Krevende balansegang mellom taushetsplikt og opplysningsplikt
Funnene i evalueringen viser at spørsmål rundt meldeplikt og avvergingsplikt ofte er gjenstand for drøfting og diskusjon. Det er et tema som opptar mange, som flere ønsker å diskutere mer med andre behandlere, blant annet i Faglig forum. Enkelte har også drøftet spørsmål rundt meldeplikten med psykologspesialistene i New Zealand.
Flere uttrykker at det er viktig å diskutere disse forholdene av faglige årsaker. Både fordi det kan være mye usikkerhet rundt hvor grensene går, og fordi det er viktig å diskutere balansegangen mellom meldeplikten og taushetsplikten. Flere uttrykker at det innehar et iboende dilemma; på den ene siden ønsker man å ivareta den sårbare tilliten hos pasientene, samtidig kan å melde forhold til politiet undergrave tilliten både til enkeltbehandlere og tilbudet som helhet, som kan medføre at færre melder seg til behandling. Taushetsplikten vurderes som en grunnleggende forutsetning for at pasientene tar kontakt.
Majoriteten har ikke meldt inn forhold, fordi kriterier ikke har vært oppfylt
Overordnet er det svært få behandlere som forteller at de har benyttet seg av plikten til å melde eller avverge. Dette begrunnes primært med at kriteriene ikke har vært oppfylt for dette. For å anvende avvergingsplikten skal behandler få vite om et kriminelt forhold som ikke har blitt gjort enda, men som planlegges og kan avverges, basert på konkret informasjon. Flere uttrykker imidlertid at gråsonene kan være vanskelige å forholde seg til, spesielt når det gjelder tidligere lovbrudd, nedlastning av overgrepsmateriale eller hvis pasienten bor med barn:
"Det er et kjempevanskelig tema. […]. Dersom de har lastet ned overgrepsmateriale skal vi ikke melde. De fleste av dem har det, og vi hadde ikke fått inn noen hvis ikke vi kunne ta imot dem. Men ved kontaktovergrep melder vi. Vi har hatt flere gjennomganger av når det er meldeplikt og avvergingsplikt." – Leder
"Det er mye gråsoner i forhold til overgrep på nett, spesielt der ofre ikke vet at de blir filmet eller tatt bilder av. Blanding av saker hvor barnevern eller politi er inne i bildet. Der hvor tiltak ikke er på plass vurderes det nøye. Har per i dag ikke meldt inn noe. Pasientene blir også informert i begynnelsen, både om meldeplikt og opplysningsplikt. Nettovergrep har mest gråsoner, men det er ikke der vi egentlig er mest bekymret. Bekymringen er størst hvis pasienten bor med barn." – Behandler
Enkelte behandlere har imidlertid meldt inn forhold. Her forteller ledere og behandlere at hvordan meldeplikten gir utslag avhenger av situasjonens kontekst. Hvis forhold meldes inn i samråd med pasienten, behøver ikke dette nødvendigvis å gå på bekostningen av den oppbygde tilliten mellom behandler og pasient. En behandler og en leder forteller om et forhold hvor pasienten var enig i at barnevernet måtte kobles inn, hvor de fortsatte behandlingen i etterkant. I dette tilfellet opplevde behandleren at barnevernet ga en ekstra støtte og avlastning.
I tilfeller hvor bruk av meldeplikten kommer mer overraskende på pasienten, kan imidlertid utfallet bli ganske så annerledes. Det kan risikere å skade tilliten til behandleren betraktelig, og pasientene vil trolig avbryte behandlingen. De færreste behandlere har imidlertid havnet i denne situasjonen.
Viktig å ha personer med juridisk kompetanse tilgjengelig
Fordi meldeplikten kan skape vanskelige problemstillinger, har flere behov for å drøfte disse forholdene med andre aktører, også utover behandlere. Flere ønsker å drøfte disse spørsmålene med personer i sykehusledelsen og fastleger, men aller mest personer mer juridisk kompetanse (jurister og advokater). Behandlingssteder som har jurister tilgjengelig, opplever disse ressursene som en verdifull støtte og sparringspartner i konkrete situasjoner. Enkelte drøfter gjerne først internt, og deretter med jurist ved behov.
Rambølls vurderinger
Rambøll vurderer at faglig miljø og ressurspersoner styrker robustheten i tilbudet, også når det gjelder vurderinger av melde- og avvergingsplikten. At man ikke sitter alene med slike vurderinger er viktig, og de fleste behandlingssteder har mulighet til å drøfte forhold med flere aktører. At mange behandlere vektlegger taushetsplikten i vurdering av meldeplikten er viktig for å at pasientene både henvender seg og velger å fortsette behandling. At behandlere gjør grundige drøftinger og vurderinger av balansegangen mellom taushetsplikt og meldeplikt bidrar til robusthet i pasientstrømmen – dvs. senker terskelen at pasientene tar kontakt og bidrar til å opprettholde tilbudet. Overordnet virker det som det er tilnærmet lik praksis og vurderinger når det gjelder bruk av melde- og avvergingsplikten mellom ulike behandlingssteder.