Sammendrag

Det finnes hjelp er et helhetlig helsetilbud til personer over 18 år som har seksuell interesse for barn og/eller står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet består av en anonym tjeneste for lavterskel veiledning via chat og mulighet for anonym kontakt gjennom telefon, og tilbud om samtalebehandling ved poliklinikk i alle helseregioner. Det finnes hjelp har prehabilitering som grunnprinsipp og er ment å forebygge debut. Tilbudet er forankret i Nasjonale faglige råd for helsetilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn: «Det finnes hjelp» (heretter Nasjonale faglige råd)[1].

Formålet med denne evalueringen er å vurdere tilbudets organisering og vurdere potensielle utviklingsområder som kan bidra til å understøtte tilbudets målsettinger ytterligere. Følgende hovedproblemstilling har ligget til grunn for evalueringen:

Hvordan fungerer hovedelementene i Det finnes hjelp i dag, og hvordan kan disse elementene videreutvikles for å fremme måloppnåelse?

Problemstillingen er besvart gjennom å undersøke og vurdere de fire hovedelementene i utviklingen av tilbudet, som også har dannet evalueringstemaer for undersøkelsen:

1. Strukturene: Faglig forum, Styringsråd og koordinatorfunksjon (opplæring, fagutvikling), medisinsk kvalitetsregister med nasjonalt omfang (KvaSO), og Helsedirektoratets rolle.
2. Helhetlig tilnærming til målgruppen: gjennom kampanjer, nettside, chat, lav terskel for kontakt gjennom mulighet for selvhenvisning og anonymitet, og tilbud om spesialisert behandling (jf. Nasjonale faglige råd).
3. Oppfatning av tilbudet: Behandlernes oppfatning av tilbudet de yter.
4. Vurdering av hvordan organisering og lokasjoner virker inn på tilbudenes faglige kvalitet og robusthet, tilgjengelighet og likeverdighet fra Helseforetakenes og de regionale helseforetakenes perspektiv.

Evalueringstemaene er vurdert opp mot fire evalueringskriterier: faglig kvalitet, robusthet, tilgjengelighet og likeverdighet. Rambøll har vurdert hvorvidt dagens organisering av Det finnes hjelp bidrar til disse kriteriene gjennom fidelitet i implementeringen og gjennom tilbudets organisering og rammer, og hvordan tilbudet kan videreutvikles for å bidra ytterligere til kriteriene.

For å svare ut evalueringens problemstilling og innhente et datagrunnlag for å vurdere organiseringen av Det finnes hjelp, har Rambøll gjort datainnsamling i to parallelle spor:

1. Felles strukturer og lavterskel veiledningstjeneste
2. Behandlingstilbudet ved de fem helseforetakene

I begge disse sporene er det gjennomført intervjuer med sentrale aktører i ulike roller i tilbudet, hhv. med fem roller tilknyttet felles strukturer og lavterskel veiledningstjeneste og 23 intervjuer med enhetsledere, behandlere og rådgivere i regionale helseforetak. I tillegg er det innhentet og gjennomgått sentral dokumentasjon og statistikk.

Hovedfunn og oppsummerende vurdering

Overordnet vurderer Rambøll at Det finnes hjelp er et kvalitativt godt tilbud, med solid faglig fundament og utførelse. Dette er basert på at de etablerte strukturene som skal bidra til å sikre et enhetlig tilbud og fagmiljø synes å fungere etter hensikten, og at den helhetlige tilnærmingen til målgruppen gjennom kampanjer, nettside, chattetjeneste og selvhenvisning til behandlingstilbudet, klarer å fange opp og tilgjengeliggjøre tilbudet for målgruppen.

Samtidig har evalueringen identifisert noen forbedringspunkter i organiseringen som har resultert i forslag til utvikling. Forslagene adresserer funn i evalueringen som tyder på et behov for å ytterligere styrke den faglige kvaliteten, tilgjengeligheten, robustheten og likeverdigheten i tilbudet.

