Utøvelse av vold og/eller SSA hos barn og unge er ofte et symptom på at flere deler av systemet rundt dem ikke fungerer hensiktsmessig. Atferden er et resultat av et komplekst samspill mellom individuelle, sosiale, og miljømessige faktorer. Utøvelse av vold og/eller SSA kan være et tegn på underliggende psykiske helseproblemer, kognitive funksjonsnedsettelser eller nedsatt evne til å forstå og delta i sosial samhandling (Bambauer og Connor, 2005; Connor og McLaughlin, 2006; Zhang et al., 2011; Davies & Oliver, 2016; Kanne & Mazurek, 2011; Billstedt et al., 2017), men det kan også være et resultat av utfordringer i familien, skolen, lokalsamfunnet, eller andre miljøer den unge er en del av (FHI, 2020; Fox et al., 2015).
Det finnes en rekke virkningsfulle tiltak som er relevante i oppfølgingen av barn og unge med høy risiko for å skade andre, se mer info om disse under 4.4. Alternativ 1. Det vurderes ikke at disse tjenestene dekker det samme behovet som ambulant spesialisthelseteam har til hensikt å dekke, men det vil være avgjørende at tjenestene samarbeider tett for å komplettere hverandre og bidra til helhetlig oppfølging.
Ambulant spesialisthelseteam vil ha en fagspesifikk kompetanse og kunne tilby tilpasset helsehjelp til barn og unge med høy risiko for å skade andre. Teamet kan spille en avgjørende rolle ved å komplettere øvrige tiltak med nødvendig helsefaglig oppfølging.
Isolerte tiltak fra helsesektoren alene vil ikke være tilstrekkelig, og det er behov for en felles forståelse og et systematisk samarbeid mellom helse, utdanning, barnevern, justis, fritidsaktiviteter og andre relevante tjenester.
Mange av tiltakene for å redusere risikoen for utøvelse av vold og SSA ligger i andre sektorer. Å fullføre skolen er f.eks. en av de mest beskyttende faktorene for målgruppen (Lösel et al., 2012). Videre er det en rekke tiltak i både barnevern og helsesektoren kan bidra til å redusere atferdsproblemer hos unge og styrke familiefunksjonen. F.eks. bør FACT ung-team, MST og andre relevante tiltak til barn og unge være naturlige samarbeidspartnere der de finnes. Dialog med lokale team om hvorvidt lokale tiltak har vært prøvd, eller burde vært prøvd, bør inngå som en avsjekk innledningsvis ved inntak til ambulant spesialisthelseteam for å utnytte eksisterende lokale tiltak optimalt.
