Hovedfunn og vurderinger

Veksten i antall fastleger er større enn tidligere

Det har vært en klart større vekst i antall fastleger i fastlegeordningen hittil i 2023, enn de forutgående årene før (+167 fastleger per oktober). Veksten har bidratt til at det er flere lister med fast lege og at 43 000 flere listeinnbyggere har fastlege per 1 oktober 2023, enn ved utgangen av 2022.

Leger og kommuner gir utrykk for at tilskudd til ALIS-avtale har bidratt til økt rekruttering, noe som også vises i årets søknadstall. For søknadsåret 2023 har 228 kommuner søkt om til sammen 458 millioner i tilskudd for til sammen 1 871 leger. Det er gledelig å registrere en tilvekst på 513 nye leger som det søkes støtte for over tilskuddsordningen i 2023. For lav kapasitet og økt fremtidig behov, tilsier at det fortsatt vil være avgjørende med god rekruttering til fastlegeordningen og til andre legestillinger i kommunen. For at allmennlegetjenesten skal fremstå som en trygg og attraktiv karrierevei, vil det også fremover være viktig å legge til rette for faglig utvikling i gode og trygge fagmiljø.

Likevel øker ikke kapasiteten i fastlegeordningen tilstrekkelig

Det økte antallet leger har dekket opp for en større total vekst i antall innbyggere hittil i 2023 enn i årene før (ca. 51 000). Samtidig fortsetter reduksjonen i gjennomsnittlig listelengde (-24 i 2023). Til tross for veksten i antall leger, var status per oktober 2023, at det fortsatt var 220 000 listeinnbyggere uten fast lege. Antall ledige plasser på lister med fast lege per listeinnbygger har heller ikke økt på nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig listelengde er over tid redusert både i store og små kommuner.

Alle kategorier av fastleger har hatt en reduksjon i gjennomsnittlig listelengde de siste årene. Listelengden på nye fastlegeavtaler er i gjennomsnitt kortere enn på fastlegeavtaler som avsluttes. I gjennomsnitt har fastleger som er ansatt kortere lister enn næringsdrivende leger, ALIS har kortere lister enn spesialister og kvinner har kortere lister enn menn.[3] Ved et generasjonsskifte blant leger i store byer som Oslo, er det forventet en ytterligere reduksjon i gjennomsnittlig listelengde. Med mindre andre kompenserende tiltak settes inn, vil trolig også en økning i antall ALIS, kvinnelige fastleger og leger ansatt i kommunen bidra til at listelengden fortsetter å falle.

Utviklingen i listelengde er ikke bærekraftig

Den største økningen i behov for helse- og omsorgstjenester ligger foran oss, og vil i stor grad komme i kommunene. I fremtiden vil personell i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste måtte håndtere flere pasienter og brukere. [4] Det vil derfor være viktig å legge til rette for å redusere fastlegenes arbeidsbelastning ved andre tiltak enn reduksjon i listelengde. I lys av dette er det behov for å fortsette arbeidet med å gjennomgå, prioritere og ta bort oppgaver som har liten eller ingen medisinskfaglig begrunnelse, eller som like godt kan håndteres av andre enn fastlegen. Nye arbeidsformer og digitale verktøy og løsninger, som gir gevinster og bidrar til forenkling, bør tas i bruk. Økt tverrfaglig samarbeid med andre helsepersonellgrupper, kan avlaste fastlegene og gi mer effektiv utnyttelse av ressursene. Flere valgmuligheter for organisering av fastlegetjenesten kan gi kommunen økt handlingsrom til finne gode løsninger tilpasset lokale forhold. I tillegg vil en samfunnsutvikling med styrket satsning på folkehelse og forebygging være avgjørende for å fremme god helse i befolkningen, og derved kunne redusere behovet for helsetjenester.

Behov for tverrfaglighet og ledelse

Tverrfaglighet og team er en hensiktsmessig måte å møte samfunnsutfordringene på.  At fastleger i større grad deler på oppgaver og samarbeider i team med flere helsepersonellgrupper er i tråd med anbefalingene fra Helsepersonellkommisjonen, Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten og utviklingen i andre sammenlignbare land. [5] [6] Økt fokus på tverrfaglige team, samhandling og koordinering på tvers av tjenester og nivå, vil i større grad enn tidligere kreve tydelig ledelse med oversikt over ansvarsområder, vurdering av kompetanse og behov for opplæring og oppfølging. Dette vil gjelde både for kommunens ledelse av allmennlegetjenesten som helhet, men også innad på det enkelte fastlegekontor.  

Veksten i antall og andel fastleger som er ansatt i kommunen fortsetter

Veksten i antall og andel fastleger som er ansatt i kommunen fortsetter, og hittil i 2023 har det kommet 50 flere lister med ansettelse som driftsform. Per september var det totalt 1210 slike lister, og lister med ansettelse utgjorde 21,8 prosent av alle fastlegelister. Yngre leger har andre jobbpreferanser enn sine eldre kolleger når det gjelder rammebetingelser og økonomisk trygghet. Blant fastleger som har fått ALIS tilskudd er 37 prosent ansatt i kommunene, mot 12 prosent blant fastleger som er ferdige spesialister. Det er viktig å se endringer i driftsform i sammenheng med ønskene til en ny generasjon leger, og at det legges til rette for valgfrihet som ivaretar legers behov i ulike faser av yrkeslivet.

Vekst i fysiske konsultasjoner, og nedgang i e-konsultasjoner

Bruken av konsultasjoner har gått ned med 2 konsultasjoner per 100 innbyggere totalt for fastlege og legevakt første halvdel av 2023, sammenlignet med samme periode i 2022. En vridning mot flere fysiske konsultasjoner og færre e-konsultasjoner fortsetter i første del av 2023. Antall fysiske konsultasjoner med fastlege har økt med 8 prosent og antall e-konsultasjoner har gått ned med 23 prosent. Samlet har antall konsultasjoner med fastlegen gått ned med 1 prosent.

En vridning mot flere fysiske konsultasjoner og færre e-konsultasjoner er å forvente etter en periode med høy andel av elektronisk kontakt under pandemien. For første halvdel av 2023 er hver femte konsultasjon med fastlegen en e-konsultasjon. Dette er fortsatt et nivå langt over det man så før pandemien. Hver femte e-konsultasjon er på kveldstid, en andel som er uforandret fra samme periode i 2022. E-konsultasjoner tar omtrent halvparten så lang tid som fysiske konsultasjoner[7], og er hyppigst brukt i aldersgruppene 16 til 50 år. Utover dette vet vi lite om innholdet i, og hva som påvirker bruken av denne type konsultasjoner over tid.

Behov for å følge med på utviklingen

Hovedmålet er at alle innbyggere skal sikres tilgjengelige allmennlegetjenester av god kvalitet, uansett hvor i landet de befinner seg og hvem de er. For å realisere målbildet om en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste, mener Helsedirektoratet at det er avgjørende at tiltak som iverksettes sees i sammenheng og drar i samme retning. I forlengelsen av dette vil det være viktig å følge med på utviklingen, slik at eventuelle utilsiktede effekter oppdages, og at det gjøres korrigeringer underveis.

Fotnoter