Forsvarlighetskravet i helsetjenesten og hensynet til at flere barn kan få raskere diagnostikk og behandling taler for at vurderingen og innføringen av nye sykdommer gjøres raskere enn i dag. Forutsetningen er at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, og at det er gjort vurderinger av screeningkriteriene - inkludert etiske vurderinger, og kravet i bioteknologiloven § 5-7 om at barn kun kan testes prediktivt dersom behandlingen kan forhindre eller redusere helseskade er oppfylt. Samtidig må hensynet til tillit i befolkningen og transparens ivaretas.
Helsedirektoratet har vurdert ulike modeller for hvordan prosessene kan organiseres. Alle modellene bygger på endringene i rammene for screening som er foreslått i kapittel 3.8. Det betyr at endringene i forskriftene som regulerer nyfødtscreeningen og forvaltning av disse, mulighet for å sette tidsfrister og tydeliggjøring av roller etc., er en forutsetning for at modellene skal kunne gi et mer dynamisk system for inkludering av nye tilstander enn det vi har i dag.
Forslag om inkludering av nye tilstander (ev. utfasing av tilstander fra screeningen) må forankres i RHF-strukturen på egnet måte. Forankring på RHF-nivå innebærer bl.a. vurdering av administrative/økonomiske konsekvenser.
Vi presenterer tre modeller. Forenklingene som diskuteres, gjelder forankring i RHF-strukturen, håndtering av høringer, og myndighetsnivået som skal beslutte endringen.