Gjennomføringen av K2020 har skjedd samtidig med en rekke andre endringer, handlingsplaner og satsninger i kommunene og i utdanningssektoren. Dette kan ha påvirket de resultatene man har oppnådd. Sintef har i flere av sine evalueringsrapporter beskrevet at den kontekstuelle sammenheng som K2020 er levert under, gjør det til tider utfordrende å peke på om det er K2020 som er årsak til fremskritt, eller om det er kombinasjonen av flere handlingsplaner/satsninger på området[1],[2].
Med hensyn til Kompetanseløft 2020 og andre handlingsplaner/satsninger som kan ha påvirket utviklingen på området, kan følgende planer særlig nevnes som relevante i hele eller deler av planperioden:
- Videreføringen av samhandlingsreformen, ref. St.meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen
- St.meld. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
- St.meld. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
- Opptrappingsplan for rusfeltet 2016–2020
- St.meld. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre
- Mestre hele livet – Regjering Solbergs strategi for god psykisk helse 2017–2022
- St.meld. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga - Gode liv i eit trygt samfunn
- Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024)
- St.meld. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg
- Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019–2024
- Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023
I tillegg belyser Sintef en rekke andre kontekstuelle forhold i omgivelsene, som virker i samme retning som K2020 for gode resultater innen kompetanseheving og rekruttering. Av forhold som trekkes frem er blant annet Statsforvalters oppfølging og støtte, kommuneøkonomi, ledelse, samt deltagelse i faglige nettverk kommunalt eller interkommunalt[3]. Dette er viktige forhold som i videreføringen av K2020 i K2025 vil bli hensyntatt og vektlagt for å styrke sannsynligheten for å lykkes godt med videre oppdragsportefølje i handlingsplanen.
For å vurdere effektene av handlingsplanen for K2020 overordnet, er det viktig å se resultater i lys av kommuneøkonomi, arbeidsmarkedet og utdanningskapasitet[4].
[1] Lisbet Grut og Jan-W. Lippestad, SINTEF; Lars Chr. Monkerud og Hilde Hatleskog Zeiner, NIBR; Kjersti Nesje, Dorothy Sutherland Olsen og Per Olaf Aamodt, NIFU. SINTEF Rapport nr. 2020:003838 ISBN 978 82 14 06408 7
[2] Sluttrapport. Lisbet Grut og Jan-W. Lippestad, SINTEF; Lars Chr. Monkerud, NIBR; Dorothy Sutherland Olsen, Kjersti Nesje og Per Olaf Aamodt, NIFU. SINTEF Rapport nr. 2021: 00703 ISBN 978 82 14 07630 1
[3] Sluttrapport. Lisbet Grut og Jan-W. Lippestad, SINTEF; Lars Chr. Monkerud, NIBR; Dorothy Sutherland Olsen, Kjersti Nesje og Per Olaf Aamodt, NIFU. SINTEF Rapport nr. 2021: 00703 ISBN 978 82 14 07630 1
[4] Sintef Evaluering av Kompetanseløft 2020 – Sammendrag, juni 2021