Divisjon: Spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid
Avdeling: Fagutvikling i spesialisthelsetjenester
Prosjekteier: Torunn Janbu
Prosjektleder: Frida Holmberg Hansen
Fagansvarlig: Martin Sjøly
Tjenestedesigner: Lene Beck
Aase, H., Lønnum, K., Sørlie, M., Hagen, K., Gustavson, K., & Utgarden, I. (2020). Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Folkehelseinstituttet.
Andershed, A.-K., & Andershed, H. (2019). Risk- och skyddsfaktorer för normbrytande beteende bland unge: Att använda teori och forskning i praktiken. Socialstyrelsen.
Andrews, D.A., & Bonta, J. (2010). Rehabilitating criminal justice policy and practice. Psychology, public policy and law, 16, 39–55.
Andrews, D.A., & Dowden, C. (2006). Risk principle of case classification in correctional treatment. International offender therapy and comparative criminology, 50, 88–100.
Appelbaum, P. S. (2013). Public Safety, Mental Disorders, and Guns. JAMA Psychiatry, 70(6), 565.
Assink, M., van der Put, C. E., Hoeve, M., de Vries, S. L., Stams, G. J., & Oort, F. J. (2015). Risk factors for persistent delinquent behavior among juveniles: A meta-analytic review. Clin Psychol Rev, 42, 47-61.
Bambauer, K.Z., & Conner, D.F. (2005). Characteristics of aggression in clinically referred children. Cambridge University Press.
Barne- og familiedepartementet (2017). NOU 2017:12. Svikt og svik – Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Barneombudet (2020). Jeg skulle hatt BUP i en koffert. En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir (2019). Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. Vurdering av utfordringsbildet og anbefalinger til departementenes videre arbeid. https://konfliktraadet.no/wp-content/uploads/2021/06/Barn-og-unge-som-begar-eller-star-i-fare-for-a-bega-kriminelle-handlinger-endelig-versjon.pdf
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bifdir (2021). Risikovurderingsverktøy i arbeid med barn og unge.
Bernard, A., Martinelli, A., Ackermann, K., Saure, D., & Freitag, C.M. (2018). Association of trauma, posttraumatic stress disorder and conduct disorder: a systematic review and meta-analysis. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 91, 153-69.
Billstedt, E., Anckarsäter, H., Wallinius, M., & Hofvander, B. (2017). Neurodevelopmental disorders in young violent offenders: Overlap and background characteristics. Psychiatry Research, 252, 234-241.
Bjørknes, R., Hukkelberg, S., Taraldsen, K., & Høstmælingen, A. T. (2024). Does Multisystemic Therapy Change Criminogenic Risk Factors? A 10-Year Study Among Norwegian Youths With and Without Offenses. Crime & Delinquency. https://doi.org/10.1177/00111287241287134
Borum, R. (2015). Assessing violence risk among youth. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 50(1), 325-339.
Bright, C. (2015). Preventing gang and youth violence: A review of risk and protective factors. Early Intervention Foundation.
BRÅ (2021). Strategiska brott bland ungdomar på 2010-talet och faktorer av betydelse för att lämna ett kriminellt liv. Rapport 2021:5. https://bra.se/download/18.1f8c9903175f8b2aa7087f9/1618295581817/2021_5_Strategiska_brott.pdf
Buil-Gil, D., Medina, J., & Shlomo, N. (2021). Measuring the dark figure of crime in geographic areas: Small area estimation from the crime survey for England and Wales. British Journal of Criminology, 61, 364–388.
Campbell, S. B., Shaw, D. S., & Gilliom, M. J. D. (2000). Early externalizing behavior problems: Toddlers and preschoolers at risk for later maladjustment. Developmental Psychopathology, 12(3), 467-88.
Connor, D. F., & McLaughlin, T. J. (2006). Aggression and Diagnosis in Psychiatrically Referred children. Child Psychiatry and Human Development, 37, 1–14.