Felles strukturer bidrar til å sikre et enhetlig tilbud og fagmiljø

Funnene i evalueringen tyder på at de felles strukturene rundt behandlingstilbudet bidrar til å sikre et enhetlig tilbud og fagmiljø på tvers av behandlingsstedene i en implementeringsfase, og vurderes som viktige også i fortsettelsen.

Styringsrådet har som formål å sikre et godt og fungerende samarbeid om tjenesten mellom OUS, Helsedirektoratet og de øvrige behandlingsstedene. På bakgrunn av intervjudata vurderer Rambøll at Styringsrådet har spilt en viktig rolle i etableringsfasen til Det finnes hjelp, for å sikre behandlingstilbud med samme faglige kvalitet og praktisering og dermed likeverdige tilbud på tvers av de fem lokasjonene. Funnene fra evalueringen sett under ett kan indikere et behov for et forum tilsvarende Styringsrådet som samler de fem tilbudene på et strategisk nivå også i den kommende fasen for Det finnes hjelp, ettersom tilbud og rutiner enda er noe ulike på de fem behandlingsstedene, og på grunn av mulige justeringer som implementeres i overgangen fra prosjekt til ordinær helsetjeneste og i kjølvannet av denne evalueringen.

Faglig forum er et forum på operativt nivå for Det finnes hjelp, som ifølge mandatet skal være et samlingspunkt for faglig erfarings- og kompetanseutveksling for den nasjonale lavterskeltjenesten Detfinneshjelp.no og behandlingstjenestene. Formålet med Faglig forum er å bidra til enhetlig praksis i helseforetakene og slik forhindre uønsket variasjon og legge rette for forskning og kvalitetsutviklingsarbeid. Rambøll vurderer at intensjonen med Faglig forum er god, spesielt for å sikre et fagmiljø på et lite felt på tvers av behandlingsstedene. Dette kan bidra positivt til både faglig kvalitet, enhetlig praksis og dermed likeverdighet i tilbudene på tvers av landet. Ved å bidra til et fagmiljø på tvers kan Faglig forum være en viktig støtte og arena for utvikling for behandlere, og slik bidra til robusthet i tilbudene. For å realisere disse mulighetene fullt ut er det behov for grep som kan gjøre forumet mer relevant og praktisk å delta på, især øke det faglige fokuset i forumet.

Funnene i evalueringen viser at behandlingsmetodene og tematikken ikke nødvendigvis er allment kjent blant nyansatte i behandlingstilbudet, og det vurderes derfor som viktig at det sikres tilstrekkelig opplæring på et tidlig tidspunkt etter nyansettelse og nok tid til å sette seg inn i det. Tilstrekkelig opplæring og kompetanse hos de ansatte er viktig for å kunne tilby behandling med god faglig kvalitet. Ettersom turnover er en risikofaktor for faglig kvalitet og robuste fagmiljøer, vurderes det som viktig at det legges til rette for faglig utvikling lokalt.

For å ivareta behovet for forskning og kvalitetsutvikling knyttet til tilbudet, målgruppen og tematikken, er behandlerne som jobber i Det finnes hjelp pålagt å levere data til KvaSO (Medisinsk kvalitetsregister for seksualovergrepsrelatert problematikk) på bakgrunn av en strukturert utredning, jamfør Nasjonale faglige råd (Hdir, 2020). OUS har ansvaret for KvaSO. Gjennom evalueringen er det funnet stor variasjon i omfanget og kvaliteten på dataene som samles inn om pasientgruppen. Årsaken til den store variasjonen er at vi finner ulike oppfatninger og vurderinger av utredningspakken blant behandlerne – både at deler av informasjonen som samles inn oppleves som irrelevant for pasientgruppen, at utredningen er for omfattende og at det kan skade relasjonen med pasienten. Ut fra dette vurderer Rambøll at formatet på og innholdet i utredningspakken kan få konsekvenser for både tilgjengelighet og likeverdighet i tilbudet som gis pasientene, samt skjevheter i datagrunnlaget KvaSO skal forske på, og følgelig den faglige kvaliteten på forskningen. For å redusere variasjonene i dataene som samles inn kan det være gunstig å gjennomføre en felles samtale med både forskere og klinikere med informasjon om bakgrunnen for valg av måleinstrumenter og om erfaringer med bruk av utredningspakken. En slik tilnærming vil kunne bidra til å øke behandlernes eierskap til utredningspakken, og potensielt øke etterlevelse av metoden.

