Gjennomføringsplanen for K2020 i Helsedirektoratet ble godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2016[1]. Planen definerer hvordan Helsedirektoratet skal gjennomføre og følge opp K2020 i planperioden. K2020 orienterer seg rundt de seks strategiene, og hva som skal leveres, men ikke hvordan det skal gjøres. Dette operasjonaliseres i Helsedirektoratets og samarbeidende aktørers arbeid med de ulike tiltakene.
Målbildet som ble definert i 2016 kan oppsummeres i følgende punkter:
- Brukerne i kommunene møter en faglig sterk helse og omsorgstjeneste
- Helse og omsorgstjenestene har tilstrekkelig kompetent personell med helse- og sosialfaglig utdanning til å ivareta brukerne og deres sammensatte behov
- Personell arbeider kunnskapsbasert og i tråd med brukernes behov, og i samarbeid med brukerne og pårørende
- Kommunene har kompetente ledere som har innovasjon, fag og tjenesteutvikling integrert i sitt daglige arbeid
Det ble ikke definert måltall for de ulike utfordringene i tjenestene. Det har derfor vært vanskelig å evaluere effekt på utfordringer som høy andel deltidsansatte, stor andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning eller høyt sykefravær[2]. De ulike tiltakene i handlingsplanen har hatt resultatmål, det har derimot ikke vært fastsatt konkrete mål for K2020 som samlet plan.
Figur 3 viser en overordnet tidsplan for gjennomføringen av K2020 og følgeevalueringen.
