Kapittel 3.3Hvilke effekter har tilskuddet?

Tilskuddet skal som tidligere nevnt bidra til å understøtte Rådet for psykisk helses virksomhet, og derigjennom Rådets aktiviteter knyttet til god psykisk helse. I intervju opplyser Rådet for psykisk helse at organisasjonen er avhengig av tilskuddet for å kunne opprettholde sin virksomhet, og at midlene benyttes til driftsutgifter som husleie, strøm og lønn, samt delfinansiering av utgivelse av Magasinet Psykisk Helse. Det påpekes videre at driftstilskuddet setter organisasjonen i stand til å søke om, og forvalte, prosjektmidler fra andre kilder, og at tilskuddsmidlene dermed er en forutsetning for den totale driften i organisasjonen.

I intervju opplyser organisasjonen selv at de primært jobber med kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling på det psykiske helsefeltet. Dette understrekes også i organisasjonens årsmeldinger, hvor organisasjonens arbeid knyttet til kunnskapsformidling og kunnskapsutvikling fremheves særskilt. I 2022 blir det blant annet i oppsummeringen av det foregående året vist til organisasjonens synlighet i media. Organisasjonen ble omtalt i media 1650 ganger i 2022[26], 1105 ganger i 2021[27] og om lag 1100 ganger i 2020. I 2019 ble organisasjonen omtalt 450 ganger[28]. Både synligheten og aktiviteten rettet mot media har dermed vært betydelig økende i løpet av perioden. Noe av årsaken til økt medieomtale kan skyldes økt fokus på psykisk helse de siste årene, men også økt innsats fra organisasjonen knyttet til å være synlig i media. En stor del av organisasjonens innsats er også knyttet til utgivelse av Magasinet Psykisk Helse. Magasinet har om lag 5100 papirabonnenter, og det er et pågående arbeid knyttet til å etablere en digital utgave av magasinet.

Rådet for psykisk helse avgir i tillegg hvert år et titalls høringssvar i saker som gjelder psykisk helse, og på helsefeltet mer generelt. I 2022 ble det avgitt skriftlige innspill og høringssvar til 24 høringer og innspillsprosesser. I tillegg deltar organisasjonen i muntlige høringsrunder, og avgir muntlige innspill.[29] Mottakere av høringssvarene er primært departementene, herunder Helse- og omsorgsdepartementet.[30] Helsemyndighetene utgjør ikke en av de definerte målgruppene. Det kan imidlertid argumenteres for at påvirkningsarbeid har en positiv effekt for målgruppene, ved at deres interesser blir ivaretatt.

I løpet av evalueringsperioden har koronapandemien hatt en betydelig innvirkning på organisasjonens virksomhet, og det opplyses i årsmeldingene om at det vært betydelig virksomhet knyttet til de negative effektene av pandemien på psykisk helse. Det opplyses at nedstengningen ikke har hatt konsekvenser for virksomheten, og at den har opprettholdt full drift og et høyt aktivitetsnivå til tross for nedstengninger.[31]

For å vurdere i hvilken grad Rådet bidrar til ønsket effekt både på de mellomliggende variablene, og det overordnede målet knyttet til god psykisk helse, har vi distribuert en spørreundersøkelse til medlemsorganisasjonene i Rådet for psykisk helse, og blant annet bedt om deres vurdering av i hvilken grad Rådet bidrar til de ulike formålene. Medlemsorganisasjonene er valgt ut som mottakere av spørreundersøkelsen på bakgrunn av at Rådet etter vedtektene er en medlemseiet paraplyorganisasjon. Det er derfor nærliggende at medlemmene vil kunne ha god kjennskap til Rådets drift, og eventuelle effekter av tilskuddet.  Vi går her først gjennom svarene på overordnet nivå, før vi går nærmere inn på de ulike formålene.