Den helhetlige tilnærmingen til målgruppen gjør tilbudet tilgjengelig for målgruppen

Den helhetlige tilnærmingen viser til forløpet som går fra proaktiv tilnærming med informasjon gjennom kampanjer, til informasjon på nettside, en anonym tjeneste for lavterskel veiledning via chat og mulighet for kontakt gjennom telefon, helsehjelp med samtalebehandling på et av de fem behandlingsstedene, samt oppfølging etter behandling. Rambøll vurderer den helhetlige tilnærmingen til målgruppene som et viktig fundament for tilbudet, og at ulike veier inn til tilbudet er en suksessfaktor for å få pasienter til å ta kontakt og oppsøke behandling.

Det er gjort banebrytende arbeid med kampanjen for å markedsføre behandlingstilbudet, som treffer godt blant målgruppen menn i alderen 18-35 år. Det er gjort et omfattende arbeid med å utforme, analysere og vurdere kampanjeelementer, som blant annet viser dekning av de ulike kampanjeelementene blant ulike aldersgrupper, kjønn og landsdeler. På bakgrunn av analysene er det gjort justeringer for å optimalisere kampanjeelementene. Funnene fra evalueringen viser bred enighet om at informasjonsarbeidet er grunnleggende for kjennskap til, og bruk av, tilbudet. Analysene av pågangen på chatten viser at pågangen øker når det er økt synlighet gjennom kampanjen. Det mest sentrale forbedringspotensialet synes å være å treffe enda bredere i befolkningen med kampanjene. Eksempelvis er det identifisert et potensial i å nå bedre ut med informasjon blant minoriteter og i distriktene.

Chatten er en viktig del av lavterskeltilbudet i Det finnes hjelp. Det er et formål om at nettsiden skal motivere personer til å gå videre på siden og ta kontakt med chatten, og i neste omgang søke behandling. OUS eier og har ansvar for det tekniske, samt betjening av chatten. Gjennom evalueringen er det avdekket tekniske problemer med chatten som er til hinder for chattens tilgjengelighet, og dermed de som tar kontakt sin mulighet til å motta informasjon av god faglig kvalitet. Også de korte åpningstidene legger begrensninger for chattens tilgjengelighet. Det kan videre være verdt å utforske juridisk handlingsrom for å gi helsehjelp gjennom chatten, som i dag er begrenset til å kun gi generelle råd.

Funn fra evalueringen viser at pasienthenvendelsene kommer fra ulike kanaler, både via chatten, telefon og direkte henvendelser fra fastleger, barnevern, politi, kriminalomsorg og advokater. Rambøll vurderer som en stor styrke at det er flere inngangskanaler til tilbudet. Muligheten for selvhenvisning og anonym kontakt via chat og mulighet for kontakt via telefon, gjør at det er lettere å ta kontakt for primærmålgruppen selv. At man samtidig legger til rette for at ulike aktører, slik som fastleger, politi, barnevern, o.l., har kunnskap om tilbudet, gjør at man også gjør tilbudet mer tilgjengelig for andre som ikke er kjent med chat-funksjonen.