Connor, D. F., Newcorn, J. H., Saylor, K. E., Amann, B. H., Scahill, L., Robb, A. S., ... & Buitelaar, J. K. (2019). Maladaptive aggression: with a focus on impulsive aggression in children and adolescents. Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, 29(8).
Conti et al. (2021). The economic costs of child maltreatment in the UK.
Corso et al. (2008). Health-Related Quality of Life Among Adults Who Experienced Maltreatment During Childhood.
Cross, T. P., Finkelhor, D., & Ormrod, R. (2005). Juvenile perpetrators of sexual abuse: A review of characteristics, risk factors, and intervention. Aggression and Violent Behavior, 10(2), 225-246.
David-Ferdon, C., Vivolo-Kantor, A., Dahlberg, L. L., Marshall, K., Rainford, N., & Hall, J. (2016). A Comprehensive technical package for the prevention of youth violence and associated risk behaviors. National Center for Injury Prevention and Control.
Davies, L. E., & Oliver, C. (2016). Self-injury, aggression and destruction in children with severe intellectual disability: Incidence, persistence and novel, predictive behavioural risk markers. Research in Developmental Disabilities, 49–50, 291–301.
Det finnes hjelp. https://detfinneshjelp.no/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI0vPH8IeBiQMV5gCiAx1LDhmwEAAYASAAEgJ1vfD_BwE
Essau, C. A., Sasagawa, S., & Frick, P. J. (2006). Callous-unemotional traits in a community sample of adolescents. Assessment, 13(4), 454-69.
Fairchild, G., Hawes, D. J., Frick, P. J., Copeland, W. E., Odgers, C. L., Franke, B., Freitag, C. M., & De Brito, S. A. (2019). Conduct disorder. Nature Reviews Disease Primers, 5(1), 43.
Ferguson, C. J. (2010). Media violence effects and violent crime: Good science or moral panic? In C. J. Ferguson (Ed.), Violent crime: Clinical and social implications (pp. 37–56).
Ferguson, C. J. (2010). Genetic contributions to antisocial personality and behavior: a meta-analytic review from an evolutionary perspective. Journal of Social Psychology, 150(2), 160-80.
Folkehelseinstituttet (2020). Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter en kriminell løpebane? https://www.fhi.no/contentassets/9edd82a6bff54e488870e612131bb242/barn-unge-og-kriminalitet-20202.pdf
Folkehelseinstituttet (2020). Oversikt over systematiske oversikter. Tiltak for barn og unge med atferdsvansker eller som har begått kriminelle handlinger. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/tiltak-for-barn-og-unge-med-atferdsvansker-eller-som-har-begatt-kriminelle-handlinger-rapport-2020.pdf
Folkehelseinstituttet (2020). FORSKNINGSKART. Norsk forskning om forebyggende tiltak og hjelpetiltak mot vold i nære relasjoner. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/norsk-forskning-om-forebyggende-tiltak-og-hjelpetiltak-mot-vold-i-nare-relasjoner-rapport-2020.pdf
Folkehelseinstituttet (2023). Hurtigoversikt. Barn og unge som utøver alvorlige handlinger mot andre. https://www.fhi.no/contentassets/76f3fe2ce9854718ba59c43945b3ab32/barn-og-unge-som-utover-alvorlige-handlinger-mot-andre-rapport-2023.pdf
Fonagy, P., & Luyten, P. (2018). Conduct problems in youth and the RDoC approach: A developmental, evolutionary-based view. Clinical Psychology Review, 64, 57–76.
Forsman, M., Johansson, A., Santtila, P., Sandnabba, K., & Långström, N. (2015). Sexually coercive behavior following childhood maltreatment. Archives of Sexual Behavior, 44(1), 149–156.
Fox BH., Perez N., Cass E., Baglivio MT., Epps N. (2015). Trauma changes everything: Examining the relationship between adverse childhood experiences and serious, violent and chronic juvenile offenders, Child Abuse & Neglect, Volume 46, 2015, Pages 163-173, ISSN 0145-2134, https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2015.01.011.
