Kunnskapsgrunnlaget viser at behandling er mest effektiv for de med høy risiko. Dette er også i tråd med Risiko-Behov-Mottagelighetsprinsippene (RNR), som fokuserer på å rette behandling mot de som har høy risiko for tilbakefall eller for å utøve ny kriminalitet (Schmucker og Lösel, 2015; Hoge, 2021; Wormith & Bonta, 2021).
Lav risiko innebærer ofte at tiltak ikke vurderes nødvendig ut over hva som den unge mottar i ordinært tilbud. Moderat risiko kan kreve mer strukturerte tiltak og samarbeid mellom flere tjenester. Forskning viser at personer med moderat risiko også har nytte av behandling, men de trenger ikke like omfattende tiltak som de med høy risiko. Personer med lav risiko kan trenge mindre omfattende tiltak, eller ingen i det hele tatt, for å opprettholde en sunn utvikling (Hoge, 2021; Wormith & Bonta, 2021).
Grad av risiko vurderes basert på en strukturert faglig vurdering av ungdommens risiko- og beskyttelsesfaktorer (Helsedirektoratet, 2018), som tidligere er beskrevet under 1.5.3. Kartlegge og vurdere.