Som det fremgår av Figur 5 opplever et flertall av medlemsorganisasjonene at Rådet for psykisk helse fungerer som en pådriver for god psykisk helse. Om lag 33 % av medlemsorganisasjonene opplever imidlertid at Rådet bare i noen eller liten grad fungerer som dette.

Figur 5: Medlemsorganisasjonenes vurdering av Rådets rolle som pådriver for god psykisk helse

Det er stor variasjon i medlemsorganisasjonenes oppfatning av i hvilken grad Rådet for psykisk helse bidrar til de ulike formålene. En forholdsvis høy andel av medlemsorganisasjonene svarer «i svært stor grad» og «i stor grad» på tvers av de ulike formålene. Mest fornøyd er medlemsorganisasjonene med arbeidet som gjøres med opplysningsarbeid knyttet til psykisk helse, hvor over 70 % av respondentene svarer at Rådet for psykisk helse i stor eller svært stor grad bidrar til dette. For alle målene er det imidlertid også gjennomgående en viss andel av respondentene som svarer at Rådet for psykisk helse i liten eller svært liten grad bidrar til disse. Det er i størst grad medlemsorganisasjonene i kategoriene «profesjonsorganisasjon og fagforbund» og «bruker- og pårørendeorganisasjon» som svarer at rådets arbeid i liten grad eller i svært liten grad bidrar til de ulike målene. I en fritekstkommentar peker en av respondentene på at organisasjonen ikke fungerer etter formålet.

I spørreundersøkelsen fikk respondentene som svarte i liten grad eller i svært liten grad oppfølgingsspørsmål, hvor de fikk anledning til å utdype hva de mente organisasjonen kunne gjøre for å forbedre arbeidet knyttet til det enkelte formålet. Flere av respondentene peker i disse oppfølgingsspørsmålene blant annet på det de mener er en for liten grad av involvering av medlemsorganisasjonene. Videre pekes det blant annet på at budskap ikke skal ha blitt forankret eller kvalitetssikret hos medlemmene i forkant, og at organisasjonen tidvis oppfattes å konkurrere med medlemmene om oppmerksomhet og finansiering. Dette kan være en negativ, utilsiktet virkning av tilskuddet, i den grad tilskuddet benyttes til å konkurrere med andre statsfinansierte aktiviteter. Deloitte har gjennomført et møte med Rådet for psykisk helse for å følge opp resultatene, og Rådet peker blant annet på at det ikke er alle budskap som kan forankres hos alle aktører, og at det å finne et slags felles multiplum i en del tilfeller ikke vil være mulig. Rådet peker også i intervju på at deltakelsen fra medlemsorganisasjonene i Rådets arbeid til tider kan være varierende. Det opplyses om at når organisasjonen ber om innspill fra medlemsorganisasjonene til høringssvar får de typisk ett til to svar.

Samtidig understreker Rådet at de fremover vil jobbe enda mer aktivt for å involvere medlemmene, og at de ser at det er behov for et enda tettere samarbeid med medlemsorganisasjonene enn det som er tilfelle i dag.

Respondentene i spørreundersøkelsen fikk også mulighet til å liste opp de inntil tre viktigste resultatene Rådet har oppnådd de siste årene. Mange av disse svarene pekte på synlighet (én av respondentene listet opp «synlighet» tre ganger), arbeidet med media, og befolkningsrettet opplysningsarbeid.

Flere peker også på konkrete prosjekter som er gjennomført i Rådets regi, som f.eks. utvikling av kurs knyttet til hverdagsglede. Én av respondentene svarte «vet ikke» i alle tre felter. I tillegg valgte seks av respondentene å hoppe over spørsmålet, og å ikke liste opp noen resultater. Svarene peker likevel på at Rådet har aktivitet på en rekke ulike felt, og at de fleste av medlemsorganisasjonene kan peke på konkrete resultater og aktiviteter på tvers av de ulike feltene, som Rådet har oppnådd eller gjennomført de siste årene.

