Kapittel 3.5Digitale løsninger for pasientoppfølging og samhandling

Ny teknologi og digitale løsninger muliggjør nye måter å jobbe på, og er virkemiddel som ved riktig utnyttelse kan bidra til gevinster som økt effektivitet og tilgjengelighet, bedret kvalitet og høyere pasientsikkerhet. Arbeidet med digitaliseringstiltak for allmennlegetjenesten pågår på flere nivåer og involverer en rekke nasjonale, regionale og lokale aktører. Oppfølgingen av konkrete prosjekter på nasjonalt nivå skjer i tett samarbeid mellom blant annet er Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett og NAV. Noen spesielt relevante arbeider er beskrevet nedenfor.

3.5.1 Digital triagering på fastlegekontor

Et tiltak i handlingsplanen for allmennhelsetjenesten 2020-2024 er å prøve ut et system for triagering av e-konsultasjoner.

Gjennom digitalisering er det tilrettelagt for at innbyggerne selv kan bestille og igangsette konsultasjoner via nettbaserte løsninger. En utfordring når bestillingen går direkte til fastlegen og ikke via fastlegekontoret, kan være å velge riktig konsultasjonsform. Feil valg her kan ha uheldige konsekvenser for innbyggeren. Ved å kombinere nettbasert timebestilling med digital triage er målet å bidra til at innbyggerne tilbys helsetjenester på riktig nivå, og avlaste og bidra til bedre ressursbruk for både helsepersonell og pasienter.

Første fase med utprøving av digital triageringsløsning startet i november 2021 og ble avsluttet med en sluttevaluering 31.1.2022. I den første pilotfasen testet 4 legekontorer med i alt 30 fastleger ut en triageringsløsning levert av svenske Doctrin.  Evalueringen av prosjektet, som ble utført av Menon Economics i 2022, viste at det er nyttig for legene å få informasjon fra pasienten før konsultasjonen. Pasientene ble også bedre forberedt til konsultasjonen gjennom triageringsprosessen, og hadde en bedre forståelse av sin helsesituasjon. Evalueringen pekte på utfordringer ved integrasjon av det eksterne verktøyet på Helsenorgeplattformen, og at dette arbeidet ville være krevende både ressursmessig og teknisk.

Gjeldende fra 1.1.2023, ble det besluttet å utvikle en ny og uavhengig løsning for triagering på Helsenorge.no. Den nye utprøvingen er finansiert med midler fra både Medfinansieringsordningen og HOD for perioden 2022-2025. Fra januar til juli 2023 prøves ny løsning for triagering ut i 5 legekontor, hvorav 4 er de samme kontorene som i første piloteringsfase. Det er videre planlagt utbredelse til 15 fastleger i 2024, og til ytterligere 450 fastleger i 2025.  Målet er at løsningen skal bli tilgjengelig for alle fastleger fra 2026. 

3.5.2 Digital behandling- og egenbehandlingsplan 

Det har lenge vært behov for en mer strukturert tilnærming for opplegg av behandlingsløp for pasienter, og for mer koordinering og informasjonsdeling på tvers i helse- og omsorgstjenesten. Også i pilotprosjektene Primærhelseteam og Digital hjemmeoppfølging er disse behovene identifisert, og teknologi som understøtter deling av innholdet i slike planer er etterspurt.

Digital behandlings- og egenbehandlingsplan (DBEP) er et prosjekt som eies av Helsedirektoratet og som gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Helsenett, Direktoratet for e-helse og Helse Nord RHF. Verktøyet skal muliggjøre informasjonsdeling og forenkle samarbeid rundt behandlings- og egenbehandlingsplaner i sektoren, primært mellom sykehus, fastleger og kommunal pleie- og omsorgstjeneste. Videre skal det benyttes av pasienter for å gi bedre oversikt over egne behandlingsforløp. 

Utviklingen av den tekniske løsningen er i gang, og videreutvikling skjer parallelt med utprøvingsperioden.  Utprøvingen gjennomføres i samarbeid med Helse nord RHF, Bodø, Tromsø, Alta og Rana kommune og løper fra høsten 2022 til juni 2023.  Det er gjennomført flere innsiktsrunder med helsepersonell og pasienter.

3.5.3 Digital hjemmeoppfølging

Digital hjemmeoppfølging (DHO) skal bidra til bedre tjenester for personer med kroniske lidelser, til økt mestring og selvstendighet for disse pasientene og til bedre ressursbruk. Målet er å etablere digital hjemmeoppfølging innen alle 19 helsefellesskap innen utgangen av 2024. Arbeidet skal bygge på nasjonale faglige råd publisert i november 2022, og er basert på forskning og erfaringer fra gjennomført utprøving i Norge (2018-2021).

