Rådet for psykisk helse[1] ble opprettet i 1985, med bakgrunn i at det ble identifisert et behov for mer opplysning om psykisk helse. Rådet er en paraplyorganisasjon med 32 medlemsorganisasjoner. Medlemsmassen omfatter bruker- og pårørendeorganisasjoner, humanitære organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, og profesjonsorganisasjoner og fagforbund. Det er totalt 13 ansatte i organisasjonen, hvorav 9 i sekretariatet, og 4 som jobber dedikert med å utgi «Magasinet psykisk helse». Totalt er det budsjettert for 11,5 årsverk i 2023.
Rådet for psykisk helse er medlemsstyrt, og medlemmenes styring av organisasjonen skjer gjennom representantskapet og styret. Representantskapet består av én representant fra hver av medlemsorganisasjonene. Representantskapet utøver sin styring over organisasjonen gjennom et årsmøte, i tillegg til ekstraordinære møter ved behov. Styret er på sin side det styrende organet mellom møtene i representantskapet, og forbereder sakene som skal behandles i representantskapet. Styret består av syv medlemmer. I henhold til vedtektene skal styret reflektere bredden i medlemsmassen. Én av representantene velges blant de ansatte i Rådet for psykisk helse, og to representanter kan velges fra utenfor medlemsmassen, mens de resterende fire plassene er forbeholdt medlemsorganisasjonene.
Rådet for psykisk helse mottar øremerket tilskudd gjennom tilskuddsordningen «Driftstilskudd til Rådet for psykisk helse». Helse- og omsorgsdepartementet er tilskuddseier og bevilger midler til tilskuddsordningen gjennom kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 71 Brukere og pårørende. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2024 er det foreslått 5 mill. kroner til formålet. Helsedirektoratet er tilskuddsforvalter og er ansvarlig for oppfølging av ordningen, blant annet gjennom kontroll av rapportering, og utbetaling av midler til tilskuddsmottaker. Rådet mottar også finansiering fra andre kilder, blant annet fra Stiftelsen Dam og donasjoner fra privatpersoner. Totalt budsjett for 2023 er om lag 46 mill. kroner, hvorav størsteparten er finansiering fra private givere. Tilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør med andre ord en relativt liten andel av Rådets totale finansiering.
Figuren under viser årlig driftstilskudd til Rådet for psykisk helse, bevilget over den øremerkede tilskuddsordningen. Som det går frem av Figur 1 har den årlige bevilgningen økt gradvis i perioden fra 2019 til 2024. Økningen er i tråd med prisvekst.[2]
Rådet skal ifølge organisasjonens vedtekter styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering knyttet til psykisk helse.[5]
[1] I denne rapporten bruker vi både «Rådet for psykisk helse» og forkortelsen «Rådet»
[2] 3,9 millioner 2019-kroner utgjør ifølge SSBs priskalkulator 4 639 169 i november 2023, noe som er i tråd med utviklingen i bevilgning.
[3] Nominelle tall. Deloittes egen sammenstilling.
[4] Helse- og omsorgsdepartementet. 2023. Prop 1 S (2023-2024). Tilgjengelig fra: Prop. 1 S (2023–2024) (regjeringen.no)
Helse- og omsorgsdepartementet. 2019. Prop 1 S (2019-2020). Tilgjengelig fra: Prop. 1 S (2019–2020) (regjeringen.no) Helsedirektoratet. 2023. Justert tilskuddsbrev for 2023. Helsedirektoratet. 2023. Tilskuddsbrev for 2023. Helsedirektoratet. 2022. Tilskuddsbrev for 2022.Helsedirektoratet. 2021. Tilskuddsbrev for 2021. Helsedirektoratet. 2020. Tilskuddsbrev for 2020
[5] Rådet for psykisk helse. 2022. Vedtekter for Rådet for psykisk helse. Tilgjengelig fra: Vedtekter gjeldende fra 24.02.22 (pdf) (psykiskhelse.no)