​​​​​​​​​​Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen bygger på «Retningslinjer for skolemåltidet» fra 2003, men er mer utdypende og omfattende. Den består av tre deler for henholdsvis barneskole/SFO, ungdomsskole og videregående skole.

Barn og unge bør få sjansen til å etablere et godt, helsefremmende kosthold. Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet skal fremme helse, trivsel og læring. Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Det har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt.

Retningslinjen vil være tema for en rekke regionale konferanser som pågår i år. De regionale konferansene omtales hos Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitetet (mhfa.no). Ved spørsmål, kontakt Eva Rustad de Brisis i Helsedirektoratet.

Skolemåltidet: støttemateriell og filmer

Helsedirektoratet har et overordnet mål om at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skolehverdagen, og at mat og måltider som tilbys i skolen er i tråd med nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skole og SFO.

Kampanjefilmer

Helsedirektoratet har laget filmer om skolemåltidet som består av to episoder der fire tiendeklassinger tester sine skolematvaner på en førsteklasse, og observerer hvordan maten påvirker elevene og klassen. Skolemateksperimentet er reelt, og barnas reaksjoner er ekte. Dette er underholdende, men samtidig danner det grunnlag for refleksjon rundt hva et sunt skolemåltid kan bestå av, og hvorfor det er viktig. I denne minidokumentaren tester Otto, Nina, Anna Leona og Thomas (15) sine kosthold på førsteklassinger:

Skolematfilmene egner seg godt til bruk i undervisning, i foredrag eller som utgangspunkt for diskusjon på foreldremøter. Skolematfilmene er en del av et større arbeid der målet er å gjøre Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen kjent og tatt i bruk.

Støttemateriell

Det er også utviklet støttemateriell med diskusjonspunkter som kan brukes:

Foreldre og ungdom kan dessuten lese mer om:

Skolefrukt

Skolefrukt er et ledd i myndighetenes arbeid med å øke forbruket av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelever. Abonnementet på Skolefrukt betales av elevens foreldre/foresatte. Elevene får en frisk frukt eller grønnsak som kan være eple, pære, appelsin, banan, gulrot, kiwi, nektarin eller klementin, avhengig av sesong. Tilbudet er subsidiert av myndighetene med 1 krone og koster 3 kroner per dag. Foresatte betaler kun for de dagene skolen har bestemt at det skal deles ut frukt/grønt. Alle grunnskoler kan delta, og mer informasjon om skolefruktordningen, påmelding og betaling finnes hos skolefrukt.no.

Kartlegging viser et gjennomsnittlig inntak av frukt og grønt blant barn og unge på halvparten av anbefalingen om minst 5 porsjoner grønnsaker og frukt daglig. Skolefrukt utgjør en del av arbeidet med å få barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker og er også et verktøy for å oppfylle Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet.

Skolemelk

Helsedirektoratet anbefaler at elevene drikker skummet melk, ekstra lett lettmelk eller lettmelk på skolen. Melk er både næringsrikt og godt, og spesielt viktig for barn og ungdom. En liten kartong med skolemelk dekker 1/3 av barnets daglige kalsiumbehov. Tilførsel av tilstrekkelig med kalsium i barne- og ungdomsårene, mens skjelettet enda er i vekst, er nødvendig for å oppnå så tett beinmasse som mulig. Lav beinmasse henger sammen med risiko for osteoporose. Tilbud om mager melk til skolemåltidet bidrar derfor til å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer.

Skolemelkordningen sikrer at elevene får tilgang til kald melk på skolen hver dag. Ordningen baserer seg på råd fra Helsedirektoratet om at melk bør være en del av skolemåltidet. Melken er subsidiert slik at alle skoleelever får tilbud om melk til redusert pris gjennom skolemelkordningen (skolemelk.no)

Kokebok for alle

«Kokebok for alle» skal stimulere til matglede og inspirere både unge og voksne til å lage god og sunn mat.

Til bruk i faget Mat og helse

«Kokebok for alle» kom i 2007 og er en oppfølger til kokeboken «Fra boller til burritos». I forbindelse med helsemyndighetenes lansering av de nye kostrådene ble Kokebok for alle oppdatert i 2011.