Ser en nærmere på de ulike områdene Rådet for psykisk helse har som målsetting å bidra til, slik det er definert i vedtektene, er oppfatningene blant medlemsorganisasjonene forholdsvis blandet.

Kvalitetsutvikling knyttet til psykisk helse

Rådets innsats knyttet til kvalitetsutvikling består, ifølge rådets handlingsplan, blant annet av påvirkningsarbeid (herunder høringer, innspill m.m.), samt samarbeid med andre organisasjoner og fremme av kunnskap og bevissthet knyttet til kvalitet på tjenestetilbudet.[32] I 2022 deltok organisasjonen blant annet som medlem i referansegruppen for Leve hele livet, som er en kvalitetsreform for eldre. Videre deltok Rådet i prosjektet «PåVakt» som skal innhente kunnskap og bidra til tiltak som kan øke livskvaliteten for personer som er utsatt for vold og overgrep. Rådet avholdt også i samarbeid med Folkehelseinstituttet, kommuneoverlegen i Moss og fastlege i Oslo et dagskurs for leger om Hverdagsglede, og hvordan dette kan bidra til at pasienter bedrer livskvaliteten.[33]

Til sammen litt under halvparten av medlemsorganisasjonene mener at organisasjonen i stor eller svært stor grad bidrar til dette formålet, og samtidig svarer også mer enn én av fem respondenter at organisasjonen i svært liten eller liten grad bidrar til formålet. Én av respondentene som har svart at organisasjonen i liten eller svært liten grad bidrar til dette peker på at det er usikkert om kvalitetsutvikling ligger innenfor rådets primæroppgaver, men at Rådet indirekte kan bidra til området gjennom andre aktivitetsområder. Andre respondenter peker på manglende samarbeid med medlemmene.

Figur 7: Medlemsorganisasjonenes vurdering av i hvilken grad Rådet bidrar til kvalitetsutvikling

Forebygging av psykiske helseplager

Rådets innsats knyttet til forebygging består, ifølge rådets handlingsplan, blant annet av samarbeid med andre organisasjoner på området, prosjektveiledning for eksterne prosjekter, utarbeidelse av informasjons- og undervisningsmateriell, og samarbeid med kommunene om forebyggende lavterskeltilbud. I 2022 omfattet Rådets aktivitet knyttet til området blant annet kurs i Hverdagsglede og distribusjon av kursmateriell knyttet til mestring av depresjon og belastning. Dette kursmateriellet ble sist revidert av organisasjonen i 2020. [34]

Som det fremgår av Figur 8 er det et flertall av medlemsorganisasjonene som vurderer at Rådet i stor eller svært stor grad bidrar til formålet. De av medlemsorganisasjonene som svarte at de i liten eller svært liten grad bidrar til formålet peker også her på manglende involvering og medvirkning fra medlemsorganisasjonene, og at Rådet også på dette området konkurrerer med medlemmer om oppmerksomhet og finansiering.

Forskning på psykisk helse

Rådets innsats knyttet til forskning består, ifølge Rådets handlingsplan, blant annet i å bidra med informasjon og referanser til forskningsprosjekt og å tilgjengeliggjøre og spre forskningsresultater, blant annet gjennom Magasinet psykisk helse.[35]  I tillegg forvalter organisasjonen prosjektmidler fra Stiftelsen Dam, ved at organisasjonen mottar og vurderer søknader om forskningsmidler.[36] Rådet tilbyr også veiledning til søkere. Halvparten av medlemsorganisasjonene vurderer at Rådet for psykisk helse i stor eller svært stor grad bidrar til forskning på psykisk helse. De av medlemsorganisasjonene som svarte at de i liten eller svært liten grad bidrar til formålet peker blant annet på at de ikke kjenner til at organisasjonen bidrar til dette, og at organisasjonen må bidra til å styrke og fremme gode forskningsmiljøer, fremfor å initiere egne prosjekt.