Funn knyttet til behandling og Nasjonale faglige råd

Gjennom evalueringen har vi innhentet behandlernes oppfatning av tilbudet de gir. Behandlere opplever Nasjonale faglige råd og behandlingsveileder som generelle og derfor vanskelige å tolke. Behandlere har også innspill til mangler i fokus, som sexologi og psykisk helse, i tillegg til et ønske om mer tilpasning av behandlingsmetodikken til norsk kontekst. Det kan synes å være noe variert kjennskap til og forståelse av behandlingstilnærmingen, noe som kan påvirke likeverdigheten i praktiseringen av behandlingstilbudet negativt. Rambøll vurderer at det bør sikres både bedre forståelse for valgt modell, og at innspill til endringer drøftes sammen for å skape felles forståelse for om man gir mulighet for endring eller ikke.

Gjennom evalueringen er det tydelig at en del av pasientpopulasjonen har utført straffbare handlinger, som ofte avdekkes underveis i behandlingen. Det er identifisert ulik forståelse og praktisering av inklusjons- og eksklusjonskriteriene for tilbudet. Det er også avdekket variasjon i behandlingens varighet. Rambøll vurderer at disse variasjonene påvirker både likeverdighet og tilgjengelighet negativt, og kan påvirke faglig kvalitet negativt ved at behandlingsform ikke er tilpasset pasientens situasjon, og på sikt ved at det er feilkilder i data som benyttes til forskning.

Organisering og lokasjoner kan påvirke robuste fagmiljøer og tilgjengelighet

Behandlingslokasjonens organisatoriske og fysiske forhold varierer mellom tilbudene, og de ulike formene for organisering har hver sine fordeler og ulemper, knyttet til faglig nettverk, materielle forhold og sikkerhetstiltak.

Tilbudene har ulik grad av fysiske sikkerhetstiltak og skjerming, og sikkerhetsaspektet vurderes nokså ulikt ved de forskjellige helseforetakene: Mens enkelte har vektlagt stor grad fysiske sikkerhetstiltak for å beskytte behandlerne, er ikke manglende sikkerhet nevnt på steder med mer begrensede sikkerhetstiltak. Omfattende fysiske sikkerhetstiltak kan virke avskrekkende på pasientene. Samtidig forteller enkelte at de ikke har egnet beliggenhet og rom til behandling, med manglende lydisolasjon, noe som også kan ha en avskrekkende effekt på pasientene.

Funn fra evalueringen tyder på at samorganisering oppleves som en styrke for faglig kvalitet, da dette bidrar til større fagmiljø lokalt. Vi finner også at faglig utvikling, autonomi og et godt fagfellesskap er viktig for behandlernes trivsel. Det kan argumenteres for at behandlerne, med deres fagkompetanse, er den viktigste ressursen inn i Det finnes hjelp. Videre finner evalueringen at det er variert pasienttrykk i de ulike helseregionene, og at kapasiteten i tilbudet ikke nødvendigvis er tilpasset pasienttrykket. Basert på funnene fremstår god ivaretakelse av de ansatte gjennom fagmiljø, samt ordninger for å koordinere og tilrettelegge i forbindelse med spesialiseringsløp, som svært viktig for å skape og beholde robuste fagmiljø og sikre god faglig kvalitet.

Usikkerhet rundt finansiering etter overgang fra prosjekt til ordinær helsetjeneste i 2024

Det finnes hjelp går fra å være prosjekt til å bli en del av ordinære helsetjenester i 2024. Det innebærer at finansieringen endrer seg fra øremerkede prosjektmidler, til å gis over statsbudsjett slik at det er de regionale helseforetakene og helseforetakene selv som prioriterer hvordan midlene skal benyttes. Basert på funnene knyttet til overgangen fra prosjekt til ordinært helsetilbud, vurderer Rambøll at mer usikkerhet rundt prioritering i finansieringen av tilbudet fremover vil kunne påvirke behandlingsstedenes muligheter til ansettelser og prioritering av opplæring og veiledning, noe som har betydning for faglig kvalitet, tilgjengelighet og robusthet. Dersom det velges forskjellige løsninger for finansiering i de ulike helseregionene, vil det kunne påvirke likeverdigheten mellom tilbudene. Det er Rambølls klare anbefaling at tilbudet opprettholdes og prioriteres fremover, gjerne gjennom føring.