Alle prosjektene innenfor DHO gjennomføres i samarbeid mellom helseforetak, to eller flere kommuner og fastleger lokalt. Prosjektene jobber med forankring og innsiktsarbeid for å se utfordringsbildet lokalt, og ser på hvor digital hjemmeoppfølging kan være hensiktsmessig, sett fra hjemmesykepleiens, fastlegens og spesialisthelsetjenestens ståsted.

Erfaringer fra utprøvingen tilsier at det er viktig å involvere fastleger fra oppstart, og avklare kommunikasjonskanaler og informasjonsflyt for å få til effektiv helsetjeneste og god samhandling.  Fastleger som har hatt flere pasienter med digital hjemmeoppfølging, opplever at dette bidrar til bedre kommunikasjon ved at pasientene forstår mer av sin sykdom og bedre kan formidle egen sykdomsstatus. Kvaliteten i samhandlingen mellom fastlege, pasient og hjemmetjeneste synes også å påvirkes positivt av DHO og egenbehandlingsplanen, som bidrar til struktur i behandlingsplanen og gir bedre grunnlag for etterlevelse hos pasienten.[61] Kommunene som deltok i utprøvingen har i stor grad etablert digital hjemmeoppfølging som en ordinær del av sin helsetjeneste, da de ser at dette bidrar til effektive og fremtidsrettede tjenester.

I samarbeid med Direktoratet for e-helse og lokale prosjekter, jobbes det med å se spesielt på hvilken informasjon fastleger og spesialisthelsetjenesten har behov for i samhandlingen om felles pasienter innenfor DHO. I tillegg ses det på hvordan slik informasjon kan tilgjengeliggjøres digitalt for å gi en mer effektiv arbeidsflyt.

Fra høsten 2022 gikk prosjektet over i en fase hvor spredning og implementering skal gjennomføres.
Våren 2023 planlegges det å igangsette prosjekter innen alle 19 helsefellesskap. Spredningsprosjektet følges med forskning, der det blir særlig viktig å få mer kunnskap om effekter på forbruk av helsetjenester.

3.5.4 Journalmodernisering gjennom EPJ-løftet, FKJ og Helseplattformen

Modernisering av journalsystemene og tilhørende samhandlingsløsninger er et sentralt tiltak for å sikre sømløse pasientforløp og gode helsetjenester til innbyggerne over hele landet. Dette forventes å gi store gevinster for pasientbehandlingen, og det vil gi helsepersonell tilgang til nødvendig og relevant informasjon uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere.

Viktige igangsatte journalmoderniseringstiltak er:

• felles journalløsning i helseregion Midt-Norge (Helseplattformen)
• samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger,
• felles journalløsning for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge,
• EPJ-løftet (bidrar til kvalitetsheving av dagens pasientjournaler for legekontor).

Journalmoderniseringstiltakene understøttes av samhandlingsløsninger, både etablerte og nye nasjonale e-helseløsninger og felleskomponenter.

EPJ-løftet

EPJ-løftet er et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Legeforeningen. Prosjektprotokoll og finansiering reetableres årlig som en del av normaltarifforhandlingene.

EPJ-løftet har til oppgave å bidra til kvalitetsheving av dagens pasientjournaler for legekontor. Prosjektet jobber brukernært, med egne fastleger som er oppnevnt av Norsk forening for allmennmedisin. Prosjektet involverer EPJ-systemleverandører, NHN og normerende standardiseringsmyndigheter tidlig i utviklingen av konsepter.

Prosjektet har spilt en viktig rolle under pandemien og bidratt til raskere innføring av tiltak som understøtter TISK og koronavaksinasjon. I 2022 har EPJ-løftet blant annet arbeidet med Pasientens legemiddelliste (PLL), integrasjon og visning av ny forskrivningsmodul (SFM) i fastlegenes EPJ-systemer, strukturering av oppgaver i fastlegenes meldingsboks (oppgavekontroll) og digital dialog mellom fastlege og pasient (DDFL) på helsenorge.no.

EPJ-løftet får løpende gjennom året innspill og henvendelser fra myndigheter, brukergrupper og behandlere om behov og digitale løsninger som bør utredes, realiseres og prioriteres for forbedret samhandling, informasjonsflyt og effektivisere fastlegenes arbeidsflyt og tjenesteutøvelse. Digitaliseringsbehovene blir samlet og beskrevet av EPJ-løftets sekretariat i E-helse, og årlig prioritert av EPJ-løftets styringsgruppe.

Felles kommunal journal (FKJ)

Prosjektet Felles kommunal journal har siden høsten 2021 blitt styrt av Felles kommunal journal interim AS, som eies av KS på vegne av kommunene. Prosjektets styringsdokument er under ekstern kvalitetssikring og skal behandles av styret i selskapet juni 2023. Deretter vil det bli gjennomført en forankringsprosess i kommunene, og ambisjonen er å gjennomføre noen utprøvinger av en journalplattform i 2023 og 2024. Direktoratet for e-helse bistår samarbeidsprosjektet som myndighetsorgan med relevant kunnskap, erfaring og veiledning, og bistår departementet med faglige vurderinger og avklaringsbehov rundt Felles kommunal journal.

Helseplattformen for fastleger

Prosjektet Helseplattformen har som mål å innføre en felles pasientjournal i helseregion Midt-Norge på tvers av aktører og omsorgsnivå. Det er første gang det blir etablert en felles journalløsning for sykehus, avtalespesialister, kommuner og fastleger.  Per mai 2023 er Helseplattformen innført i ett Helseforetak (St.Olav Hospital HF), i ti kommuner, ved ett legekontor og på en legevakt.

Erfaringer fra fastlegekontor og legevakt viser at det er behov for å gjøre tilpasninger for å få en tilfredsstillende løsning. Det pågår arbeid hos Helseplattformens leverandør Epic for å utvikle en konkurransedyktig løsning for fastleger i region Midt-Norge.

Det pågår dialog om pilotering av forbedret fastlegeløsning fra desember 2023. Planen for videre utrulling er at Helseplattformen, innen 1.mai 2024 skal være innført i regionens resterende to helseforetak samt i ytterligere 15 kommuner. Videre utbredelse til kommuner og andre aktører vil skje stegvis.

3.5.5 Helseportal

Det er i dag ingen omforent løsning for digital informasjonsutveksling mellom helsepersonell og den sentrale helseforvaltningen eller andre myndighetsorganer. Dette har medført ulike portaler og løsninger for registrering og rapportering av data som fastlegene og annet helsepersonell må forholde seg til ved siden av journalløsningen. Informasjonsflyten fremstår som uoversiktlig, kompleks og den innebærer ofte en uhensiktsmessig arbeidsbyrde. Konsekvensene av dette ble tydeligere under koronapandemien, da det i denne perioden ble etablert ytterligere løsninger.

Tilbakemeldingene fra helsepersonell er at de ulike digitale løsningene samlet gir en fragmentert brukeropplevelse. Legene må logge inn og ut av ulike eksterne portaler, det benyttes ulike påloggingsmetoder, det er forskjellige brukergrensesnitt og det er ulik grad av integrasjon med EPJ-systemene, nasjonale fellesløsninger og sentrale registre. Dette gjør at de samme opplysninger ofte må registreres flere ganger noe som er tidkrevende og som gir risiko for feilregistreringer og redusert datakvalitet.

Direktoratet for e-helse har i 2023 satt i gang arbeid for å etablere anbefalinger for hvordan rapportering og informasjonsutveksling mellom helsepersonell og myndigheter bør håndteres fremover. Målsetningen er å redusere rapporteringsbyrden fra helsepersonell til myndighetene, forenkle informasjonsutvekslingen, og skape tydeligere rammer for leverandørene.

3.5.6 Informasjonsutveksling mellom NAV og helsetjenesten

Oppfølging av brukere, forvaltning av ytelser, vurdering av behov for hjelpemidler og tilrettelegging er en av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) sine fremste samfunnsoppgaver. Helsemessige forhold hos innbyggeren utløser en rekke rettigheter til ytelser og tjenester fra NAV. Det foregår omfattende utveksling av helseopplysninger mellom helsetjenesten og NAV, både i forbindelse med søknadsbehandling for konkrete ytelser og i forbindelse med oppfølging av brukere. Betydelige mengder informasjon må tilgjengeliggjøres fra behandler, sykehus og bruker til NAV. Det er ofte nødvendig å dele informasjon med NAV fra pasientens elektroniske journal (EPJ). Per i dag skjer mye av denne informasjonsutvekslingen gjennom bruk av skjema som delvis kan være integrert med behandlers EPJ-system, og som er knyttet til ulike takster som definerer honorering av behandlere.

I Rapport om informasjonsutveksling mellom NAV og fastleger[62] fremgår det at mye av frustrasjonen blant bunner i den manglende digitaliseringen av dialogen og den unødvendig høye arbeidsbelastningen dette medfører for fastlegene. På grunn av kompliserte verdikjeder og aldrende IT-løsninger er det utfordrende å realisere endringer som er nødvendige for å ivareta brukernes behov og en effektiv oppgaveløsning i offentlig sektor. Et hovedfunn i rapporten er at det ikke vil la seg gjøre å utløse større gevinster på området uten å endre selve metoden for informasjonsutveksling mellom NAV og helsetjenesten. Dagens tekniske løsning og forvaltningen av den setter store begrensninger for gjennomføring og implementering av forbedrede eller nye tjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Direktoratet for E-helse og Helsedirektoratet har i 2023 likelydende oppdrag om å delta i forprosjekt for bedre informasjonsutveksling mellom NAV og helsetjenesten. Direktoratene skal levere forprosjektrapport med anbefalinger innen 1. oktober 2023.

