Kapittel 8.7Vedlegg G: Forebyggingsprogram i skolen

Skolen er en arena for mange typer av forebyggende tiltak, og læreplanen (LK20) tilsier at rusforebygging er et viktig tema [1].  Et stort antall ulike universelle standardiserte skoleforebyggingsprogrammer er evaluert, og i all hovedsak finner man ingen eller små positive effekter på rusmiddelbruk eller/og -skader [2].

Universelle skoleprogrammer omfatter gjerne flere elementer, som undervisning om alkohol eller/og andre rusmidler og trening i sosial kompetanse, og både innhold og målsetting varierer mellom programmene, og tilsvarende er det stor variasjon i målgruppens alder (fra 5 til 18 år) og programmets varighet (fra en enkelt økt til 3 år) [2, 3].  Med hensyn til forebygging av alkoholbruk, finnes det flere publikasjoner som konkluderer med at universelle skoletiltak mot tenåringsdrikking kan være virksomme (se for eksempel [4, 5], men det er viktig å utdype og nyansere dette budskapet. Riktignok kan skoletiltak bidra til økt kunnskap og holdningsendringer i disfavør av drikking, men det er godt dokumentert at innsatsen som regel ikke påvirker ungdom til å utsette alkoholdebuten eller til å drikke mindre [3, 6, 7]. En systematisk gjennomgang av 70 studier som hadde evaluert 40 ulike skoleprogrammer, fant at for noen få av programmene var det evidens for positiv effekt, for de aller fleste var det usikkert om de hadde noen effekt, og for noen få programmer var det en negativ effekt (dvs mer alkoholbruk) [8]. Noen forebyggingsprogrammer i skolen fokuserer på barnas evne til motstandsdyktighet ved utfordringer (resiliens), men heller ikke slike programmer er funnet å ha effekt på alkoholbruk [9]. Eventuelle effekter i form av redusert drikking er oftest av svært begrenset omfang og varighet [6, 7]. 

Når det gjelder effekt av skoleprogrammer på cannabisbruk har nyere studier [7, 10] bekreftet konklusjonene fra tidligere meta-analyser [11, 12]: Mange studier har ikke funnet noen effekt av skoleprogrammer på cannabisbruk, noen studier har funnet at skoleprogrammer kan redusere cannabisbruk, og enkelte studier har funnet at skoleprogrammer har ført til økning i rusmiddelbruk. Samlet sett er effekten av skoleprogrammer på cannabisbruk svært liten, men i forebyggende retning. Skoleprogrammer som omfatter ferdighetstrening (som for eksempel Life Skills Training, LST) kan synes å ha et bedre forebyggingspotensial enn andre typer skoleprogrammer, fordi evalueringsstudier oftere har vist at de har en gunstig effekt [10]. På den annen side, er mange av de standardiserte skoleprogrammene (deriblant LST) utviklet og evaluert for mer enn 20 år siden, og det er uvisst om man kan forvente liknende effekter blant skoleelever i vår tid [10].

Skolen er en mye brukt arena for forebygging av mange typer av problemer, og det kan synes som om rusmiddelbruk er det området hvor det er vanskeligst å oppnå en forebyggende effekt. En studie av 74 meta-analyser av ulike forebyggingsprogrammer i skolen [7] viste at på tvers av alle typer forebyggingsområder, hadde programmene best effekt på kunnskap og sosial kompetanse. Forebyggingsprogrammene hadde svakest effekt på rusmiddelbruk, og da spesielt på cannabisbruk. Én mulig forklaring på at det synes å være vanskelig å nå fram til og påvirke cannabisbrukere (og brukere av andre illegale rusmidler) med universelle forebyggende tiltak, er at denne gruppen, og da spesielt dem med vedvarende hyppig bruk, oftere enn andre har utfordringer og problemer på andre livsområder. Dette dreier seg blant annet om høy impulsivitet, atferdsvansker, negative livshendelser, psykiske plager og frafall i skolen [13, 14].

Noen forebyggingsprogrammer er rettet mot foreldre til skoleungdom eller både foreldre og ungdommene selv, og disse iverksettes ofte gjennom skolen. Slike programmer kan styrke foreldres ferdigheter, for eksempel i grensesetting, og programmene kan ha gunstige effekter i så måte [15, 16]. Når det gjelder effekter på ungdoms alkoholbruk, er funnene fra evalueringsstudiene blandet. Noen studier har funnet at programmene hadde en gunstig effekt, enten ved at alkoholdebuten ble utsatt eller at alkoholkonsumet ble redusert, mens andre studier ikke fant noen effekt [17, 18]. 

Noen forebyggingsprogrammer på videregående skole eller høyskole-/college-nivå har vist små positive effekter på alkoholbruk [6, 19, 20]. Størstedelen av disse studiene er fra USA, og hvorvidt funnene er overførbare til norsk kontekst er usikkert.