Frick, P. J. (2012). Developmental Pathways to Conduct Disorder: Implications for Future Directions in Research, Assessment, and Treatment. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 41(3), 378–389.
Frick, P. J., Ray, J. V., Thornton, L. C., & Kahn, R. E. (2014). Can callous-unemotional traits enhance the understanding, diagnosis, and treatment of serious conduct problems in children and adolescents? A comprehensive review. Psychological Bulletin, 140(1), 1.
Friestad, C. (2024). Personlig kommunikasjon.
Frøyland (2020). En studie av unge voldsutøvere i Norge – beskyttende faktorer og risikofaktorer.
Girard, L.-C., Tremblay, R. E., Nagin, D., & Côté, S. M. (2019). Development of aggression subtypes from childhood to adolescence: A group-based multi-trajectory modelling perspective. Journal of Abnormal Child Psychology, 47, 825–838.
Griffith Youth Forensic Service (GYFS). https://www.griffith.edu.au/criminology-institute/griffith-youth-forensic-service/about-us
Grisso, T. (2008). Adolescent Offenders With Mental Disorders. The Future of Children, 18(2), 143-164.
Hackett, S., Holmes, D., & Branigan, P. (2016). Harmful sexual behaviour framework: An evidence-informed operational framework for children and young people displaying harmful sexual behaviours.
Hansen, I. L. S., Jensen, R. S., & Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge (FAFO-rapport 2020:02). https://fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/trobbel-i-grenseflatene
Harrington, R., & Bailey, S. (2020). Youth Violence: A Public Health Approach. World Psychiatry, 19(1), 49-50.
Heckman, J. J. (2008). Schools, skills, and synapses. Economic Inquiry, 46, 289-324.
Helse Sør-Øst RHF (2024). Oppdragsdokument 2024 Helse Sør-Øst RHF. https://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/oppdragsdokument-2024-helse-sor-ost-rhf-2601.pdf
Helse Vest RHF, Trippelprosjektet SSA. https://www.helse-vest.no/helsefagleg/trippelprosjektet-ssa/#:~:text=Det%20er%20i%202023%20inng%C3%A5tt,)%20%E2%80%93%202026%20(juni
Helsedirektoratet. Atferdsforstyrrelser. Atferdsforstyrrelse/trasslidelse (veiledende frist 12 uker)
Helsedirektoratet. Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus
Helsedirektoratet. Henvisningsveileder. Henvisningsveileder: Innholdet i henvisningen
Helsedirektoratet. Psykisk helsevern for barn og unge. Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge
Helsedirektoratet. Utviklingsforstyrrelser. Utviklingsforstyrrelser/autismespekter tilstander, mistanke om gjennomgripende forstyrrelser/tilstander (veiledende frist 12 uker)
Helsedirektoratet (2018). Utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse – bruk av strukturerte kliniske verktøy. Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse
Helsedirektoratet (2021). Konseptutredning: Lavterskeltilbud til barn og unge som står i fare for å utøve PSA/SSA mot andre barn og unge (2021).
Helsedirektoratet (2021). Vurdering av virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.
Helsedirektoratet (2022). Nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller overgrep. /helsedirektoratet/tema/vold-og-overgrep/nasjonal-strategi-for-helsesektorens-arbeid-med-personer-som-utover-vold-eller-overgrep/innledning
Helsetilsynet (2019). Omsorg og rammer - Når barn trenger mer. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-frahelsetilsynet/2019/omsorg-og-rammer-naar-barn-trenger-mer
Hoge, R. D. (2021). The Youth Level of Service/Case Management Inventory. In Handbook of violence risk assessment (2nd ed.). https://doi.org/10.4324/9781315518374-12
ICD-10 (2008). Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. https://finnkode.helsedirektoratet.no/icd10/chapter
Jaffee, S. R., Caspi, A., Moffitt, T. E., Dodge, K. A., Rutter, M., Taylor, A., & Tully, L. A. (2005). Nature X nurture: genetic vulnerabilities interact with physical maltreatment to promote conduct problems. Developmental Psychopathology, 17(1), 67-84.
