Bakgrunn for satsingen
I 2020 ble 2,7 millioner mennesker diagnostisert med kreft i EU, og 1,3 millioner mennesker døde av sykdommen. Uten radikale tiltak anslår EU en økning i antall kreftrelaterte dødsfall på mer enn 24 % innen 2035, noe som vil gjøre kreft til den største dødsårsaken.
Dette er bakgrunnen for at EU i 2021 lanserte to store initiativ for bekjempelse av kreft; Mission Cancer som finansierer forsking og innovasjon på kreftområdet, og EUs kreftplan, Europe’s Beating Cancer Plan som gjennom 10 flaggskipinitiativer og flankerende tiltak skal utvikle europeiske fellesløsninger (EU-kommisjonen, 2020; EU-kommisjonen, 2021). Satsingen har tiltak gjennom hele pasientforløpet, fra forebygging til tidlig oppdagelse, diagnostisering og behandling, og tiltak for livskvalitet for overlevende.
Forskning, digitalisering og innovasjon
Forskning, digitalisering og innovasjon er en bærebjelke for EUs kreftplan. Det er etablert et kunnskapssenter for kreft for å koordinere vitenskapelige og teknologiske initiativ og spre ny kunnskap og beste praksiser. EU vil også supplere medlemsstatenes tiltak og sette fart på utviklingen av persontilpasset risikovurdering og målrettet kreftbehandling. Gjennom European Cancer Imaging initiative etableres et EU-atlas over kreftrelaterte bilder, som skal gjøres tilgjengelig for økosystemet av spesialister, forskere og innovatører (EU-kommisjonen, 2021). Dette involverer også test- og eksperimenteringsfasiliteter, ofte forkortet TEFs, som er finansiert gjennom DIGITAL Europe Programme. Disse linker data til verktøy som tungregning og kunstig intelligens for å utvikle mer målrettede screeningmekanismer, raskere og bedre diagnostisering, og teste effekten av nye legemidler, eller legemidler med nye virkeområder.
Utlysninger i 2024
I 2024 kommer to store initiativ på EU4Health. Én utlysning skal styrke spesialisthelsetjenestens digitale kapabiliteter og klargjøre dem for implementeringen av det europeiske helsedataområdet European Health Data Space og det europeiske kreftbilde-atlaset. Det kommer også to utlysninger på persontilpasset kreftmedisin, ett myndighetssamarbeid og en supplerende åpen utlysning. Myndighetssamarbeidet skal støtte implementeringen av persontilpasset medisin i den nasjonale helsetjenesten og legge til rette for tjenester på tvers av land. Den åpne utlysningen ber om tiltak som komplementerer myndighetssamarbeidet. Dette kan være utvikling og implementering av beste praksiser, retningslinjer, konsultasjonspraksiser og informasjons- og opplæringsprogrammer. I sammenheng med denne vil det også komme en åpen prosjektutlysning der sykehus og andre aktører som lagrer kreftbilder, eks. forvaltere av kreft-screening-programmer, kan søke om prosjektmidler for å bruke bilder fra EUs kreft-atlas.
Forebygging og tidlig avdekking
EUs kreftplan legger til grunn at det i større grad er mulig å forebygge kreft. På forebyggings- og tidlig avdekkingsområdet har EUs kreftplan fokus på helsedeterminanter og reguleringer, vaksinering, og på screening. Planen peker på tobakk, skadelig alkoholkonsum, usunt kosthold og fysisk inaktivitet som viktige årsaker til kreft. Kommisjonen vil revidere direktivene på tobakksprodukter og fremme forslag om merking av alkoholprodukter. Kommisjonen vil også revidere lovgivning for beskatning av tobakk og alkohol, inkludert for privat grensehandel, legge til rette for at befolkningen kan ha et sunt kosthold og være tilstrekkelig fysisk aktive, og den har som mål å støtte medlemslandenes kapasitetsoppbygging på området. Kreftplanen viser også til risikofaktorer som stammer fra bo- og nærmiljø og arbeidsmiljø, og vil revidere en rekke reguleringer for å redusere eksponering fra kreftfremkallende stoffer og skadelig stråling.
EUs kreftplan viser til at mange kreftformer kan forebygges ved vaksinasjon. For HPV har kreftplanen mål om å vaksinere 90 % av EUs målgruppe for jenter, og en signifikant økning i vaksinerte gutter innen 2030. EU4Health vil i 2024 finansiere tiltak for å rulle ut nasjonale vaksinasjonsprogrammer, inkludert informasjons- og holdningsskapende arbeid som skal bidra til at innbyggere benytter seg av tilbudet, særlig sårbare grupper.[11]
EU anser at tidlig avdekking gjennom screening er den mest effektive måten å bekjempe kreft, men peker på store forskjeller mellom medlemsstatene når det gjelder implementering av nasjonale screeningprogrammer. EU vil igangsette tiltak slik at 90% av de som kvalifiserer for bryst-, livmorhals- og tarmkreftscreening får et tilbud innen 2025. De oppdaterte rådskonklusjonene fra 2022 for screening legger opp til mer forskning, utprøving og evaluering av screeningstrategier og metoder for prostata-, lunge- og magekreft. I 2024 starter et myndighetssamarbeid som med utgangspunkt i EUs reviderte retningslinjer for screening skal arbeide med implementering av nasjonale screeningprogrammer (EU-kommisjonen, 2022).
Bruk av bilde-dannende apparatur kan påføre pasienter og helsepersonell stråleskader. Ioniserende stråler er også sentralt i behandling av kreftsvulster. Det er derfor viktig at alle prosedyrer som medfører ioniserende stråling foregår forsvarlig, er berettiget og er optimalisert. Dette er regulert i det europeiske stråleverndirektivet (EU Direktiv 2013/59/Euratom). For å sikre at krav i stråleverndirektivet blir en integrert del av helsepolitikken og helsesystemene, er det etablert en europeisk plattform; SAMIRA (Strategic Agenda for Medical Ionizing Radiation Application) og en handlingsplan for medisinsk strålebruk (EU-kommisjonen, 2021). Norge deltar i arbeidet med å forberede et større myndighetssamarbeid på SAMIRA.
Diagnostikk og behandling
På diagnostikk og behandlingssiden er satsingen på såkalte Comprehensive Cancer Centres (CCC'er)[12] sentral. Målet er at 90 % av Europas befolkning som kvalifiserer til høyspesialisert og helhetlig kreftbehandling skal ha tilgang til et akkreditert CCC innen 2030. Ved å utvikle et nettverk mellom CCC'ene skal Europa få en sterk tverrfaglig kompetansebase, med digitale ferdigheter innen persontilpasset medisin og kunstig intelligens. Det er et potensiale for å dele ressurser, ekspertise og kapasitet på tvers av EU, særlig for høyspesialisert kreftdiagnostisering og behandling. EU vil finansiere et dedikert tverrfaglig opplæringsprogram for kreftpersonell bidra til å dele på kompetanse for å fylle gap i landenes ferdigheter. Rundt CCC'ene skal det også etableres ekspertisenettverk på utvalgte områder.
EU4Health har hatt to runder med utlysninger av myndighetssamarbeid på Comprehensive Cancer Centres, og på ekspertisenettverk for særlig utfordrende områder innen kreftomsorgen. I 2024 starter samarbeid om et felleseuropeisk register over ulikheter i forekomst og behandling av kreft.
Livskvalitet for overlevende
Som følge av tidlig oppdagelse og effektive behandlingsmetoder, overlever årlig over 12 mill. personer kreft i Europa. Samtidig opplever mange vedvarende utfordringer. EU ønsker å skifte fokus fra hvor lenge folk overlever med kreft, til hvor godt og lenge de lever – overlevende skal leve gode liv fri for diskriminering og urettferdige barrierer. Overlevende møter særlig problemer knyttet til å mestre langtidseffekter i form av manglende samhandling blant helsetjenestene, manglende tilbud for psykososiale problemer, rehabilitering, emosjonelt stress og tilbakevendende svulster. I tillegg er det utfordrende å komme tilbake i arbeid. Overlevende møter også forskjellsbehandling i tilgang til finansielle tjenester, som forsikring, selv mange tiår etter at de er kurert. EU ser også et behov for å støtte uformelle omsorgspersoner, som opplever utfordringer med å kombinere arbeidsliv med omsorg. EU skal utvikle et SmartCard for kreftoverlevende som oppsummerer klinisk historikk og monitorer oppfølging, og et tilhørende digitalt senter for kreftpasienter som skal understøtte deling av helsedata og overvåkning av helsesituasjonen til de som overlever kreftsykdom.
En rekke ulikheter kan observeres innad og mellom EUs land når det gjelder forekomst og behandling av kreft, og mellom ulike determinanter som kjønn, alder og sosioøkonomisk status. EU har etablert et register over ulikhet i kreft som skal identifisere trender, skjevheter og ulikhet mellom medlemsstater og regioner, og i samspill med kvalitative vurderinger veilede investeringer og intervensjoner på EU, nasjonalt og regionalt nivå. EU vil også bygge på ERN-modellen og utvikle digitale løsninger for å gi pasienter i rurale områder bedre tilgang til spesialisthelsetjenester. CCC'ene får et særlig ansvar for å utvikle metoder for tidlig diagnose og kvalitetsbehandling for barn med kreft. Kreft er den ledende dødsårsaken blant barn, og i 2024 vil det bli lyst ut et myndighetssamarbeid på palliativ behandling for barn.
Norske posisjoner
Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2022 Helsedirektoratet i oppdrag å revidere, og fornye eksisterende kreftstrategi, Nasjonal kreftstrategi 2018-2022 – Leve med kreft. Den nye kreftstrategien skal ha de samme fem overordnede målene som i nåværende kreftstrategi:
- Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging
- Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
- En mer brukerorientert kreftomsorg
- Flere skal overleve og leve lenger med kreft
- Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende
I arbeidet med den reviderte kreftstrategien er det bedt om at ny kunnskap på kreftområdet skal ivaretas. Direktoratet er videre bedt om å se hen til ambisjonene definert i Hurdalsplattformen som å desentralisere deler av kreftbehandlingen, ha kapasitet for å utføre gentesting tidligere i behandlingsforløpet samt å styrke ettervernet. Kreftstrategien skal også bygge på føringer som ligger i strategien for persontilpasset medisin, samt være koordinert med EUs kreftforebyggende kreftarbeid.
Det er etablert en nasjonal koplingsboks for EUs kreft-initiativer med formål å mobilisere aktører til samarbeid på tvers av fagområder og sektorer og sørge for sammenheng med lokale, regionale tiltak[13].
Fordeling mellom utlysningsformer innen kreft (2021-2024 samlet)
[11] Merk at denne utlysningen også ser på tre andre smittsomme sykdommer; HIV/AIDS, viral hepatitt og tuberkulose.
[12] OECI accreditation and designation prorgramme
[13] Den norske kreft hub'en har en egen hjemmeside: Cancer Mission