De aller fleste unge i Norge og andre rike land bruker mye tid på internett, og mange universelle forebyggingsprogrammer rettet mot unge har derfor brukt digitale plattformer.  Dette gjelder også flere skoleprogrammer [21].  Noen åpenbare fordeler med intervensjoner på digitale plattformer er at de enkelt kan skaleres opp, og de er mindre ressurskrevende å iverksette. Så langt er imidlertid funnene fra evalueringsstudier av slike intervensjoner ganske tilsvarende dem for tradisjonelle skoleprogrammer; bare noen av studiene fant en forebyggende effekt, og da av beskjeden størrelse [6, 21].  Forebyggingsprogrammer i skolen som er rettet mot flere typer av risikoatferd og levert på digitale plattformer, har ikke funnet noen effekt på alkoholbruk blant unge [22]. 

Målrettete selektive forebyggingsprogrammer har imidlertid vist å være effektive mht å forebygge rusmiddelbruk blant elever med høy risiko for rusmiddelbruk [23]. Tiltaket gjennomføres i to trinn, man identifiserer først målgruppen, som deretter blir tilbudt å delta i grupper som får tilpasset intervensjon [23].  Det er uvisst om en slik seleksjon er/oppleves som stigmatiserende. Noen av aktørene som har gitt oss innspill i dette arbeidet, var tydelige på at det er viktig å unngå stigmatisering av ungdomsgrupper. 

1. Gjære, K. and Y. Larsen, Rusforebygging i skolen - med nye læreplaner. Forebygging.no, 2020. 1.
2. Onrust, S.A., et al., School-based programmes to reduce and prevent substance use in different age groups: What works for whom? Systematic review and meta-regression analysis. Clinical Psychology Review, 2016. 44: p. 45-59.
3. Foxcroft, D.R. and A. Tsertsvadze, Universal alcohol misuse prevention programmes for children and adolescents: Cochrane systematic reviews. Perspectives in Public Health, 2012. 132(3): p. 128-134.
4. Nordahl, T., et al., Vurdering av rusprogrammer i skolen, in Forebyggende innsatser i skolen, T. Nordahl, et al., Editors. 2006, Utdanningsdirektoratet: Oslo. p. 78-119.
5. Berg, R.C. and V. Underland, Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Rapport fra Kunnskapssenteret, 2012.
6. Babor, T., et al., Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. 3rd edition. 2023, Oxford: Oxford University Press.
7. Tanner-Smith, E.E., J.A. Durlak, and R.A. Marx, Empirically based mean effect size distributions for universal prevention programs targeting school-aged youth: A review of meta-analyses. Prevention Science, 2018. 19(8): p. 1091-1101.
8. Lee, N.K., et al., What works in school-based alcohol education: A systematic review. Health Education Journal, 2016. 75(7): p. 780-798.
9. Hodder, R.K., et al., Systematic review of universal school-based ‘resilience’interventions targeting adolescent tobacco, alcohol or illicit substance use: A meta-analysis. Preventive Medicine, 2017. 100: p. 248-268.
10. Tremblay, M., et al., Primary substance use prevention programs for children and youth: a systematic review. Pediatrics, 2020. 146(3).
11. Faggiano, F., et al., Universal school-based prevention for illicit drug use (Review). 2014, The Cochrane Collaboration Library.
12. Lize, S.E., et al., A meta-analysis of the effectiveness of interactive middle school cannabis prevention programs. Prevention Science, 2017. 18(1): p. 50-60.
13. Hall, W.D. and L. Degenhardt, Adverse health effects of non-medical cannabis use. Lancet, 2009. 374: p. 1383-1391.
14. Perkonnig, A., et al., The natural course of cannabis use, abuse and dependence during the first decades of life. Addiction, 2008. 103(3): p. 439-449.
15. Kuntsche, S. and E. Kuntsche, Parent-based interventions for preventing or reducing adolescent substance use - A systematic reivew. Clinical Psychology Review, 2016. 45: p. 89-101.
16. Hurley, E., T. Dietrich, and S. Rundle-Thiele|, A systematic review of parent based programs to prevent or reduce alcohol consumption in adolescents. BMC Public Health, 2019. 19(1): p. 1-14.
17. Newton, N.C., et al., A systematic review of combined student- and parent-based programs to prevent alcohol and other drug use among adolescents. Drug and Alcohol Review, 2017. 36: p. 337-351.
18. Foxcroft, D.R. and A. Tsertsvadze, Universal family‐based prevention programs for alcohol misuse in young people. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2011(9).
19. Dietz, P., et al., A systematic umbrella review on the epidemiology of modifiable health influencing factors and on health promoting interventions among university students. Frontiers in Public Health, 2020. 8: p. 137.
20. Scott-Sheldon, L.A., et al., Efficacy of alcohol interventions for first-year college students: a meta-analytic review of randomized controlled trials. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 2014. 82(2): p. 177.
21.  Schinke, S. and T.M. Schwinn, Computer-based prevention and intervention to reduce substance use in youth. Current Addiction Reports, 2017. 4: p. 410-421.
22. Champion, K.E., et al., Effectiveness of school-based eHealth interventions to prevent multiple lifestyle risk behaviours among adolescents: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Digital Health, 2019. 1(5): p. e206-e221.
23. Edalati, H. and P.J. Conrod, A review of personality-targeted interventions for prevention of substance misuse and related harm in community samples of adolescents. Frontiers in Psychiatry, 2019. 9: p. 770.