Gjennomføringsplanen for K2020 i Helsedirektoratet ble godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2016[1]. Planen definerer hvordan Helsedirektoratet skal gjennomføre og følge opp K2020 i planperioden. K2020 orienterer seg rundt de seks strategiene, og hva som skal leveres, men ikke hvordan det skal gjøres. Dette operasjonaliseres i Helsedirektoratets og samarbeidende aktørers arbeid med de ulike tiltakene.
Målbildet som ble definert i 2016 kan oppsummeres i følgende punkter:
- Brukerne i kommunene møter en faglig sterk helse og omsorgstjeneste
- Helse og omsorgstjenestene har tilstrekkelig kompetent personell med helse- og sosialfaglig utdanning til å ivareta brukerne og deres sammensatte behov
- Personell arbeider kunnskapsbasert og i tråd med brukernes behov, og i samarbeid med brukerne og pårørende
- Kommunene har kompetente ledere som har innovasjon, fag og tjenesteutvikling integrert i sitt daglige arbeid
Det ble ikke definert måltall for de ulike utfordringene i tjenestene. Det har derfor vært vanskelig å evaluere effekt på utfordringer som høy andel deltidsansatte, stor andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning eller høyt sykefravær[2]. De ulike tiltakene i handlingsplanen har hatt resultatmål, det har derimot ikke vært fastsatt konkrete mål for K2020 som samlet plan.
Figur 3 viser en overordnet tidsplan for gjennomføringen av K2020 og følgeevalueringen.
![Figur 3: Overordnet tidslinje for K2020 og følgeevalueringen](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arsrapport-for-kompetanseloft-2020-for-2020-avsluttende-oppsummering-for-planperioden/kompetanseloft-2020--en-handlingsplan/helsedirektoratets-arbeid-med-k2020/_/attachment/inline/19f59986-571a-4342-8f21-04c19124f0bd:2facbba84a199e0ebd7c453cc0e48fa666109aae/image-20211207113952-1.png)