Jensen, M. (2023). Problematisk og skadelig seksuell atferd blant barn: Begreper, karakteristika og vurdering i norsk kontekst. Avhandling.
Kanne S.M. and M.O. Mazurek J. (2011). Autism Dev. Disord. 41, 926-937. PubMed. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20960041/
Kinge, J. M., Dieleman, J., Karlstad, Ø., Knudsen, A. K., Klitkou, S. T., Hay, S. I., Vos, T., Murray, C. J. L., & Vollset, S. E. (2023). Disease specific health spending by age, sex, and type of care in Norway: a national health registry study. BMC Medicine, 21:201.
Klahr, A. M., & Burt, S. A. (2014). Evaluation of the known behavioral heterogeneity in conduct disorder to improve its assessment and treatment. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55(12), 1300–1310.
Kojan BH., Nilsen M., Storhaug AS., Agerup T., Clifford G., Lichtwarck W. (2021) Barnevernets arbeid med barn og unge som har erfart vold og overgrep i nære relasjoner - en litteraturstudie. Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 3. NTNU. https://www.ntnu.no/documents/1272526675/1281525946/NTNU_rapportserie_3.pdf
Kriminalomsorgen, BASIS. https://www.kriminalomsorgen.no/basis.593469.no.html
Krug, E. G., Mercy, J. A., Dahlberg, L. L., & Zwi, A. B. (2002). The world report on violence and health. Lancet, 360(9339), 1083-8.
Labella, M. H., & Masten, A. S. (2018). Family influences on the development of aggression and violence. Current Opinion in Psychology, 19, 11–16.
Lønnum, K., Hay, A., Sveinsson, Å., Thøgersen, D. E.-J., & Christensen, B. (2018). En evidensbasert tiltakskjede for ungdom. Kontekst online. https://www.nubu.no/utgave-1/en-evidensbasert-tiltakskjede-for-ungdomarticle3024-2506.html.
Lösel, F., & Farrington, D. P. (2012). Direct Protective and Buffering Protective Factors in the Development of Youth Violence. American Journal of Preventive Medicine, 43(2), S8–S23.
McAra, L., & McVie, S. (2016). Understanding youth violence: The mediating effects of gender, poverty and vulnerability. Journal of Criminal Justice, 45, 71–77.
McCann, K., & Lussier, P. (2010). Antisocial propensity, deviant sexual interests and criminal persistence in sexual offenders: A longitudinal analysis. Sexual Abuse, 22(3), 234-251.
Melby, L., Ulset, G., Paulsen, V., Wågø, S., Høyland, K., & Kaasbøll, J. (2020). Nytt institusjonstilbud for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp. SINTEF akademisk forlag. https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/2671744/SFag%2b66.pdf?sequence=2&isAllowed
Menon (2023). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Publikasjon nr. 15/2023. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-15-Samfunnsokonomiske-kostnader-av-vold-i-naere-relasjoner.pdf
Moan, I. S., Bye, E. K., & Rossow, I. (2021). Stronger alcohol-violence association when adolescents drink less? Evidence from three Nordic countries. European Journal of Public Health, 31(4), 866–872. https://doi.org/10.1093/eurpub/ckab124
Moffitt, T. E. (1993). Adolescence-limited and life-course-persistent antisocial behavior: A developmental taxonomy. Psychological Review, 100(4).
Mulder, R., Murray, G., & Rucklidge, J. (2017). Common versus specific factors in psychotherapy: Opening the black box. The Lancet Psychiatry, 4.
