Evalueringen av tilskuddsordningen "Driftstilskudd til Rådet for psykisk helse" viser at tilskuddet i stor grad er muliggjørende for organisasjonens drift, og følgelig for de aktivitetene som gjennomføres av organisasjonen. Undersøkelsen viser at Rådet for psykisk helse har stor aktivitet på en rekke ulike områder, og at organisasjonen er svært synlig både i media, på sosiale medier og opp mot helsemyndighetene i form av høringssvar og innspill. En stor del av medlemsmassen mener at organisasjonen, og dermed også tilskuddet, har en positiv effekt på tvers av de ulike formålene i organisasjonens vedtekter. Samtidig er det også en andel av medlemmene som mener at organisasjonen i liten eller svært liten grad bidrar til de ulike formålene. Enkelte av medlemmene mener at organisasjonen ikke nødvendigvis fungerer etter hensikten i dag. Det pekes konkret på manglende involvering av medlemmene, tidvis konkurranse med medlemsorganisasjonene om midler og oppmerksomhet, og at det faglige innholdet i Rådets budskap ikke alltid er tilstrekkelig forankret hos medlemmene. Medlemsorganisasjonenes vurdering av hvorvidt Rådet når ut til de definerte målgruppene er også varierende.
Evalueringen viser videre at det er vanskelig å konkludere med om tilskuddsordningen «virker» i samsvar med intensjonen, ettersom tilskuddsgivers intensjon bak tilskuddet, og hvilke effekter som skal oppnås, er uklar. Utformingen av tilskuddsordningen legger etter Deloitte sin vurdering ikke godt nok til rette for å vurdere måloppnåelse og effekter. Evalueringen viser videre at regelverket, etter Deloittes mening, har et betydelig forbedringspotensial:
- Det fremgår ikke av foreliggende målformulering hvilken effekt og hvilke mål staten ønsker å oppnå ved hjelp av tilskuddet. I stedet viser målformuleringen til Rådet for psykisk helse sine egne – i hovedsak aktivitetsbaserte - målformuleringer og vedtekter, noe som gir organisasjonen betydelig frihet til å selv prioritere ressursinnsats og satsingsområder. Koblingen til organisasjonens vedtekter gir også risiko for at regelverket utdateres. Tilskuddsforvalter peker videre på mål for tilskuddsordningen som i dag ikke er en del av målformuleringen i regelverket, blant annet knyttet til at Rådet skal være en hørings- og innspillsinstans. I tillegg er det ikke samsvar mellom omtalen av tilskuddet i Prop. 1 S, og målformuleringen i regelverket. Dette kan bidra til at det oppstår ytterligere tvil om hva som er målet for tilskuddet.
- Det er manglende eller mangelfull sammenheng mellom kriteriene for måloppnåelse og målformuleringen i regelverket for tilskuddsordningen. Kriterier for måloppnåelse henviser til noen aktiviteter som det er ønskelig at Rådet bidrar til, men uten at disse har en tydelig kobling til de ulike momentene som omtales i regelverkets omtale av mål for tilskuddsordningen og i Rådets vedtekter.
- Kriteriene for måloppnåelse er videre rettet mot aktiviteter som skal gjennomføres, heller enn ønskede bruker- og samfunnseffekter, og kriteriene er slik de er formulert ikke egnet til å belyse hvorvidt måloppnåelsen er høy eller lav. Dette er etter Deloittes mening en konsekvens av at heller ikke målformuleringen er innrettet mot bruker- og samfunnseffekter, og at det ikke er klart hvilke mål eller effekter staten ønsker å oppnå ved hjelp av tilskuddet.
Mangler ved utformingen av tilskuddsordningens regelverk medfører at informasjonen om måloppnåelse og effekten av tilskuddet er mangelfull, ettersom det ikke er formulert en tydelig målformulering for tilskuddet som viser til ønskede bruker- og samfunnseffekter. Samtidig er det viktig å bemerke at det for denne typen tilskuddsordning, der tilskuddet gjennom statsbudsjettet er øremerket til en navngitt mottaker, ikke er formelle krav til utarbeidelse av et regelverk for tilskuddsordningen. Likevel mener Deloitte at det – som for andre statlige tilskudd – er viktig med tydelighet rundt hva som er målet med tilskuddet, og det er viktig at man kan gjøre treffsikre vurderinger av måloppnåelse, for å sikre effektiv bruk av offentlige midler.