Medvirkning og inkludering

Rådets innsats knyttet til medvirkning og inkludering består, ifølge Rådets handlingsplan, blant annet i å delta i referansegrupper for prosjekt knyttet til formålet, utvikling av prosjekt og kurs knyttet til formålet, for eksempel i skoleverket, å inkludere brukere i forskningsprosjekt, og påvirkningsarbeid.[37]  Et av tiltakene som ifølge Rådets rapportering bidrar til formålet er Hverdagsglede-kurset, som ifølge Rådets rapportering bidrar til at deltakere i større grad kommer seg ut i arbeidslivet, og dermed blir inkludert i samfunnet.[38] Litt under halvparten av medlemsorganisasjonene som har svart på spørreundersøkelsen mener at Rådet i stor eller svært stor grad bidrar til formålet. De av medlemsorganisasjonene som svarte at de i liten eller svært liten grad bidrar til formålet peker blant annet på at også dette formålet bærer preg av manglende involvering av medlemsorganisasjonene, og konkurranse med medlemsorganisasjonenes arbeid.

Opplysningsarbeid knyttet til psykisk helse

Rådets innsats knyttet til opplysningsarbeid består, ifølge Rådets handlingsplan, blant annet i å delta på konferanser, arrangementer, møteplasser, å avgi høringssvar og innspill, delta i samfunnsdebatten og å utgi Magasinet Psykisk helse. I handlingsplanen er politisk påvirkning tatt inn som en del av området, ved at området er titulert «opplysning og politisk påvirkning».[39] Som tidligere omtalt er organisasjonen svært aktiv i å avgi høringssvar og innspill til myndighetene. Organisasjonen er i tillegg svært synlig i mediene og sosiale medier.

Dette er formålet medlemsorganisasjonene i størst grad mener at organisasjonen bidrar til. Hele 72,2 % av medlemsorganisasjonene mener at Rådet i stor eller svært stor grad bidrar til dette formålet.

Rapportering fra Rådet for psykisk helse

Rådet for psykisk helse rapporterer til tilskuddsforvalter på måloppnåelse gjennom de årlige årsmeldingene, og i skjema til tilskuddsforvalter. Årsmeldingene gir en gjennomgang av hvilke aktiviteter Rådet for psykisk helse har gjennomført gjennom året, samt på hvilke områder Rådet har hatt virksomhet. Rapporteringen er følgelig i større grad innrettet mot hvilke aktiviteter organisasjonen har gjennomført, enn mot effektene av tilskuddet. Årsmeldingene gjør rede for organisasjonens totale drift, heller enn å være en spesifikk rapportering på bruk og effekt av tilskuddsmidlene. Det er imidlertid også noe omtale av effektene av aktivitetene. For eksempel trekkes det i årsmeldingen for 2022 frem at foreløpig forskning viser at flere av deltakerne på et kurs i hverdagslede, som Rådet for psykisk helse har utviklet basert på fagmodellen «Five Ways of Wellbeing», kommer tilbake i jobb.[40]

Det fremgår av årsmeldingene at Rådet har høy aktivitet knyttet til ulike prosjekt, blant annet kurs, forskningsprosjekt, og undervisningsopplegg. For flere av disse fremgår det at det er gjennomført forskning og evalueringer som viser positiv effekt. Årsrapporteringen er ikke strukturert etter formålene som fremgår i vedtektene, og det er derfor vanskelig å vurdere, basert på rapporteringen i hvilken grad organisasjonen bidrar til effekt knyttet til de konkrete formålene. Flere av prosjektene og aktivitetene er imidlertid også på tvers av de ulike formålene.

I rapporteringsskjemaet til tilskuddsforvalter[41] fremgår det heller ikke slike effektvurderinger, som eksempelet i Figur 12 viser. Vi understreker her at Rådet også rapporterer mer utfyllende i sin årsmelding.