Kapittel 4.1En aldrende befolkning

Folkehelseområdet må ha oppmerksomhet på økt antall eldre i årene som kommer. Satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger blir viktige for å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene. Det gjelder også forebygging gjennom hele livsløpet.

Befolkningsframskrivinger viser at andelen eldre i befolkningen vil øke i årene frem mot 2030/2040 både i antall og andel, særlig etter 2025. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i Norge. Aldersutviklingen vil påvirke ulike deler av landet forskjellig, og kan bli særlig krevende for små distriktskommuner.[209]

Det at det blir flere eldre som lever lenger er en villet utvikling og et viktig helsemål. Dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Som gruppe er eldrebefolkningen svært mangfoldig med hensyn til aldersspenn, bolig og bosted, livssituasjon, helsesituasjon, utdanning, arbeid og økonomi. Gruppen spenner fra personer i 60 -70 årene som fremdeles er aktive og i jobb, til de eldste eldre der de fleste vil oppleve et økende behov for hjelp og omsorg. Folkehelseutfordringen er hvordan samfunnet og den enkelte kan legge til rette for at flest mulig skal oppleve flere funksjonsfriske leveår og på den måten sikre en bærekraftig velferdsutvikling i årene som kommer. Dette innebærer tidlig innsats og tilrettelegging med boligplanlegging, helsefremmende og aktivitetsvennlige nærmiljø med møteplasser som motvirker sosial isolasjon og ensomhet.

Forskjeller i levekår påvirker også livsløpet og hvor lenge en lever. Forskjellene henger bl.a. sammen med utdanningsbakgrunn, levevaner og økonomiske forhold. Her har tidligere arbeidsliv og arbeidsforhold stor betydning. Gjennom hele 2000-tallet har målet vært at flere eldre skal kunne bidra lenger i arbeidslivet. Da må arbeidslivet tilrettelegges og bli mer helsefremmende – ikke bare for eldre arbeidstakere, men i prinsippet for alle – dvs. utsatte bransjer med stort sykefravær og helserisiko. Her skjer det mye godt arbeid i forbindelse med oppfølging av IA-avtalen, men dette arbeidet kan videreutvikles. Et annet eksempel på et helsefremmende tiltak er at Helsedirektoratet i samarbeid med partene i arbeidslivet har utarbeidet et tilpasset treningsopplegg for ulike yrkesgrupper.

Det blir færre som kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Antall 20-64-åringer per person over 65 år vil reduseres fra 3,1 til 2,1 i løpet av de neste 15 årene. Ifølge Perspektivmeldingen må unge jobbe mer for å få samme velferd som foreldregenerasjonen. En av tre må jobbe med helse fram mot 2060. Framskrivinger viser at flere eldre fører til økt behov for helse- og omsorgstjenester og dermed økt behov for personell i helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt er veksten anslått til 35 prosent fram mot 2035. Det vil særlig være stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere.ibid.

Eldre i dag har jevnt over bedre helse enn tidligere generasjoner, fungerer godt i dagliglivet og er uavhengige ved stadig høyere alder. Såkalte funksjonsfriske leveår etter 70-årsalder har økt med flere år i løpet av de siste to tiårene både for kvinner og menn, viser resultater i en studie fra Folkehelseinstituttet. Funksjonsfriske leveår har økt med 4,1 år for menn, og 4,6 år for kvinner mellom 1995 og 2017. I FHI-studien gis det tydelige indikasjoner på at vi kan "komprimere" årene med sykdomsbyrde og behov for pleie, omsorg og helsehjelp. Studien er basert på HUNT-data og finner at økende levealder de siste to tiårene følges av flere funksjonsfriske år, og at antall år med funksjonsbegrensninger blir redusert. Hvis økt levealder gir flere friske år, kan det ligge et potensial i at eldre med god helse også framover vil kunne leve lenger uten omfattende hjelp og bistand og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester.