Forslag til utvikling

Til tross for tydelige kvaliteter i Det finnes hjelp, har Rambøll identifisert potensial for å fremme både faglig kvalitet, robusthet, tilgjengelighet og likeverdighet ytterligere. Noe av potensialet ligger i å tydeliggjøre rammene for tilbudet for å øke fidelitet i implementeringen av behandlingstilbudet i helseforetakene. Enkelte funn peker på et behov for tidligere og tydeligere opplæring i behandlingstilnærming og Nasjonale faglige råd. Det virker også å være behov for tydeliggjøring og avklaringer som ikke fremkommer i Nasjonale faglige råd og behandlingsveileder (Stand strong, walk tall: Prehabilitation for a Better Future – A Sexual Abuse Prevention Project), men som oppstår underveis i praktiseringen av tilbudet. Spesielt følgende funn kan tyde på ulik praksis og metodetrofasthet, som kan være viktig å oppklare med tydelig kommunikasjon:

• Ulik praksis knyttet til utredningspakken
• Ulik praksis knyttet til inklusjons- og eksklusjonskriterier
• Ulik praksis knyttet til de 16-20 timene det ligger føringer for i nasjonale faglige råd
• Ulik praksis knyttet til videre henvisning ved avdekking av udekkede utrednings- og behandlingsbehov

Videre ligger det potensial i videreutvikling av organisering og rammer for tilbudet.

På bakgrunn av evalueringen fremmes 12 forslag til tydeliggjøring og utvikling:

Kampanje

1. Videreutvikle kampanjen for å nå bredere ut, gjennom mer varierte kontekster på kampanje som viser både urbane og rurale områder, samt gjennom målrettet informasjonsarbeid opp mot «hjelpemålgrupper» som kan ha kontaktflater med og påvirkningskraft på primærmålgruppen til Det finnes hjelp, eksempelvis fastlegekontor, helsestasjon, barneverntjeneste, politi, kriminalomsorg, m.fl.). Se eksempler bakerst i rapporten.

Dette vil bidra til økt tilgjengelighet og dermed økt likeverdighet. På sikt vil det kunne bidra til økt faglig kvalitet på grunn av mer representative data å drive forskning og kvalitetsutvikling på.

Ansvarlig aktør: Hdir

Kommunikasjon og tydeliggjøring av rammer for tilbudet ut mot behandlingsstedene

2. Kommunisere tydeligere til behandlingsstedene hvilket kunnskapsgrunnlag de Nasjonale faglige rådene bygger på, samt nødvendigheten av metodelojalitet.

Tydeligere kommunikasjon og forankring hos behandlerne vil bidra til økt likeverdighet i tilbudet gjennom å styrke metodelojalitet. På sikt vil grepet ha en positiv innvirkning på faglig kvalitet ved å øke kvaliteten på datagrunnlaget for forskning og kvalitetsutvikling.

Ansvarlig aktør: RHF og HF

3. Invitere behandlere og KvaSO til felles samtale om innholdet i utredningspakken, med fokus på begrunnelsen bak utvelgelsen og deling av erfaringer med bruk av måleinstrumentene i utredningspakken. Grepet er todelt, og består av to elementer: 1) styrke utredningspakkens forankring og etterlevelse hos behandlerne gjennom å øke deres kjennskap til og forståelse av innholdet i utredningspakken, og 2) diskutere erfaringer og drøfte innholdet i utredningspakken for å vurdere om det er behov for å utvikle utredningspakken eller om det etter drøftelsen vurderes at utredningspakken skal etterleves slik den er i dag.

