Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Innledning

Det er stor variasjon i screeningprogrammene for nyfødte i europeiske land. Antall sykdommer eller tilstander som det screenes for, varierer fra to til over 30, og det er også variasjon i hvilke sykdommer de ulike landene screener for. I de fleste landene drives screeningprogrammene fra myndighetsorganer på nasjonalt nivå, men det er også eksempler på at (autonome) regioner har sine egne screeningprogrammer, som er ulike de nasjonale. Det er også en del forskjeller i tiden det tar å få godkjent inkludering av nye tilstander. Danmark og Storbritannia har, ifølge oversikten vi har sett på, brukt mindre enn ett år på de siste utvidelsene[79].

Vi har sett nærmere på screeningprogrammene i noen av landene som deltar i "Nordic + screening network ", sammen med Norge[80]. For disse landene beskriver vi innhold i nyfødtscreeningprogrammene og prosesser for å vurdere og ev inkludere nye tilstander i sine screeningprogrammer.

Som vist i oversikten nedenfor, har alle landene vi har undersøkt en myndighetsforankring av endringer i screeningprogrammet (vi har ikke lykkes med å få denne informasjonen fra Finland). I Sverige er det Socialstyrelsen, i Danmark Sunhedsstyrelsen, osv. Vi ser også at flere land har utdypet eller tilpasset screeningkriteriene slik at de mer presist beskriver hva kriteriene betyr for screening av nyfødte, se for eksempel beskrivelsen om systemer i Danmark og Sverige.

Vi har tatt med en noe mer detaljert oversikt over sykdommene som inngår i nyfødtscreeningen i Norge, sammen med informasjon om behandling og årsak. Vi omtaler også ett eksempel på hvordan prosessen var før 2020, for vurdering av screening for SCID.

Avdeling for nyfødtscreening ved OUS har sendt inn sine kommentarer til rapporten. Kommentaren i sin helhet er gjengitt i vedlegg 7.9.

 

[80] Tekster er gjengitt i egen oversettelse/omskrivning til norsk.

Siste faglige endring: 26. juni 2024