I dette kapitlet viser vi dekningsgraden i årsverk målt per 1 000 barn på helsestasjon 0-5 år, per 1 000 elever på barnetrinnet (1.-7. trinn), ungdomstrinnet (8.-10. trinn) og på videregående skole. Det foreligger ingen bemanningskrav knyttet til hvor mange årsverk man skal ha i de ulike deltjenestene.
Elevtallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet, mens befolkningstallene for barn 0-5 år er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Dataene publiseres her, og viser data på lands, fylkes- og kommunenivå for årene 2020-2022.
Forbehold ved tolkning av tallene
Basert på tilbakemeldingene SSB oppgir å ha fått fra kommuner i forbindelse med innrapportering via KOSTRA-skjema 1, er det mye som tyder på at en stor andel av kommunene ikke har registrert i fagsystemene hvor mange årsverk som er knyttet til de ulike deltjenestene. Dette innebærer at kommunene må gjøre manuelle tellinger og vurderinger ved rapportering. Det er grunn til å tro at dette blir gjort ulikt mellom kommunene, og følgelig vil det være utfordrende å sammenligne tallene på tvers av kommunene ned på deltjenestenivå.[8]
Ut fra kommentarer fra en del kommuner ved innrapportering via KOSTRA-skjema 1, har ikke alle kommunene fordelt lederårsverk og/eller merkantilt personale ned på deltjenester. Det medfører at tall på kommunenivå må tolkes med varsomhet.
Antall barn i alderen 0-5 år synker, mens antall årsverk per 1 000 barn i alderen øker
Antall barn i alderen 0-5 år har, på landsbasis, sunket med rundt 10 500 fra 2020 til 2022. Det har vært en nedgang i alle fylkene fra 2020 til 2022. Dersom antall årsverk i helsestasjon 0-5 år opprettholdes mens antall barn synker vil antall årsverk per 1 000 barn øke.
Antall årsverk per 1 000 barn i helsestasjon 0-5 år var høyere i alle fylkene, med unntak av i Troms og Finnmark, i 2022 enn i 2020. I 7 av 11 fylker var antall årsverk per 1 000 barn i alderen 0-5 år høyere i 2022 enn i 2021.
I 2022 hadde Vestland flest årsverk per 1 000 barn i helsestasjon 0-5 år med 5,5 og Agder lavest med 3,9 årsverk. Antallet for landet var på 4,9 årsverk per 1 000 barn.
Antallet årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet fortsetter å øke
Antallet årsverk per elev på barnetrinnet har på landsbasis økt fra 3,0 i 2020 til 3,3 i 2022. Antallet har økt i alle fylkene fra 2020 til 2022. Fire fylker har hatt liten nedgang i antall årsverk per 1 000 barn fra 2021 til 2022.
I 2022 hadde Troms og Finnmark høyest dekningsgrad med 3,69 årsverk per 1 000 elever og Rogaland lavest med 3,03 årsverk.
Spredningen i årsverk per 1 000 elever på barnetrinnet varierer innad i fylkene. Figur 6 viser spredningen innad i hvert fylke. Trekanten viser fylkessnittet og sirkelene viser kommuene i fylket. I 2022 var spreningen størst i Innlandet og lavest i Vestfold og Telemark.
Stabilitet i antallet årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet
I perioden 2020-2022 har antallet årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet holdt seg rundt 3. I 2022 var det en større spredning i dekningsgraden mellom fylkene på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Nordland hadde den høyeste dekningsgraden med 4,23 årsverk per 1 000 elever, mens Agder har hadde den laveste med 2,66 årsverk. Selv om Nordland har den høyeste dekningsgraden så ha antall årsvekst per 1 000 elever gått noe ned fra 2020 og til 2022. Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i årsverk på ungdomstrinnet i Bodø kommune fra 2020 og til 2021/2022.
Figur 8 viser spredningen i antall årsverk per 1 000 elever på ungdomstrinnet i 2022 innad i hvert fylke. Det var større spredning i årsverk per 1 000 elever på kommunenivå innad i hvert fylke på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Spredningen var i 2022 størst i Nordland og lavest i Møre og Romsdal.
Stabilitet i antallet årsverk per 1 000 elever på videregående fra 2021 til 2022
Nordland fylke har hatt den høyeste dekningsgraden av årsverk i videregående skole i alle tre årene i perioden 2020-2022. Rogaland hadde den laveste dekningsgraden i 2020 og 2022. Fylket hadde også den laveste dekningsgraden i 2021, men da sammen med Innlandet.