Kapittel 6.2Igangsatt: Utarbeide rapport om kompetansebehov for digital transformasjon med kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten

Hva er problemet

Det er en forventning om at KI i større grad tas i bruk for effektivisering av ulike områder.[69] For å kunne levere helse- og omsorgstjenester med fortsatt god kvalitet til en stadig aldrende befolkning, er det avgjørende å innføre effektiviserende tiltak. Dette vil føre til endringer i kompetansebehov for både helseledere, ansatte i helsesektoren inkludert helseforvaltningen, og innbyggerne.

Siden pasientene lever lenger, har flere sykdommer og det stadig blir en høyere andel eldre i befolkningen, får vi stadig flere pasienter fordelt på antallet helsepersonell. Denne utfordringen kan ikke løses med å ansette flere i helse- og omsorgstjenesten. Forventningene om bruk av KI kommer samtidig med flere større omstillinger: Persontilpasset medisin skal bli en integrert del av helsetjenesten, flere helsetjenester skal gis hjemme ved hjelp av digitale verktøy – med og uten KI, og befolkningen skal øke sin helsekompetanse, inkludert digital kompetanse.

Bruk av KI fører ikke bare til kompetansebehov knyttet til det enkelte KI-systemet i bruk, men også mer sekundære kompetansebehov, som for eksempel endringer i oppgaver for ulike grupper personell, og endringer i utførelsen av medisinske spesialiteter. Dette fører til behov for økt eller ny kompetanse i tillegg til KI-kompetanse.

Disse faktorene, hvor de fleste kan knyttes til kunstig intelligens på ulike måter, påvirker altså ikke bare hvordan prosesser i helsetjenesten gjennomføres, men i hvilken grad helsesystemet endres. Det forventes at endringene blir store og gjennomgripende, slik at det her er snakk om digital transformasjon.

Hva skjer på området

Digitaliseringsdirektoratet har laget et kompetanserammeverk for digital transformasjon som brukes som ramme for arbeidet med å utarbeide en kompetanserapport innen KI.[70]

Flere land har gjennomført tiltak for kompetansedeling og -heving knyttet til KI i helsetjenesten. Eksempler på typer tiltak er å bringe ulike aktører sammen (offentlig/privat, forskning/helsetjeneste) i laber, nettverk, HUB-er eller økosystemer. Noen satser på mer teknologiopplæring på barneskole- og ungdomsskoletrinnet, andre på økt teknologiforståelse for ledere. Storbritannia har laget et kapabilitetsrammeverk som er av interesse i dette arbeidet.[71]  

I Norge er det en lang rekke aktører som tilbyr utdanning, kurs og andre kompetansehevende aktiviteter som er rettet mot ledere og personell i helsetjenesten og/eller befolkningen. Det er også relevant forskning på området og en rekke aktuelle nasjonale rapporter, dokumenter og strategier.

Hva vil vi oppnå

Helsedirektoratet vil utarbeide en rapport med anbefalinger for å dekke kompetansebehov for digital transformasjon med kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren. Denne vil gi en oversikt over aktører som tilbyr utdanninger med mer som er aktuelle for KI og helse. Rapporten vil deretter beskrive udekkede kompetansebehov knyttet til endringer som bruk av kunstig intelligens i helsesektoren medfører. Rapporten vil videre peke på kompetansetiltak knyttet til fire ulike nivåer, der de tre første baserer seg på Digitaliseringsdirektoratets kompetanserammeverk. Nivåene forklares i den følgende teksten.

Politikk og overordnede føringer

Arbeidet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten skjer innenfor politiske rammer, og skal understøtte Regjeringens ønsker og ambisjoner. Politikk og overordnede føringer[72] utgjør første nivå i Digitaliseringsdirektoratets kompetansemodell for digital transformasjon, og skal hjelpe virksomheter med å få oversikt over de politiske føringene på området, og forstå den samfunnsmessige betydningen av å jobbe med digital transformasjon. Nivået skal gi økt bevissthet om hvordan tenke nytt om samfunnsoppdraget og understøtte målet om én digital offentlig sektor med brukeren i sentrum.

I rapporten er det forslag til tiltak som kommer i tillegg til de offentlige føringene, rettet spesielt inn mot kompetanseområdet. Ett av tiltakene gjelder opprettelse av flere studieplasser innenfor kunstig intelligens. Dette gjelder både rene IKT-fag, men også mer kunnskap om kunstig intelligens for studenter som skal jobbe i andre roller enn innen IT i helsesektoren. I dette arbeidet er det ikke regnet på hva som er et hensiktsmessig antall for å støtte helsesektorens behov, men en mener det trengs et større tilfang av personer med kompetanse på IKT og spesielt KI. IKT Norge anbefaler at lærestedene tilbyr minst 1 000 nye IKT-studieplasser fra høsten 2024, og øker dette til 2 500 nye studieplasser fra høsten 2025 (tverrsektorielt)[73]. Det må bevilges midler til opprettelse av studieplasser.

Ledelse av digital transformasjon med KI i helse- og omsorgstjenesten

Ledelse er andre nivå i Digitaliseringsdirektoratets kompetansemodell for digital transformasjon. Dette nivået skal tydeliggjøre hva som kreves av de som har ledelsesroller for å lykkes med digital transformasjon i en virksomhet. I digitalt modne organisasjoner ledes den digitale transformasjonen fra toppen. Ledere og styremedlemmer i helse- og omsorgstjenesten må derfor ha den nødvendige kompetansen, forståelsen og interessen for å lede den digitale transformasjonen knyttet til bruk av kunstig intelligens. De trenger ikke mestre teknologien selv, men de må forstå og se mulighetene kunstig intelligens gir.

