Kapittel 2Innledning

Helseforetak og kommuner har et felles ansvar for å levere gode og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Etableringen av 19 helsefellesskap skal bidra til at kommuner og helseforetak utvikler og planlegger tjenestene sammen som likeverdige partnere. Helsefellesskapene skal prioritere fire pasientgrupper: Barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre.[2] For at helsefellesskapene skal kunne lykkes med prioriteringen av disse pasientgruppene, er det viktig å ha god informasjon om tjenestetilbudet for å kunne sammenligne praksis i eget helsefellesskap med andres.[3] Skrøpelige eldre er i denne rapporten definert ut fra funksjonsnivå. Dette kan i seg selv og i kombinasjon med alder og andre kjennetegn, gi viktig styringsinformasjon om sammenheng mellom funksjonsnivå og bruk av tjenester.

Denne rapporten, med datagrunnlag fra 2021, er en oppfølging av noen av analysene som ble presentert i rapporten "Styringsinformasjon til helsefellesskapene Del 1: Skrøpelig eldre og personer med flere kroniske sykdommer"[4] Resultatene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare på grunn av endring i uttrekket og analysevalg.

I denne rapporten beskriver vi:

1. omfanget av skrøpelige eldre totalt og etter aldersgrupper og kjønn
2. variasjoner etter funksjonsnivå, aldersgrupper, region og helsefellesskap i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester, legemiddelgjennomgang og ernæringskartlegging for skrøpelige eldre
3. variasjoner i bruk av tjenester i somatiske sykehus etter funksjonsnivå, aldersgrupper, region og helsefellesskap. Videre beskrives andel ø-hjelpsinnleggelser, reinnleggelser, andel oppholdsdøgn som utskrivningsklar, gjennomsnittlig oppholdstid og epikrisetid for både skrøpelige eldre og øvrige eldre
4. bruk av ressurser i somatiske sykehus etter ICD-10 hovedkapittel for skrøpelige eldre og øvrige eldre

Fotnoter