Bakgrunn
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester (jf. § 3-2). Frisklivssentraler beskrives i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Helsedirektoratet utga i 2011 Veileder for kommunale frisklivssentraler. Veilederen ble sist oppdatert i 2016.
Helse- og omsorgstjenester må være kunnskapsbaserte og innovative (Nasjonal helse- og omsorgsplan). Kvalitets- og utviklingsarbeid er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis og nødvendig for implementering av nasjonale føringer og kompetente fagmiljøer. Det må satses systematisk og målrettet på kompetansebygging, kvalitets- og utviklingsarbeid når det gjelder forebyggende helsetjenester.
Som ett av tiltakene i kvalitets- og utviklingsarbeidet etablerte Helsedirektoratet i 2014 en ordning med regionale utviklingssentraler. Dette er kommuner hvor frisklivssentralen er godt forankret som en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Utviklingssentralene er samarbeidspartnere for Helsedirektoratet, Statsforvalterne og fylkeskommunene og en viktig regional ressurs for etablering og utvikling av kommunale frisklivssentraler.
Utviklingssentralene mottar et årlig tilskudd på kr 50 000 for en avtaleperiode på tre år av gangen.
Utviklingssentralenes oppgaver:
Utviklingssentralene skal bidra til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler, med vekt på forankring og etablering av basistilbudet:
- Ta imot henvendelser fra kommuner og frisklivssentraler.
- Tilby hospitering.
- Bidra aktivt til at Idébanken for frisklivssentraler blir et nyttig verktøy i etablering, kvalitets- og utviklingsarbeidet. Utviklingssentralene er ansvarlig for drift av idébanken etter avtale.
- Bidra til å spre aktuell informasjon fra Helsedirektoratet.
- Jobbe systematisk med kommunikasjonsarbeid.
- Ha en egen, oppdatert hjemmeside og bruke sosiale medier aktivt i informasjonsarbeidet.
- Være en støttespiller og samarbeidspartner for statsforvalter og fylkeskommunene i egen region og bidra til nettverksbygging. Utviklingssentralene kan være en bidragsyter på regionale nettverkssamlinger.
- Delta i forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i samarbeid med universitet/høgskoler og andre forskningsmiljø.
- Samarbeide med de andre utviklingssentralene.
Utviklingssentralene deltar på én eller flere felles samling per år som Helsedirektoratet arrangerer. I tillegg til oppgavene 1–9 ovenfor, bistår de Helsedirektoratet i ulike oppdrag og utviklingsprosjekter. Blant annet bidrar de med innspill til utredninger og til testing av Helsedirektoratets verktøy og materiell til befolkningen og helsepersonell.
Følgende frisklivssentraler har vært utviklingssentraler i perioden 2014–2022:
- Fra 2014: Aktiv Eiker, Alstadhaug, Modum, Stavanger, Verdal.
- Fra 2017: Alstadhaug, Modum, Stavanger, Verdal, Bergen, Drammen (overtatt for Aktiv Eiker), Senja (tidligere Lenvik), Kristiansand, Kristiansund, Sør-Varanger.
- I 2020 og 2021 har ansatte ved frisklivssentralen i Sør-Varanger vært omdisponert til arbeid med pandemi-håndtering, og rapportering fra dem inngår derfor ikke i tallene for 2020 og 2021.
Denne rapporten oppsummerer den årlige rapporteringen utviklingssentralene har gjort via spørreskjema i Questback, på sitt arbeid i perioden 2014–2022. Spørsmålene gjenspeiler oppgavene 1–9 ovenfor.
Mål
Utviklingssentralene skal bidra til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler, med vekt på forankring og etablering av basistilbudet. De skal også bidra til å styrke kvalitets- og utviklingsarbeid i frisklivssentralene og rapporterer årlig til Helsedirektoratet.
Metode
Utviklingssentralene rapporterer årlig til Helsedirektoratet på aktivitet og resultater for punktene 1–9 over. Rapportering skjer elektronisk via skjema i Questback som sendes fra Helsedirektoratet og besvares innen 1. kvartal påfølgende år (Se vedlegg).