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA. FACT ung. https://napha.no/tema/factung
Nærde, A., Ogden, T., Janson, H., & Zachrisson, H. D. (2014). Normative development of physical aggression from 8 to 26 months. Developmental Psychology, 50(6), 1710.
NKVTS (2017). Rapport. Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia – forslag til landsdekkende struktur. https://www.nkvts.no/rapport/behandlingstilbudet-til-barn-og-unge-med-problematisk-eller-skadelig-seksuell-atferd-kunnskap-og-erfaringer-fra-de-nordiske-landene-og-storbritannia-forslag-til-landsdekkende-struktur/
NKVTS (2020). Rapport. Innspill til helhetlig og planmessig utvikling av helsesektorens arbeid med personer som har utøvd vold eller seksuelle overgrep.
NKVTS (2021). Rapport. Forarbeid til overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot voldsutøvere og overgripere.
NKVTS (2022). Rapport. Barn og ungdom som utøver vold, deres psykiske helse og andre risiko- og beskyttende faktorer – en kortfattet kunnskapsoppsummering.
NKVTS (2024). Rapport. Kunnskapsoversikt om forekomst, debutalder og utviklingsstier for skadelig aggressiv atferd hos barn og unge.
Odgers, C. L., et al. (2007). Neurodevelopmental disorders in young violent offenders.
O’Brien, K., Daffern, M., Chu, C. M., & Thomas, S. D. (2013). Youth gang affiliation, violence, and criminal activities: A review of motivational, risk, and protective factors. Aggression and Violent Behavior, 18(4), 417–425.
Ogden, T. (2010). Familiebasert behandling av alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom. Universitetet i Bergen.
Oslo Economics (2021). Samfunnskostnader ved alkoholbruk.
Pappadopulos, E., Woolston, S., Chait, A., Perkins, M., Connor, D., & Jensen, P. (2006). Pharmacotherapy of Aggression in Children and Adolescents: Efficacy and Effect Size. Journal of the Canadian Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 15, 27-39.
Peltonen, K., Ellonen, N., Pitkänen, J., Aaltonen, M., & Martikainen, P. (2020). Trauma and violent offending among adolescents: A birth cohort study. Journal of Epidemiology and Community Health. https://doi.org/10.1136/jech-2020-214188
Politiet (2024). Politiets trusselvurdering 2024. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/politiets-trusselvurdering-2024.pdf
PST (2024). Nasjonal trusselvurdering 2024. https://www.pst.no/globalassets/2024/nasjonal-trusselvurdering-2024/nasjonal-trusselvurdering-2024_uuweb.pdf
Reid, J. S. (2024, mai). Flere opplever vold og trusler. SSB. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/utsatthet-og-uro-for-lovbruddlevekarsundersokelsen/artikler/flere-opplever-vold-og-trusler
Schmucker, M., & Lösel, F. (2015). The effects of sexual offender treatment on recidivism: An international meta-analysis of sound quality evaluations. Journal of Experimental Criminology, 11(4), 597–630.
Seto, M. C., Kjellgren, C., Priebe, G., Mossige, S., Svedin, C. G., & Långström, N. (2010). Sexual coercion experience and sexually coercive behavior: A population study of Swedish and Norwegian male youth. Child Maltreatment, 15, 219-228.
Skogen, J. C., & Torvik, F. A. (2013). Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge: Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak. Rapport FHI, 4. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2013/rapport-20134-pdf.pdf
Sontate, K. V., Rahim Kamaluddin, M., Naina Mohamed, I., Mohamed, R. M. P., Shaikh, M. F., Kamal, H., Kumar, J. (2021). Alcohol, Aggression, and Violence: From Public Health to Neuroscience. Frontiers in Psychology, 12, 699726.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (2020). Ungdom med uavklart tilstand. Samhandling mellom kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester og BUP. Rapport 3-2020. https://ukom.no/rapporter/ungdom-med-uavklart-tilstand/ungdom-med-uavklart-tilstand/_/attachment/download/08605fc3-74bc-468e-877c-7e40e3dabcc0:cdd027a2dbbe33a0d6c01a4fff1b6e5520e9e59a/Rapport%203-2020%20-%2029.11%2020%20Ungdom%20med%20uavklart%20tilstand%20Web%20versjon.pdf
Steeg, S., Webb, R. T., Mok, P. L. H., Pedersen, C. B., Antonsen, S., Kapur, N., & Carr, M. J. (2019). Risk of dying unnaturally among people aged 15–35 years who have harmed themselves and inflicted violence on others. The Lancet Public Health, 4(5), e220–e228.
