Barn og unge med høy risiko for å skade andre er ikke studert mye som et selvstendig fenomen, og det er usikkert hva mørketallene faktisk utgjør. Mørketallet for vold og overgrep generelt kan være betydelig, estimert til ca. 60 %. Det betyr at en stor andel av volden og overgrepene som faktisk skjer, ikke blir rapportert til politiet eller andre myndigheter (Buil-Gil et al., 2021). Hvorvidt disse mørketallene også gjelder for de mest alvorlige tilfellene, er usikkert.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Norsk pasientregister sett på aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten. For 2023 viser dataene at det var totalt 1538 barn og unge som var registrert med atferdsutfordringer. Dette kan indikere at en del av målgruppen mottar behandling i dag, men med disse tallene er det ikke mulig å differensiere de med høy risiko fra resten av gruppen.
Tall fra en ny norsk registerstudie tilsier at det er ca. 400 personer i Norge som før fylte 15 år har pådratt seg siktelser som øker deres fremtidige risiko for å begå volds- og seksuallovbruddskriminalitet (Friestad, 2024, personlig kommunikasjon).
Blant unge siktede (<15 år) var gjennomsnittsalderen for første siktelse 13 år for seksuallovbrudd og 13,3 år for voldslovbrudd. Jenter utgjorde 20 % av de siktede for vold. Studien viser at unge som får sin første volds- eller overgrepssiktelse før fylte 15 år har høyere risiko for tilbakefall enn personer som har sin første siktelse etter fylte 15 år.
Antallet på ca. 400 personer er estimert ut fra tallene som fremkommer i registerstudien, der utvalget består av alle 15-åringer i Norge i tidsperioden 1997-2005. Til sammen 5% av disse ble siktet for lovbrudd før de fylte 15 år. For undergruppene med siktelser for enten voldslovbrudd (til sammen 2991 personer) eller seksuallovbrudd (til sammen 318) før 15 år, ble mer enn seks av ti siktet for nye lovbrudd etter 15 års alder. Tallet 400 refererer til dem som var registrert med volds- eller seksuallovbruddskriminalitet både før og etter 15 års alder.
Det er usikkerhet rundt hvorvidt alle barn og unge med høy risiko for å skade andre har behov for spesialisert behandling. Det kan finnes tilbud som ivaretar utfordringene til den unge, enten innad i helse eller i andre deler av hjelpeapparatet.
Piloteringen vil kunne gi et mer presist estimat på a) hvor mange barn og unge som har en høy risiko for å skade andre og b) hvor mange av denne gruppen som har behov for spesialisert behandling.
Andel med SSA og voldsatferd
Andelen unge med høy risiko for utøvelse av SSA er lavere enn andelen unge med høy risiko for utøvelse av vold. Studier indikerer at ungdom som utøver SSA utgjør en liten prosentandel av ungdomspopulasjonen, mellom 1-3 % (McCann et al., 2010). En betydelig større andel unge rapporterer å ha utøvd vold, med estimater som varierer fra 10-20% (WHO, 2016).
Det er derfor tydelige forskjeller i prevalens mellom unge som utøver vold og SSA. Av den totale gruppen vil kun en liten andel av disse ha SSA-problematikk. Unge med voldelig atferd vil utgjøre flertallet av pasientene.