Dette vil bidra til økt faglig kvalitet i både behandling og forskning gjennom å styrke etterlevelse. I tillegg vil man få økt kunnskap om nytten av innholdet og avveininger som gjøres i praktisering av utredningspakken. Dersom grepene kan bidra til styrket etterlevelse, vil det videre kunne gi økt likeverdighet i pasientenes mulighet til å bidra til forskning, og hvor mye av pasienttiden som brukes til behandling og hvor mye som brukes til utredning.

Ansvarlig aktør: OUS

Opplæring

4. Sikre tilstrekkelig opplæring kort tid etter nyansettelse, som også sikrer at rammer/premisser for tilbudet er formidlet til nyansatte. Opplæringstilbudet bør inkludere både behandlingsmetode og utredningspakken.

Dette vil bidra til økt faglig kvalitet, og gjennom å fremme mestring hos nye behandlerne, øke tilbudets robusthet.

Ansvarlig aktør: OUS

Felles strukturer

5. Videreføring av Styringsrådet for å støtte forestående endringer som følge av overgang fra prosjekt til ordinær drift og eventuelle justeringer etter evalueringen.

Dette vil spesielt ha betydning for de fem behandlingstilbudenes likeverdighet og faglige kvalitet.

Ansvarlig aktør: Hdir

6. Gjøre Faglig forum til et møte «for behandlere, av behandlere», med tydeligere ansvar og eierskap til innhold hos behandlerne ved alle fem lokasjoner.

Dette vil bidra til økt faglig kvalitet og likeverdighet. I den grad det bidrar til å gi behandlerne et faglig miljø, vil det også bidra positivt til robusthet.

Ansvarlig aktør: OUS

7. Foreslå nytt tidspunkt for Faglig forum som ligger utenfor «beste behandlingstid».

Dette kan gjøre det enklere for behandlere å delta i Faglig forum, som vil ha positiv innvirkning på faglig kvalitet, likeverdighet og robusthet.

Ansvarlig aktør: OUS

8. Vurdere grep for styrking av koordinatorfunksjonen og gjøre koordinatorrollen mindre sårbar.

Dette vil spesielt styrke tilbudets robusthet. En styrket koordinatorfunksjon kan være viktig for både Faglig forum, opplæring og veiledning, og derigjennom ha positiv innvirkning på faglig kvalitet og likeverdighet.

Ansvarlig aktør: OUS

Chat

9. Løse de tekniske problemene med chatten og legge til rette for at eventuelle nyoppståtte tekniske problemer løses fortløpende.

Dette grepet er viktig for å øke chattens faglige kvalitet. Videre bidrar grepet til å øke chattens, og følgelig også det kliniske behandlingstilbudets, tilgjengelighet.

Ansvarlig aktør: OUS

10. Vurdere utvidede åpningstider for chatten som er bedre tilpasset etterspørselen, slik at det er mulig å ta kontakt innenfor tidsrom som ligger utenfor vanlig arbeidstid.

Dette grepet vil bidra til å øke chattens tilgjengelighet. Ettersom chatten skal fungere som en sluse inn til behandlingstilbudet kan grepet indirekte også bidra til å øke behandlingstilbudets tilgjengelighet.

Ansvarlig aktør: OUS

Lokal organisering

11. Sørge for at alle behandlere har tilgang til et større fagmiljø med mulighet for faglig diskusjon og avlastning.

Dette grepet vil ha positiv innvirkning på faglig kvalitet. Videre vil grepet bidra til økt robusthet gjennom å gjøre behandlingsstedet mindre sårbart for eventuelle utskiftninger i behandlere, samt lette trykket på behandlingsstedets kapasitet.

Ansvarlig aktør: Helse Bergen HF

Økonomisk forutsigbarhet

12. Vurdere tydelig oppdrag og/eller føring eller øremerking som gir tilbudet mer økonomisk forutsigbarhet i overgangen fra prosjekt til ordinær helsetjeneste.

Dette grepet vil ha stor betydning for tilbudenes robusthet og faglige kvalitet, samt muligheten til å gi et likeverdig tilbud med god tilgjengelighet.

Ansvarlig aktør: RHF og helseforetak