Dersom innsatsen dreies mer i retning av forebygging, og tidlig og mindre ressurskrevende innsats, kan det bidra til å redusere utfordringene for tjenestetilbudet fremover. Når andelen eldre øker, øker også andelen personer som har kronisk sykdom og sammensatte diagnoser. Disse personene trenger gjerne oppfølging fra ulike deler av helsetjenesten. Behovsveksten ved at vi blir flere eldre vil kunne gjøre det mer krevende å prioritere ressurser til andre tjenesteområder.ibid.  

Risiko for sosial isolasjon og ensomhet er størst i de eldste aldersgruppene. Resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2021 viser at i det store og hele, er eldre i Norge godt tilfreds med livet.[210] Annen forskning viser at eldre i tidlig pensjonsalder er ikke mer ensomme enn andre aldersgrupper. Ensomheten er stabilt lav langt inn i alderdommen og rundt 70 år er faktisk tilfredsheten med livet på sitt høyeste. Ensomhet er markant mer utbredt blant de aller eldste.[211]

Den økende digitaliseringen av samfunnet og offentlige tjenester kan være utfordrende for mange eldre. Ifølge en kartlegging gjort av Kompetanse Norge regnes 600 000 nordmenn som ikke digitale. Hovedtyngden av de ikke digitale er over 60 år. Det er en utfordring hvordan eldres samfunnsdeltakelse og tilgang til nødvendig informasjon skal sikres, herunder helseinformasjon, råd om levevaner og muligheter for hjelp og bistand på ulike områder. Mange eldre henger godt med og mestrer den digitale hverdagen enten det handler om helsehjelp, kunne benytte ulike transporttilbud og til å finne sosiale aktiviteter og møteplasser de ønsker å delta i. Utfordringen er at den raske digitale utviklingen gjør det vanskelig for mange eldre å henge med. Sosiale faktorer som dårlig helse, økonomi og lite sosialt nettverk forsterkes i eldre år, og gir økt risiko for sosialt og digitalt utenforskap. "Digital hele livet" er en nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Målet med strategien er å motvirke digitalt utenforskap og sikre at alle innbyggere som ønsker det kan få det digitale påfyllet som trengs for å kunne bruke digitale verktøy og tjenester. Arbeidet for å inkludere flere i det digitale samfunnet må styrkes.

Mange eldre bidrar med formell og uformell frivillig innsats. Samtidig er mange pårørende tynget av omsorgsoppgaver, og det kan være vanskelig å kreve mer fra denne gruppen, som også har egen helse å ivareta. Helsefremmende og forebyggende innsats kan gjøre at eldre med god helse fortsatt kan bidra med innsats på andre arenaer i lokalsamfunnet. Pensjonisters bidrag til samfunnet gjennom frivillig innsats er årlig verdt 29 milliarder. Med riktig innsats kan verdien være doblet i 2035. Det viser tallene i en fersk rapport NyAnalyse AS har utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge. Pensjonistene leverte 15.500 årsverk knyttet til lag, organisasjoner og frivilligsentraler, mens de la ned 36.200 årsverk på uformelt frivillig engasjement – som å hjelpe naboen med gressklipping eller rydde strendene for plast.[212]

Frivilligheten gir innbyggerne muligheter til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, til å bidra i sitt lokal- og nærmiljø og til å delta i politikk og samfunnsliv. I Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet står det at frivillig arbeid «må dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, opplæring, motivasjon og veiledning». Kommunene spiller en viktig rolle i å legge til rette for at frivilligheten kan fylle ulike samfunnsroller og blir viktige for å mobilisere og koordinere ressursene i et lokalsamfunn. Kommunene må ta rollen som innovatør mer i retning av å bli en tilrettelegger for samskaping av det nye velferdssamfunnet.[213]

Arbeidet med utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn må bli en integrert del av folkehelsearbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Arbeidet for et aldersvennlig Norge er forankret i strategien for et aldersvennlig samfunn Flere år – flere muligheter og Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet. Et av de fem innsatsområdene i reformen, handler om et aldersvennlig Norge. Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge er etablert under dette innsatsområdet.