At barn og unge i risiko for å utøve vold og overgrep har tilgang til et likeverdig og tilpasset oppfølgings- og behandlingstilbud, er ett av flere viktige tiltak som kan bidra til å redusere utøvelsen av vold og overgrep i den norske befolkningen.
For at behandlingstilbudet skal bidra til å nå målene for målgruppen, er det behov for et tilbud som er tilpasset målgruppen og har følgende egenskaper:
- Ressursfleksibilitet. Tilbudet må kunne tilpasses de ressursene som finnes lokalt og regionalt. Noen steder er det mye ressurser, andre steder er det svært lite. Der det er lite ressurser, må tilbudet være fleksibelt nok til å kunne tilføre mer spesialisthelseressurser ved behov.
- Kompetansefleksibilitet. Tilbudet må kunne tilpasses kompetansenivået lokale og regionalt, og inneha en bredde av kompetanse på tvers av fagområder (f.eks. Psykisk helse, rus, habilitering).
- Arenafleksibilitet. Behandlingen bør skje der barn og unge oppholder seg. Det kan inkludere skole, hjem, og andre arenaer der de tilbringer tid. Dette for å bidra til kontinuitet og tilgjengelighet i behandlingen.
- Tverrsektorielt samarbeid. Det er nødvendig med samarbeid på tvers av ulike sektorer som skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, politi, Konfliktrådet, NAV, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten, for å kunne tilby et helhetlig og intensivt oppfølgings- og behandlingstilbud.
- Kultursensitivitet. Tilbudet bør være tilpasset ulike kulturelle bakgrunner, herunder også samiske barn og unge. Dette for at tilbudet skal være likeverdig, uavhengig av kulturell bakgrunn.
Det har videre blitt gjort en rekke vurderinger i prosessen med å beslutte hvordan et likeverdig og tilpasset behandlingstilbud til barn og unge med høy risiko bør organiseres.
Ulike modeller for organisering
Som en del av Helsedirektoratets pågående arbeid med å styrke behandlings- og oppfølgingstilbudet for barn og unge med høy risiko for vold og seksuelle overgrep, har det blitt gjennomført en vurdering av ulike modeller for organisering for hvordan skape et likeverdig oppfølgings- og behandlingstilbud til barn og unge i risiko for å skade andre.
I 2017 og i 2021 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) et forarbeid der de så på forslag til en landsdekkende struktur og vurderte tre modeller: en generalistmodell, en spesialiseringsmodell og en hybridmodell. Basert på disse vurderingene og etter innspillsrunder med sentrale aktører, foreslås hybridmodellen som den mest hensiktsmessige tilnærmingen.
Hybridmodellen kombinerer de beste elementene fra både generalist- og spesialiseringsmodellene. Mindre alvorlige saker behandles lokalt gjennom eksisterende tjenester, mens mer alvorlige saker håndteres i spesialiserte enheter. Denne modellen bidrar til både tilgjengelighet og spesialisering, og gir fleksibilitet til å tilpasse behandlingen etter alvorlighetsgraden av problematikken.
Modellen tar sikte på å styrke eksisterende tjenester gjennom økt kompetanse og kapasitet, samtidig som den gir rom for spesialisert behandling for de mest komplekse sakene (Connor et al., 2019). Dette gir et differensiert tilbud som kan tilpasses barn og unges ulike behov, og som dekker både bredden i mindre alvorlige tilfeller og dybden i mer alvorlige tilfeller. For å sikre en bærekraftig implementering vil det være avgjørende å legge vekt på tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfordeling mellom generelle tjenester og spesialiserte enheter.
Merk at dette dokumentet kun omhandler den spesialiserte delen. Det andre tiltaket som foreslås, Styrke de eksisterende tjenestene, omtales innledningsvis under Om den nasjonale strategien.
Ett tilbud for vold og SSA
Voldelig atferd og SSA kan hos noen barn og unge være kun det ene atferdsuttrykket, hos andre kan begge være til stede samtidig, mens det for andre kan skifte fra det ene skadelige atferdsuttrykket til det andre. I en pågående studie med gjennomgang av siktelsesdata for personer under 15 år (Friestad, 2024, personlig kommunikasjon) ser man at av de 318 individene som siktes for seksuallovbrudd før 15 års alder, siktes over 18 % for nye seksuallovbrudd. Drøyt 7 % siktes for voldslovbrudd i løpet av oppfølgingstiden. Av de 2991 som siktes for vold før 15 års alder, er det nærliggende 4 % som siktes for seksuallovbrudd og over 7 % som siktes for vold i løpet av oppfølgingstiden.
Det er faglig enighet om at det ikke er hensiktsmessig med atskilte tilbud for utredning og behandling av unge med høy risiko for utøvelse av vold og SSA. Dette grunnet både praktiske og faglige årsaker. Både de generelle risikofaktorene for videre skjevutvikling, som f.eks. levekårsutfordringer og ressursbrist på mange dimensjoner i barnets liv, og de spesifikke risikofaktorene for gjentagelse av voldelig atferd og SSA, er ofte de samme. Det er atferdsuttrykket som er forskjellig. Også de kunnskapsbaserte utredningsmetodikkene og de virksomme risikoreduserende og styrkefremmende intervensjonene er gjennomgående de samme for begge de skadelige atferdsuttrykkene.
Sentralisere vs. regionale team
Det har også blitt vurdert hvorvidt et eventuelt fullskalert behandlingstilbud til barn og unge med høy risiko for å skade andre bør organiseres sentralisert, som i Queensland, Australia, eller om det bør etableres regionale enheter. Sentralisering har den fordelen at man kan opprettholde et robust fagmiljø med høy kompetanse og redusert sårbarhet. Ulempen er de store geografiske avstandene og kostnadene knyttet til ambulante tjenester.
Regionale enheter vil gi nærhet til pasientene og sikre mer lokalt tilgjengelige tilbud. Ulempen med denne tilnærmingen er utfordringer med rekruttering og vedlikehold av fagmiljøer i alle regioner, noe som kan føre til ujevn kvalitet på behandlingstilbudet.
Etter innspillsrunder der de ulike alternativene ble skissert, er det besluttet å avvente en endelig avgjørelse om hvorvidt det bør organiseres regionalt, fler-regionalt eller nasjonalt. Dette vil bli vurdert etter pilotperioden, da det per nå ikke er tilstrekkelig faglig grunnlag til å ta en endelig beslutning. Piloteringen av det spesialiserte behandlingstilbudet vil gi viktig innsikt som vil kunne informere den videre organiseringen av tilbudet.