktig, slik at allmennlegene prioriterer å ta lederutdannelse.  

Fastlegeordningen bør innrettes slik at kommunene kan bidra til å utvikle en god og bærekraftig tjeneste. Gode løsninger forutsetter lokal kunnskap og ledelse.  Ledelse av fastlegeordningen er nødvendig for å etablere fleksible løsninger tilpasset den enkelte leges livssituasjon og arbeidskapasitet, samt for å etablere gode fagmiljø som gir mulighet for kvalitetsforbedring og faglig utvikling.
I november 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å understøtte kommunens ledelse av fastlegeordningen. Gjennomføring av oppdraget er underplanlegging og iverksetting skal skje høsten 2023.

Velfungerende digitale plattformer, og verktøy i kommunikasjon og pasientoppfølging 

På grunn av kompliserte verdikjeder og begrensinger i dagens IT-løsninger er det utfordrende å realisere endringer som er nødvendige for å forenkle samhandlingen i helsetjenesten. Digitaliseringsarbeidet innebærer omfattende tiltak som forventes å bidra til bedre helsetjenester og mer sømløse pasientforløp til innbyggerne over hele landet, men arbeidet tar tid, og det er per i dag for tidlig å se effektene av arbeidet.

Det er igangsatt en rekke prosjekter og utprøvinger av løsninger for digitalisering og integrering av journalløsninger, informasjonsutveksling og dokumentdeling. Forenklet samhandling med NAV, ny og forbedret funksjonalitet i elektroniske pasientjournaler, muligheter til dokumentdeling med spesialisthelsetjenesten samt tilgang til pasientens legemidler og prøvesvar er forbedringstiltak som alle skal legge til rette for mer effektiv samhandling og et helthetlig pasientforløp. Erfaringer fra fastlegekontor og legevakt som er tilknyttet Helseplattformen, viser at det er behov for tilpasninger for å gjøre denne til en tilfredsstillende samhandlingsløsning for fastlegene og legevakt.

Antall og andel e-konsultasjoner hos fastleger økte som følge av koronapandemien, men andelen avtok noe i 2022. E-konsultasjoner utgjorde i 2022 om lag 25 prosent av alle konsultasjoner hos fastleger. I tråd med handlingsplanens intensjon kan det synes som om det er en dreining mot mer elektronisk kontakt med fastlegen enn tidligere. Det er delte meninger blant fastlegene rundt bruken av e-konsultasjon, og undersøkelser peker på at e-konsultasjoner kan bidra til økt arbeidsmengde gjennom at terskelen for å kontakte fastlegen blir lavere. Balanseringen av tilgjengelighet, prioritering og effektiv ressursbruk kan utfordres av dette. Erfaringene fra utprøvingen av digital triageringsløsning ved fastlegekontorene tilsier at dette verktøyet kan bidra til mer hensiktsmessig bruk av e-konsultasjon og tidsbesparelser for fastleger. Ved riktig bruk har også triageringsverktøy potensiale til å øke kvaliteten og effektiviteten for pasientene.

Tettere integrasjon og samarbeid med andre deler av helsetjenesten, kommunale omsorgstjenester og øvrige sektorer 

En fastlegetjeneste som er godt integrert med øvrig kommunale helse og omsorgstjeneste, og hvor innbyggerne opplever at tjenestene henger sammen, er viktig for et godt og helhetlig allmennlegetilbud.   Flere av de igangsatte digitaliseringsprosjektene som er omtalt i avsnittet over, forventes å bidra til å bedre samarbeidet på tvers av tjenester.

Evalueringen av utprøvingen av primærhelseteam viser at innretningen med primærhelseteam synes å ha en positiv påvirkning på fastlegekontorets samhandling med øvrige deler av den kommunale helsetjenesten, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Ifølge en spørreundersøkelse blant landets fastleger, gjennomført av Oslo Economics, oppgir de fleste fastlegene at samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre helse- og omsorgstjenester fungerer godt. [55] Samhandlingen med spesialisthelsetjenesten oppgis å være bedre enn ved tilsvarende undersøkelse for et år siden, mens det for samhandlingen med andre kommunale helse- og omsorgstjenester ikke sees en signifikant endring.

Oslo Economics har i årets rapport også undersøkt fastlegers samhandling med NAV. NAV-veiledere oppfatter arbeidsdelingen mellom NAV og fastlegene som hensiktsmessig, men ønsker å involvere fastlegene i større grad. Fastleger har derimot delte meninger om arbeidsdelingen, og peker på at de ikke alltid har forutsetninger for å gi informasjonen som etterspørres av NAV. Flere NAV-veiledere og fastleger opplever at de har et velfungerende samarbeid, særlig hvis de har god kjennskap til hverandre, og peker på behovet for kommunikasjonsplattformer og samarbeidsmøter. NAV-veiledere merker at fastlegetjenesten preges av høy arbeidsbelastning og mangel på fastleger, både ved mangelfulle legeerklæringer og sykmeldinger. Økt vikarbruk forsinker saksgangen. NAV-veiledere ønsker forbedret kvalitet på den medisinske dokumentasjonen de mottar, mens fastlegene synes det er utfordrende å gjøre funksjonsvurderinger og opplever utfordringer med skjemaene.[56]

Evaluering av arbeidet med Digital hjemmeoppfølging (DHO), som gjennomføres i samarbeid mellom helseforetak, kommuner og fastleger viser at DHO kan bidra til å bedre kvaliteten på samhandlingen mellom fastlege, pasient og hjemmetjeneste. Betydningen av å involvere fastleger fra oppstart, og avklare kommunikasjonskanaler og informasjonsflyt for å få til effektiv helsetjeneste og god samhandling understrekes.