«Kokebok for alle» er en grunnleggende kokebok som er utviklet spesielt med tanke på opplæring i det praktiske faget Mat og helse i ungdomsskolen. 

Oppskriftene med serveringsforslag er eksempler på hvordan kostrådene kan brukes i praksis. Økt kunnskap om mat og praktiske ferdigheter i matlaging kan være med å legge grunnlaget for et sunt kosthold og er viktig i arbeidet med å bedre folkehelsen gjennom gode levevaner.

Gratis distribusjon til elever i ungdomsskolen

Utgivelsen av kokeboka var ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Helsedirektoratet fortsetter å tilby skolene gratis distribusjon av boken til ungdomsskoleelever og til lærerstudenter i Mat og helse.

Dette er i 2015 gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Dagligvareleverandørenes Forening, Norges Sjømatråd, Opplysningskontoret for brød og korn og Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Boken er populær både blant lærere og elever. I tillegg brukes boken stadig mer på andre arenaer, som f.eks. frisklivssentraler.

Kommunene kan kjøpe boken til redusert pris. Kokeboken kan også kjøpes i bokhandel elle​r via nettbokhandlere.

Kommuner – bestille Kokebok for alle (gu.linkevent.no)

Skoler – bestille Kokebok for alle (gu.linkevent.no)

​Undervisningsmateriell

Helsedirektoratet har utarbeidet undervisningsmateriell til «Kokebok for alle». Informasjon om kokeboka til lærere følger også med. Alle foredragene finner du i to formater, ppt og pdf.

Filtype
Informasjon til lærer om «Kokebok for alle»​ PDF
Merking og hygiene ​ PDF PPT
Måltidene​ PDF PPT
​Råd om kosthold PDF PPT
​Tilberedning av kjøtt og fisk PDF PPT​

Materiell om matpakke og kostråd

Informasjonspakken inneholder plakater, presentasjoner og annet materiell om matpakke og kostråd, som kan brukes i undervisnings- og informasjonsarbeid​.

Pakken omfatter

Matpakker – presentasjon for barn (PDF) med notater​uten notater​​
Matpakker – for voksne (PDF) med notater​uten notater​
Råd for et sunnere kosthold (PDF) med notater​​​uten notater​

Undervisningsmateriell om Nøkkelhullet

Undervisningsmateriellet om Nøkkelhullet er et godt redskap for lærere som vil gi barna kunnskap om sunn mat (nokkelhullsmerket.no). Undervisningsopplegget knyttet til Nøkkelhullet er beregnet for bruk i grunnskolen og finnes på både bokmål og nynorsk. Opplegget er tilpasset 3.–4., 5.–7. og 8.–10. årstrinn.

Undersøkelser av mat og måltider i skolen

Helsedirektoratet gjennomførte en stor kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av mat og måltider i grunnskole, videregående skole og skolefritidsordning i 2013. Parallelt med landsdekkende kartlegginger av grunnskole, videregående skole og skolefritidsordning ble det gjennomført case-studier for å få mer kunnskap om kantinedrift i videregående skole og måltidstilbud på skolefritidsordninger (SFO). Resultatene er oppsummert i fem rapporter.

Høgskolen i Bergen gjennomførte case-studiene med intervjuer og observasjoner i kantiner på fire videregående skoler og fire SFOer. Universitetet i Oslo gjennomførte landsdekkende spørreskjemaundersøkelser blant kontaktlærere, skoleledere, og ansatte i kantine og matbod.

Eldre undersøkelser og rapporter

En arbeidsgruppe anbefalte i 2006 gratis melk, frukt og grønnsaker til hele grunnskolen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet arbeidsgruppen rapporten «Skolemåltidet i grunnskolen – kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller» regjeringen.no, pdf).

Videre anbefalte arbeidsgruppen at det bør vurderes å utvide dette tilbudet til et komplett brødmåltid. Regelmessig tilførsel av mat og drikke er viktig for at elevene skal ha den energi de trenger i løpet av skoledagen. En kartlegging arbeidsgruppen gjorde viste at en del skoleelever, særlig på ungdomsskoletrinnet, ikke hadde med seg matpakke. Forsøk med gratis frukt og grønt viser at elever fra alle sosiale lag øker inntaket av frukt og grønt.

Sist oppdatert: 16. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter