Kapittel 2Resultater

Hospitering og henvendelser

Totalt har 1385 personer, representert ved 334 kommuner, hospitert ved utviklingssentralene i løpet av de seks årene ordningen har eksistert (tabell 1). Det er flest ansatte ved frisklivssentraler og helsefagstudenter som har hospitert (tabell 2).

Spesialisthelsetjenesten, DPS, ansatte i andre helsetjenester i egen kommune og i andre kommuner, Kreftkoordinator, ansatte i Kreftforeningen, Aktiv-instruktører og Folkehelsekoordinatorer har også vært hospitanter. I 2019 og 2020 har Nav samt administrasjon, ledere og ansatte i egen kommune hospitert ved noen av utviklingssentralene (tabell 2). I 2020 og 2021 har det vært færre henvendelser og mange har ikke kunnet ta imot hospitanter på grunn av restriksjoner knyttet til covid-19. Flere har tilbudt veiledning og møter digitalt.

Flere utviklingssentraler har hatt mye arbeid knyttet til pandemien. De har blant annet bidratt i vaksinasjonsarbeid, i tillegg til å drifte egen tjeneste på best mulig måte.

Utviklingssentralene har rapportert til Helsedirektoratet at de får spørsmål om etablering, organisering, administrativ- og politisk forankring, fag- og journalsystemer, dokumentasjon og statistikk, tilskudd, utstyr, kompetanse og stillingsbeskrivelser. Spørsmålene omhandler blant annet det å komme i gang i oppstartsfasen, synliggjøring av tilbudet, lokaler og hva som er viktig å prioritere ved oppstart og ved knappe ressurser.

Utviklingssentralene har også fått spørsmål om frisklivssentralen sin plass i overordnet planstruktur. I tillegg har de fått henvendelser som gjelder prosjektarbeid, kommunikasjon, sosiale medier, markedsføring, rekruttering til og erfaringer med tilbud og kurs samt bildebruk og informasjonsmateriell på ulike språk.

Utover spørsmål om basistilbudet, herunder faglige spørsmål bla. om effektiv kondisjons- og styrketrening, har utviklingssentralene fått spørsmål om erfaringer med likepersonsgrupper og tilbud til andre grupper som barn og unge, eldre, personer med psykiske helseplager, personer med utviklingshemming og personer med annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk, m.fl.

I 2019 og 2020 fikk utviklingssentralene også spørsmål om digitalisering og erfaringer med digitale verktøy og tilbud. I 2020, 2021 og 2022 kom det også spørsmål om økonomi og nedskjæringer, omdisponering av ansatte, nedprioritering av frisklivssentralens oppgaver, oversikt over lokale tilbud, samarbeid med lokale frivillige lag og foreninger og tilrettelegging av aktiviteter og tilbud under pandemien, journalsystem, utstyr, testing, lange ventelister, samarbeid med frivillige, Leve hele livet-satsingen og tilbud til personer med problematisk alkoholbruk, overvekt og fedme og covid-19. Noen fikk også spørsmål om tilskudd og skriving av søknader.

Noen utviklingssentraler har fått en del henvendelser gjennom "forum for frisklivssentraler på Facebook", basert på innlegg de har hatt der. Et par av utviklingssentralene peker på at mange henvendelser blir besvart ved å vise til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Kommentar til hospitering og henvendelser:

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. Én utviklingssentral hadde 150 hospitanter i 2019. Utviklingssentralene har, med unntak av 2020 og 2021, hatt en jevn økning i antall som hospiterer hvert år. På grunn av covid-19 har mange hatt møter digitalt, med betydelig færre hospiteringer i 2020 og 2021 enn årene før og i 2022.

En utviklingssentral har i forbindelse med deltakelse i FOU-arbeid Røykesluttprosjektet i Vestre Viken www.helsedirektoratet.no/roykesluttpilot, hatt et høyt antall henvendelser i 2021 og 2022. Utviklingssentraler som har deltatt i prosjektet har blant annet hatt mye medieomtale lokalt og nasjonalt og bidratt i arbeidet med revidering av materiell, foredrag, innlegg på konferanser og fagdager med mer. I tillegg til de øvrige henvendelser henvendelsene som inngår i tabell 1, så har én av disse utviklingssentralen bidratt i over 40 andre typer oppdrag som utviklingssentral, spesielt fra spesialisthelsetjenesten, men også fra Helsedirektoratet.

Idébanken for frisklivssentraler

Idébanken var en plattform for erfaringsutveksling for frisklivssentraler. Den ble opprettet av Helsedirektoratet i samarbeid med utviklingssentralene i 2016. Utviklingssentralene er ansvarlige for å drifte idébanken. Idébanken ble av informasjonssikkerhetsmessige årsaker lagt ned i 2022. Vesentlig innhold som forskningsartikler og rapporter samt illustrasjoner og bilder blir overført til helsedirektoratet.no. Frisklivssentralene fortsetter å dele ideer på forum for frisklivssentraler på Facebook samt via nettverk av utviklingssentraler og regionale nettverk i regi av Statsforvalter og fylkeskommune.

I perioden 2016–2022 er det stor variasjon i utviklingssentralenes bidrag til innholdet i idébanken. De svarer fra «ingen» til «mange» på spørsmålet fra Helsedirektoratet om antall innlegg til nettsiden. 7 av 9 utviklingssentraler hadde lenke til idébanken på egne nettsider inntil idebanken ble lagt ned.. 6 av 9 utviklingssentraler har delt ideer fra idébanken på egne Facebook-sider/sosiale medier.

Kommunikasjonsarbeid

Alle utviklingssentralene har hvert år jobbet systematisk med kommunikasjonsarbeid. I 2022 har alle egne nettsider og egne sider på sosiale medier med informasjon om tilbudet. Alle bidrar til medieoppslag lokalt og bruker sosiale medier regelmessig (figur 1). Spørsmålet om de sprer informasjon fra Helsedirektoratet ble først tatt inn i 2017, og siden da svarer alle utviklingssentralene at de gjør dette. Siden 2014 har utviklingssentralene også bidratt med innlegg på konferanser regionalt og nasjonalt.

Målgruppen for kommunikasjon er politikere, beslutningstakere, media, fastleger og annet helsepersonell og befolkningen generelt (figur 2). I 2020, 2021 og 2022 er det en høyere andel som oppgir Nav, spesialisthelsetjenesten og presse som målgruppe for kommunikasjon sammenlignet med tidligere år.

Kommentar til kommunikasjonsarbeidet:

En høyere andel av utviklingssentralene har egen plan for informasjonsarbeidet 2017–2021, sammenlignet med perioden 2014–2016 og i 2022. Alle utviklingssentralene har fra 2015 egne sider på sosiale medier og er på digitale plattformer som når bredt ut i befolkningen, slik som Facebook og Instagram. I kategorien "andre" inngår apotek, tannhelsetjenesten, fysioterapitjenesten, frivillighetssentraler, Blåkors, Fontenehus, psykiske helsetjenester, Kreftforeningen, DNT og Bydelsmødre.

Alle utviklingssentralene oppgir politikere og beslutningstakere som målgruppe for informasjon. Det er en høyre andel i 2022 enn i 2021 (70 %). Det kan ha sammenheng med press i kommuneøkonomien og at flere kommuner vurderer å legge ned tjenesten. At NAV, spesialisthelsetjenesten og presse i større grad er oppgitt som målgruppe for kommunikasjonsarbeidet siden 2017 enn tidligere år, kan ha sammenheng med økt etterspørsel fra disse aktørene. Utviklingssentralene kan også ha sett behovet for tettere samarbeid med NAV, som kan henvise til frisklivssentralene som del av aktivitetsplikten for sine brukere, og pressen, som bl.a. kan bidra til å gjøre tilbudet bedre kjent for innbyggerne, og med spesialisthelsetjenesten, for å få til mer sammenhengende og koordinerte tjenester og forløp. En utviklingssentral ble i 2021 og 2022 invitert til å snakke om frisklivs- og mestringsarbeid for fylkeskommunale politikerne , for at de skulle bli bedre kjent med arbeidet bak tilskuddet til kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, som de forvalter.

Samarbeid

Samarbeid med Statsforvalter

Utviklingssentralene har i perioden 2014–2022 samarbeidet med Statsforvalter om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. To utviklingssentraler har faste møter med Statsforvalter i eget fylke. Én utviklingssentral samarbeider med Statsforvalter om FoU-arbeid. Utviklingssentralene har mest dialog og samarbeid med Statsforvalteren i eget fylke, men samarbeider også med Statsforvalter i de andre fylkene i egen region.

Halvparten av utviklingssentralene samarbeider med øvrige Statsforvaltere i regionen gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid, faste møter, fagdager og FoU-arbeid.

Samarbeid med fylkeskommunen

Utviklingssentralene samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Tre utviklingssentraler har faste møter med fylkeskommunen i eget fylke. Én samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter.

Halvparten av utviklingssentralene samarbeider med øvrige fylkeskommuner i regionen gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid, faste møter, fagdager og FoU-arbeid. En utviklingssentral har samarbeidet med Fylkeskommunen om Webinar for kommuner.

Kommentar – samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommunen:

Statsforvalter organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitet- og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene bidrar i dette arbeidet. Utviklingssentralene har også vært en samarbeidspartner for fylkeskommunene og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen. Gjennom tett samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Samarbeid med andre utviklingssentraler

Helsedirektoratet inviterer til nettverkssamlinger for utviklingssentralene 1–2 ganger i året. Samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året.

Utviklingssentralene deler kunnskap og erfaringer, bruker hverandres kompetanse, hospiterer hos hverandre og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Noen samarbeider i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjekt. Utviklingssentraler i samme region har samarbeidet om nettverkssamlinger og kompetansebygging og felles digitale kurs. Noen har jevnlige møter om hvordan de sammen best kan være utviklingssentral og utnytte sine felles ressurser best mulig for kommuner i regionen. Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere, oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

I 2020 og 2021 har utviklingssentralene i hovedsak hatt kontakt pr. e-post og telefon. Samarbeidet har vært mindre omfattende enn vanlig pga. pandemien. Bl.a. har det ikke vært gjennomført like mange fysiske møter, nettverkssamlinger og fagdager som foregående år.

Andre samarbeidspartnere i og utenfor helsetjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med en rekke andre aktører i og utenfor helsetjenesten, blant annet:

• Folkehelserådgivere i kommunen
• Kommunale innbyggertorg
• Frivillige organisasjoner, herunder brukerorganisasjoner og idretten
• Frivillighetssentraler og likepersonsgrupper
• Rask psykisk helsehjelp, kommunepsykologer og psykologer i spesialisthelsetjenesten
• Distrikts Psykiatrisk Senter (DPS) og andre psykiske helsetjenester
• Studentsamskipnaden
• Kulturtjenesten
• Kirken
• Apotek
• Introduksjonstjenesten for nyankomne flyktninger og flyktningehelsetjenesten
• Spesialisthelsetjenesten
• Videregående skoler, skoler og barnehager
• Kommuneleger
• Kirke/trossamfunn
• Nettverk for likeverdige helsetjenester
• Fysioterapitjenesten og psykomotorisk fysioterapeut
• Helsestasjon og skolehelsetjeneste
• Tannhelsetjenesten
• Idretten
• Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS)
• NAV
• Bedriftshelsetjenenesten (BHT)
• Attføringsbedrifter
• Områdesatsing
• Treningssenter
• Høyskoler og universitet
• Lokale bedrifter
• Friluftsråd
• Utekontakten

Forsknings-, utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Utviklingssentralene samarbeider med forskningsmiljøer, universiteter og høgskoler om forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet har de bidratt med datagrunnlag til studier, drevet egne utviklingsprosjekter (også i samarbeid med andre frisklivssentraler), samt vært praksisplass for studenter (figur 3).

Alle har ikke drevet med alt hvert år, med unntak av 2014, der alle de fem utviklingssentralene svarte at de bidro innenfor alle de fire områdene nevnt her.

Utviklingssentralene samarbeider med et bredt spekter av universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer, både i egen region og på tvers av regioner. Antall utviklingssentraler som jobber med egne utviklingsprosjekt, bidrar med data til publiserte vitenskapelige artikler og er praksisplass for studenter har økt siden 2020.

Eksempler på samarbeid og studier utviklingssentralene har deltatt på i 2022:

• Pilot-prosjekt Paper to Practice i regi av Sense of Science
• Hverdagsgledestudien
• Røykesluttprosjektet i Vestre Viken: www.helsedirektoratet.no/roykesluttpilot
• Røykesluttstudie ved forskergruppen NORCOR: “Sykepleier-koordinert røykeavvenning etter hjerte-kar hendelse”..
• Forskningsprosjektet «Medisinfri søvnbehandling i primærhelsetjenesten»
• Postdoc-studie ved NTNU (ISM og INB)
• Fokusgruppeintervju om frisklivssentraler, NTNU
• Vurdering av skrøpelighet hos eldre: NTNU
• Fast hospitering av alle medisinerstudenter i kommunal praksis
• Praksisplass for fysioterapistudenter og medisinerstudenter
• Elektivt emne i medisinerutdanning: Aktivitet og kost er medisin
• EØS prosjekt med Polen
• Underviser ved flere studier
• Rekruttering til Master: Overvekt - vektstigma - ekskludering.
• Gjennomføring av digital trening

Økonomi

Alle utviklingssentralene får årlig kr 50 000 fra Helsedirektoratet. Midlene for 2022 er i hovedsak brukt til å arrangere kurs, fagmøter, temadager, innovasjon- og utviklingsarbeid og ekstra arbeidstid i forbindelse med hospitering, FOU-, nettverks- og kommunikasjonsarbeid (Tabell 4). I kategorien «Annet» er blant annet følgende nevnt: Revidering av idébanken, fotograf i forbindelse med kommunikasjonsarbeid, kurs og skolering av frisklivssentralens personale og fagdager.