Stenbacka, M., Moberg, T., & Jokinen, J. (2019). Adolescent criminality: Multiple adverse health outcomes and mortality pattern in Swedish men. BMC Public Health, 19(1), 400.
Thøgersen, D. M., & Bjørnebekk, G. (2022). Possible Interventions for Preventing the Development of Psychopathic Traits among Children and Adolescents? International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(1), 409.
Thøgersen, D. M., Bjørnebekk, G., & Elmose, M. (2022). Behavioral Improvements but Limited Change in Callous-Unemotional Traits in Adolescents Treated for Conduct Problems. Journal of Child and Family Studies, 31, 3342–3358.
Tremblay, R. E. (2022). The Development and Prevention of Physical Aggression. Encyclopedia on Early Childhood Development.
Tremblay, R. E., Vitaro, F., & Côté, S. M. (2018). Developmental Origins of Chronic Physical Aggression: A Bio-Psycho-Social Model for the Next Generation of Preventive Interventions. Annual Review of Psychology, 69(1), 383–407.
Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Piquero, A. R., & DeLisi, M. (2016). Protective factors against offending and violence: Results from prospective longitudinal studies. Journal of Criminal Justice, 45, 1–3.
Vizard, E. (2013). Practitioner Review: The victims and juvenile perpetrators of child sexual abuse – assessment and intervention. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54, 503-515.
von Tetzchner, S. (2020). Utviklingspsykologi (2. utg.). Gyldendal.
Whipp, A. M., Vuoksimaa, E., Bolhuis, K., de Zeeuw, E. L., Korhonen, T., Mauri, M., Pulkkinen, L., Rimfeld, K., Rose, R. J., Beijsterveldt, C. E. M., Bartels, M., Plomin, R., Tiemeier, H., Kaprio, J., & Boomsma, D. I. (2021). Teacher-rated aggression and co-occurring behaviors and emotional problems among schoolchildren in four population-based European cohorts. PLOS ONE, 16(4), e0238667.
World Health Organization (2016). Growing up unequal: gender and socioeconomic differences in young people’s health and well-being. Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) study: international report from the 2013/2014 survey. https://iris.who.int/handle/10665/326320
World Health Organization (2021). Guidance on community mental health services: Promoting person-centred and rights-based approaches. https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/341648/9789240025707-eng.pdf?sequence=1
World Health Organization (2023). Youth violence. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/youth-violence
Wormith, J. S., & Bonta, J. (2021). Risk/need assessment for adults and older adolescents: The level of service (LS) instruments. In K. S. Douglas & R. K. Otto (Eds.), Handbook of violence risk assessment (2nd ed., pp. 159–190). Routledge/Taylor & Francis Group. https://doi.org/10.4324/9781315518374-11
Zhang, D., D.E. Barrett, A. Katsiyannis, and M. Yoon. (2011). “Juvenile Offenders with or without Disabilities: Risk and Patterns of Recidivism.” Learning and Individual Differences 21:12-18.
Zhong, S., Yu, R., Fazel,S. (2020). Drug Use Disorders and Violence: Associations With Individual Drug Categories, Epidemiologic Reviews, Volume 42, Issue 1, 2020, Pages 103–116, https://doi.org/10.1093/epirev/mxaa006https://doi.org/10.1093/epirev/mxaa006