Helsedirektoratet har fått flere spørsmål om rapportering av kontakter knyttet til langtidsregistrering av blodtrykk eller EKG (Holtermonitorering). Spørsmålene har gitt grunn til å undersøke nærmere kodepraksisen i sektoren.
Ved behov for slik langtidsregistrering møter pasienten først for påmontering av utstyret, og får samtidig veiledning for å sikre riktig registrering. Dette kan rapporteres som en poliklinisk konsultasjon som gir grunnlag for ISF-refusjon, og pasienten kan avkreves egenandel. Det samme gjelder dersom pasienten blir innkalt til konsultasjon hos lege for videre oppfølging etter endt registrering. Hvis pasienten kun møter for å levere utstyret tilbake og dette er eneste formål med oppmøte, regnes ikke dette som helsehjelp. Kontakten skal derfor ikke rapporteres som en poliklinisk konsultasjon.
Helsedirektoratet ba AU vurdere om rapportering av aktivitet i tilknytning til Holtermonitorering følger samme kriterier på tvers av helseforetak og at innrapporterte kontakter oppfyller kriteriene til polikliniske konsultasjoner som kan inngå i ABF. Dersom dette ikke er tilfelle, bes AU vurdere om det er grunnlag for avkortning. Avregningsutvalget kunne også vurdere å utvide problemstillingen til å inkludere andre typer langtidsregistrering, f.eks. 24-timers blodtrykksmåling. Utvalget har valgt å ikke inkludere andre typer langtidsregistrering i 2020.
I behandlingen av saken har det vært viktig å vurdere hva som kreves av innhold for å kunne godkjennes som en konsultasjon. Det er en konsultasjon å sette på utstyret. Ved denne konsultasjonen skal prosedyrekoden registreres. Det er ikke en egen kontakt å levere tilbake utstyret. Det er heller ikke egen poliklinisk kontakt at legen tolker resultatet uten pasientens oppmøte. Dette inngår i prosedyren som er registrert i konsultasjonen der utstyret settes på. Gjennomgang av resultat og videre veiledning med pasient ved fysisk eller digitalt oppmøte, er egne konsultasjoner hvis dette gjøres i spesialisthelsetjenesten. Noen ganger er det fastlege som gjør dette. Saken har derfor vært viktig av prinsipielle årsaker.
Analyser over poliklinisk aktivitet rapportert i hele 2020 med prosedyrekode FPFE15 Holter-EKG ble gjort. Blant annet ble det utarbeidet oversikter over aktivitet i dagene før og etter første kontakt rapportert med prosedyrekoden. Det ble observert en betydelig variasjon i andel pasienter som har en eller flere kontakter kort tid før og etter primærkontakten kodet med FPFE15. I tillegg ble det også observert variasjon i fordelingen av utførende helsepersonell.
I løpet av saksbehandlingen har det vært brevkorrespondanse med følgende helseforetak: Lovisenberg, Helse Fonna HF, Helse Førde HF, Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Haraldsplass. I brevene ba Avregningsutvalget om en redegjørelse av pasientforløpet for Holtermonitorering ved foretaket:
- Beskriv pasientforløpet ved opptak av EKG, beskrivelse av registreringen og videre oppfølging, herunder også typisk tidsrom mellom de enkelte leddene.
- Hvilke kontakter registreres i NPR i pasientforløpet?
- Hva er utførende helsepersonell i de enkelte leddene?
Svarene fra sykehusene og tallene fra analysene viser at helseforetakene registrerer forskjellig. Noen registrerer kun én ISF-inntektsgivende konsultasjon samlet for påsetting av Holter-utstyr og samtale med lege når registering er gjennomført, mens andre registrer dette som to konsultasjoner. Det synes imidlertid som om alle foretak som registrerer dette som to konsultasjoner bare tar én egenandel. Noen sykehus som har registrert to konsultasjoner har oppfattet at det ikke er korrekt i forbindelse med vår forespørsel nå og endret praksis. Det har også vært variasjon innad i helseforetakene. Det illustrerer behov for klargjøring og at det ikke foreligger en entydig tolkning av veilederen.
Saken ble lukket med en anbefaling om presisering i veiledningen for registrering. Avregningsutvalget oppfordrer Helsedirektoratet til å finansiere dette som en pakke, for å sikre lik finansiering i hele landet.