Sosial ulikhet påvirker barns oppvekst og helse helt fra starten av, allerede fra det er i mors mage. Kosthold, foreldrenes helsekompetanse, oppdragerstil, fysisk aktivitet, sosiale nettverk, psykisk helse, og livskvalitet er alle faktorer som blir påvirket av sosiale ulikheter. For å utjevne disse sosiale ulikhetene, og nå de som trenger det aller mest, er det nødvendig med både universelle og målrettede tiltak. Kommunen har virkemidler for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Gode og trygge boforhold, barnehager, skoler og nærmiljø er en del av dette. Kommunale virkemidler kan bidra til økonomisk trygghet, god integrering og legge grunnlaget for god psykisk og fysisk helse.
Det er en tydelig sammenheng mellom belastninger i barndommen og negative utfall senere i livet. Jo flere belastninger i barndommen, desto flere negative utfall for helse og livskvalitet senere i livet.[30] En rekke faktorer spiller inn på hvor god barndom hver enkelt får og hvor godt fundamentet blir som skal bære dem gjennom resten av livet. Jo tidligere man blir oppmerksomme på disse faktorene, jo sunnere og mer robuste barn og unge kan vokse opp, og desto færre mennesker vil få behov for helsetjenester og sosialstønad i fremtiden.
Det å fremme en god oppvekst er en oppgave som flere sektorer har ansvar for og må samarbeide om. En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole og nærmiljø og boforhold. For at barn og unge skal oppleve mestring og bygge ressurser er det viktig å utvikle deres selvfølelse og egenverdi og særlig følelsen av å kunne mestre utfordringer i hverdagen (Sektorrapport om folkehelse 2021). Mange barn har problemer som krever oppfølging på ulike områder som rus, psykisk helse, vold etc. Ofte vil flere problemer opptre i sammenheng, og jo flere problemer som opptrer samtidig, desto større er oppfølgingsbehovet. En rekke tjenester og ordninger skal både avdekke og avhjelpe problemene, og mange barn og unge er i kontakt med en eller flere tjenester. Det tverrsektorielle tilbudet til utsatte barn og unge har en del utfordringer.[31] Kvaliteten er ikke like høy i alle ledd og på alle steder i landet, og det mangler en systematisk og helhetlig satsing på kunnskapsutvikling (Barn og Unge 21-strategien). Det er i dag en rekke parallelle, overlappende og/eller ukoordinerte tiltak fra offentlige myndigheter ut mot sektor. Tiltakene er forankret i en rekke ulike strategier og handlingsplaner, som gjør det utfordrende å koordinere og samordne, og det kan gi dårlig effekt av innsatsene ute i kommunene. Det er viktig at fremtidige planer og strategier vurderes ut fra behov og et helhetlig barne- og ungdomsperspektiv.