3.5.7 Pasientens legemiddelliste

Per i dag finnes det ikke én samlet oversikt over pasientens legemidler. Leger og helsepersonell bruker derfor mye tid på å innhente informasjon om hvilke legemidler pasienten bruker. Dersom informasjonen ikke er tilgjengelig, øker risikoen for feil. Digitalisering av legemiddelområdet skal gi helsepersonell tilgang til riktig legemiddelinformasjon uavhengig av tid og sted, og legge til rette for at pasientsikkerheten kan ivaretas gjennom hele pasientforløpet.

Pasientens legemiddelliste er summen av tiltak som sammen skal gi en mer helhetlig og oppdatert oversikt over pasientens legemidler. Tiltakene tar utgangspunkt i eksisterende nasjonale løsninger, som e-multidose, reseptformidleren, kjernejournal og Helsenorge. Det er også utviklet en ny tjeneste for legemiddelforskrivning - sentral forskrivningsmodul - som skal gi et enhetlig og brukervennlig brukergrensesnitt med god funksjonalitet. Den nye forskrivningsmodulen skal innlemmes med fastlegenes og andre rekvirenters EPJ-systemer, noe som betyr at de fleste fastleger vil om noen år ha en ny legemiddelmodul.

Arbeidet med pasientens legemiddelliste innebærer en stor endring i helsepersonells arbeidsprosesser. Fastlegene har en viktig rolle i arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert, men alle leger må bidra. Oppdaterte legemiddellister og bedre kvalitet i e-resept vil være til nytte i fastlegenes arbeid med legemiddelsamstemming og -gjennomgang, og vil styrke pasientsikkerheten.

Over 50 legekontor har per i dag tatt i bruk ny forskrivningsmodul fra Norsk Helsenett og Pasientens legemiddelliste prøves nå ut Bergen.

3.5.8 Pasientens prøvesvar

Per i dag finnes det ikke en samlet oversikt over pasienters laboratorie- og radiologisvar, og helsepersonell som trenger tilgang til prøvesvar må ofte etterspørre dette via telefon, brev eller faks. I mange tilfeller vet ikke helsepersonell hvor prøvesvarene er lagret, noe som medfører at blodprøver eller røntgenbilder må tas på nytt og at samfunnet påføres unødvendige kostnader.

Pasienter har i liten grad tilgang til egne prøver digitalt, og må ofte kontakte rekvirent via telefon, oppmøte eller skriftlig via brev og helsenorge.no for å få tilgang til egne prøvesvar.  Dette kan være en tidkrevende prosess og bidra til at innbygger synes møtet med helsevesenet er tungt.

Pasientens prøvesvar vil gi helsepersonell tilgang til en samlet oversikt over prøvesvar i kjernejournal eventuelt i den elektroniske pasientjournalen. Innbyggerne vil få en samlet oversikt over sine prøvesvar på helsenorge.no. Gjennom dette vil fastlegen få bedre beslutningsgrunnlag for behandling av sine pasienter og sannsynligvis spare tid ved å slippe å videreformidle resultater til innbygger og annet helsepersonell, eller spore opp prøvesvar som ikke er lett tilgjengelig.

Status per nå er at to legekontor kvalitetssikrer tjenesten med prøvesvar fra ett laboratorium i påvente av at ny lovhjemmel skal tre i kraft fra 1.1.24.

3.5.9 Dokumentdeling

Dokumentdelingstjenesten skal gjøre det mulig for helsepersonell, med tilgang til kjernejournal, å gjøre oppslag i journaldokumenter på tvers av regioner, virksomheter og omsorgsnivåer. Dokumentdeling skal legge til rette for mer effektiv samhandling gjennom pasientforløpet. Det er i første omgang helseforetak som deltar som kilde til dokumentdeling.

Fastlegene mottar de fleste epikrisene til pasientene og har i stor grad oppdatert informasjon om sine pasienter. Dokumentdeling kan imidlertid frigi tid og bidra til bedre og mer effektive pasientforløp i situasjoner der fastlegen ikke har tilgang til nødvendige journaldokumenter. For eksempel kan det være behov for oppslag i journaldokumenter dersom pasienten nylig har byttet fastlege, eller dersom fastlegen av andre årsaker ikke har mottatt en epikrise.

Tjenesten prøves ut i Oslo og Bodø kommune. Det planlegges for at fastleger får tilgang på sine pasienters journaldokumenter fra Helse Nord, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest i løpet av 2023. Helse Midt har planer om å tilgjengeliggjøre dokumenter fra 2024.