Helsetjenesten har også mange høyt utdannede ansatte med stort ansvar og faglige ledelsesoppgaver. Kapabilitetene i dette kapittelet er viktige også for dem. Mange kommuneledere trenger også denne kompetansen.

Ulike deler av helseforvaltningen skal blant annet iverksette vedtatt politikk og føre tilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor viktig at helseforvaltningen også langt på vei har samme kompetanse som helseledere og helsepersonell.

Med tiltakene for ledelse av digital transformasjon ønskes oppnådd at:

• lederne gjennomfører strategisk planlegging, risikostyring og riktige tiltak og prosjekter knyttet til bruk av KI
• lederne er gode endringsledere, forstår implikasjonene for arbeidsplassen og helsetjenestene, og planlegger for et godt arbeidsliv også i fremtiden
• lederne iverksetter, legger til rette for deltakelse i, og følger opp samarbeid – både i egen virksomhet, på tvers av virksomheter og over landegrenser
• lederne setter av tid til kontinuerlig og systematisk kompetansebygging for å ivareta endringer i kompetansebehov
• helselederne tilrettelegger for gode møter mellom helsepersonell og en pasient med større krav og høyere kompetansehelselederne sørger for at bruk av KI ivaretar pasientens rettigheter og gir bedre helsetjenester også i et pasientperspektiv

Fagkunnskap og ferdigheter for digital transformasjon med KI i helsetjenesten

Dette nivået skal gi oversikt over hvilken kompetanse virksomheten samlet bør ha for å lykkes med digital transformasjon med KI.

Helsepersonellkommisjonen påpeker i sin rapport "Tid for handling" det store kompetansebehovet helsetjenesten står overfor: "Kompetanse blant utviklere, personell, pasienter/ brukere og pårørende er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta i bruk teknologi og digitale løsninger. Det er avgjørende at de som berøres av dette mestrer de teknologiske nyvinningene og ønsker å ta dem i bruk. De må også oppfattes som nyttige av brukerne (her menes helsepersonellet) og utgjøre en forskjell i måten de arbeider på, slik som å bidra til mer effektivt arbeid eller bedre oppgaveløsning. I dette ligger at man må gjennomføre målrettede opplæringstiltak overfor de forskjellige personellgruppene".

Den kommende kompetanserapporten inneholder kompetansetiltak knyttet til flere grupper av personell i helsetjenesten (ansatte i helsesektoren i stort, helsepersonell, personell uten helse- og sosialfaglig utdannelse, jurister og teknologer). Med tiltakene ønskes oppnådd at:

• alle ansatte i helsesektoren forstår grunnleggende prinsipper for KI, og kan finne gode anvendelsesområder for KI
• ansatte som bruker KI-systemer som en del av sitt arbeid, gjør det trygt og effektivt
• ansatte deltar aktivt i effektivisering med KI, og tverrfaglig samarbeid relatert til KI
• personell med pasientkontakt har kompetanse til å møte pasienter med større krav, KI-baserte apper og høyere kompetanse
• jurister har kompetanse på teknologi, særegenheter ved KI, og juridiske implikasjoner ved utvikling og bruk av KI i helsetjenesten
• teknologer/teknisk personale forstår nok medisin og helse til at de skjønner viktige prinsipper for utvikling av KI-systemer for helsetjenesten

Befolkningens kompetanse knyttet til bruk av KI

Utviklingen med å flytte helse- og omsorgstjenester nærmere hjemmene og brukerne, innebærer økt behov for bruk av digitale verktøy – utviklet med eller uten maskinlæring. Dette medfører behov for økt digital kompetanse hos pasientene for å mestre egen helse.[74] Befolkningen trenger balansert forståelse av hvorfor KI-bruk er ønsket, fordeler og ulemper med KI og bruk av KI i helsehjelp.

IKT Norge publiserte i mai 2024 en analyse med tittelen "Kappløpet på kunstig intelligens i Norden"[75]. Analysen viste at Norge har en lavere andel av befolkningen med en positiv holdning til KI sammenlignet med de andre nordiske landene. Nordmenn er likevel mer positive enn OECD-snittet.

Med tiltakene i den kommende kompetanserapporten ønsker vi å bidra til at den delen av befolkningen som er i befatning med helsetjenesten forstår:

• hvorfor effektivisering av helsetjenestene og bruk av KI er ønsket
• grunnleggende prinsipper for KI
• konkret bruk av KI i egen helsehjelp

Hvordan få det til

• Utarbeide en rapport med anbefalinger for å dekke kompetansebehov for digital transformasjon med kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren.
  • En versjon av rapporten sendes på høring, antakelig i løpet av september og oktober.
• Arbeid med oppfølging av anbefalte tiltak i henhold til prioritet og kapasitet

Hvem er ansvarlig

Helsedirektoratet

Hvem samarbeider

Hvem som samarbeider om tiltakene, vil være avhengig av typen tiltak og hvem som er ansvarlige for området. Helsedirektoratet er i dialog med aktuelle aktører, og ønsker også at aktuelle samarbeidspartnere skal ta kontakt. Eksempler på noen aktuelle samarbeidspartnere er Digitaliseringsdirektoratet, Helsetilsynet, FHI, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, USHT-ene, Kompetansebroen, SKIL og topplederprogrammet for helseledere. I tillegg har vi fått tilbakemelding i innspillsmøtet i slutten av mai der det var deltakere fra kommuner, sykehus, forskning, utdanningssektoren, private virksomheter med flere.