Konsekvensene av manglende eller lite tilpasset oppfølging og behandling er alvorlige. Dette skaper konsekvenser for både den unge selv, deres pårørende, det offentlige og lokalsamfunnene. Samfunnsøkonomisk medfører dette store tap, både i form av produksjonstap og kostnader for helsevesen, politi og rettsapparat.
Helse
Barn og unge som utøver vold, har en høyere risiko for å utvikle alvorlige helseproblemer, som psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Flere studier viser at disse barna også har en høyere risiko for tidlig død. En svensk registerstudie (BRÅ, 2021) viser at ungdom som begår lovbrudd har betydelig høyere risiko for overdødelighet. Jenter som hadde begått lovbrudd hadde 25 ganger høyere risiko for å dø, mens gutter hadde 11 ganger høyere risiko, sammenlignet med resten av befolkningen, før fylte 28–34 år. De fleste dødsfallene skyldes forgiftninger, selvmord eller vold. Dette illustrerer den alvorlige sykdomsbyrden blant unge med risikofylt atferd, og hvor viktig det er med tidlig intervensjon for å forhindre en tragisk utvikling. Flere studier viser tilsvarende tall med økt risiko for sykdom og død før fylte 55 år (Stenbacka et al., 2019).
En dansk studie viser lignende funn. Unge som både har skadet seg selv og utøvd vold mot andre, har en betydelig økt risiko for tidlig død, ofte som følge av ulykker eller selvmord (Steeg et al., 2019). Mange av disse ungdommene har også rusmiddelproblemer, noe som ytterligere forverrer situasjonen.
Kriminalitet
Når barn og unge med høy risiko for å skade andre ikke får riktig behandling og oppfølging, er det større sannsynlighet for at de utvikler en kriminell løpebane som fortsetter inn i voksen alder. Dette skaper store samfunnsproblemer, med økt belastning på rettsvesenet, politi og helsevesen. I tillegg bidrar det til utrygghet i lokalsamfunnene når volden vedvarer (BRÅ, 2021).
Som utsatt for vold og mishandling er unge overrepresentert. Ser vi på gutter og jenter hver for seg, viser anmeldelsene at det i 2023 er en betydelig økning i utsatte 15-16 år gamle gutter. De er nå mest utsatt av alle, med 18 ofre per 1000 innbyggere. Blant jenter er det størst økning for og flest utsatte 14 åringer, med 12 ofre per 1000 innbyggere (Reid, 2024).
Samfunnsøkonomisk
Manglende oppfølging av barn og unge med høy risiko for å utøve vold fører til store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ifølge Barnevoldsutvalget (NOU 2017:12) kan hvert barn som utsettes for vold eller omsorgssvikt, koste samfunnet opptil 3,9 millioner kroner i produksjonstap over livsløpet. Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at sykdom og tidlig død koster Norge omtrent 370 milliarder kroner årlig, hvor en stor del av tapet er knyttet til psykiske lidelser og rus (Kinge et al, 2023).
Hvis unge med høy risiko ikke får tidlig hjelp, kan det det til økt belastning og kostander for både politi, domstoler, helsevesen, barnevern og fengselsvesenet, samt svekke tilliten til offentlige tjenester (BRÅ, 2021).