Anbefalinger for mat og måltider i barnehagenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4937Anbefalinger for mat og måltider i barnehagenMat og måltider i barnehagenRetningslinjeseksjon12FalseMat og måltider i...<h2>Om retningslinjen</h2> <p>I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehage (1). For barnehagebarn utgjør måltider i barnehagen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbragt eller servert. Mat og måltider i barnehagen har derfor stor betydning for barnas kosthold og matvaner, og dermed helse. Kostholdsvaner etableres tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Barnehagen som universell arena har dermed et stort ansvar for å bidra til å etablere gode kostvaner og således til folkehelsen.<br> <br> Barnehagen som institusjon favner barn på tvers av sosiale skillelinjer og kulturell bakgrunn, og har et ansvar i å utjevne sosial ulikhet i blant annet kosthold. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er et hjelpemiddel for barnehagen som kan brukes til å kvalitetssikre mat og måltider i barnehagen. Godt forankrede retningslinjer kan forbedre praksis og gi et mer likeverdig mat- og drikketilbud til barn i hele landet som kan bidra med å utjevne sosial ulikhet i helse og kosthold blant barn.<br> <br> Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen erstatter IS-1484: «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» fra 2007. Revidering av retningslinjer for mat og måltider i barnehagen er et av oppfølgingspunktene til tiltaket om å fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) (2).</p> <h3>Publikasjonsnummer</h3> IS-nummer: IS-2783<br> ISBN: 978-82-8081-539-2 <h2>Mål og målgruppe</h2> Målsettingen med revidert Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er å bidra til at ansatte i barnehagen har oppdaterte kunnskapsbaserte anbefalinger å følge slik at barna sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet. Retningslinjens anbefalinger beskriver en praksis eller fremgangsmåte som gjenspeiler faglig forsvarlighet og/eller god praksis på dette feltet.<br> <br> Retningslinjen for mat og måltider i barnehagen retter seg mot barnehageeier, barnehagestyrer, barnehagepersonell og andre som jobber i barnehagen. Retningslinjen kan også være nyttig for foreldre/ foresatte (heretter omtalt foresatte), helsestasjon og tannhelsetjenesten samt i kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv. <h2>Arbeidsprosess</h2> Arbeidet med å revidere «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» fra 2007 startet i januar 2017. Prosessen startet med et møte med ekstern arbeidsgruppe/ referansegruppe der de gav innspill til de daværende retningslinjene. På bakgrunn av tilbakemeldingene vi fikk ble revideringsarbeidet satt i gang. <h3>Intern arbeidsgruppe/ prosjektgruppe</h3> <ul> <li>Ida Sophie Kaasa (prosjektleder), rådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Eva Rustad de Brisis, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hanne Kristin Larsen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Mari Helene Kårstad, seniorrådgiver, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)</li> </ul> <h3>Ekstern arbeidsgruppe/ referansegruppe</h3> Helsedirektoratet inviterte representanter fra 12 organisasjoner, etater, barnehager, kommuner og fylker til å sitte i en ekstern arbeidsgruppe / referansegruppe. Det ble avholdt møter med ekstern arbeidsgruppe / referansegruppe i januar og juni 2017 og februar 2018. Representantene ble i tillegg invitert til å gi skriftlige tilbakemeldinger på utkast underveis i revideringsarbeidet. <br> <br> Representantene: <ul> <li>Foreldreutvalget i barnehager, FUB v/ Honoratte Muhanzi Kashale/ Lou Cathrin Norreen</li> <li>Helseetaten i Oslo kommune v/ Sigrid Johnsen Vesteng</li> <li>Telemark Fylkeskommune v/ Jorunn Borge Westhrin</li> <li>Utdanningsdirektoratet v/ Victoria Elise Olsen</li> <li>Styrer i Bjørnestien barnehage, Horten kommune v/ Nina Sjuve</li> <li>Private barnehagers Landsforbund v/ Vibeke Mæhlum</li> <li>Universitetet i Oslo, Avd. for ernæringsvitenskap v/ Anne Lene Kristiansen</li> <li>Universitetet i Agder, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring v/ Nina Cecilie Øverby</li> <li>Høgskulen i Volda, Mat og helse ved barnehagelærerutdanningen (BLU) v/ Kari Ryslett</li> <li>Utdanningsforbundet v/ Gun Aamodt</li> <li>Astma- og Allergiforbundet v/ Anne-Kari Isaksen</li> <li>Norges Kvinne- og Familieforbund v/ Christine Andreassen</li> </ul> <h3>Høring</h3> Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Det kom inn 70 høringsinnspill. Høringsinnspillene er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen. <h3>Metodestøtte</h3> Retningslinjesekretariatet og Bibliotek for helseforvaltningen har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning. Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle anbefalingen. <h2>Kunnskapsgrunnlag</h2> Anbefalingene er knyttet til gjennomføring av måltid (spisetid, tilsyn, tilrettelegging fysisk og sosialt), den ernæringsmessige kvaliteten på mat og drikke som tilbys, mattrygghet og hygiene, matallergi og –intoleranser samt miljøhensyn. Kunnskapsgrunnlaget og/eller forankringen i regelverket er gjengitt for hver anbefaling i retningslinjen. Anbefalingene beskriver en praksis eller fremgangsmåte som gjenspeiler faglig forsvarlighet og/eller god praksis. Det er ønskelig at barnehager strekker seg langt for å heve standarden for mat og måltider, gjerne lengre enn beskrivelsen av god praksis i retningslinjen.<br> <br> Retningslinjens anbefalinger om ernæring og kosthold er basert på Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (3), som tar sikte på å minske risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting, som hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. De norske anbefalingene bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. De er basert på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon i dag. De norske anbefalingene er primært laget på grunnlag av rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 (4) og «Nordic Nutrition Recommendations 2012» (5) utgitt av Nordisk ministerråd i 2014. Retningslinjen gir anbefalinger for tilrettelegging for et sunt kosthold blant barnehagebarn.<br> <br> Retningslinjens anbefalinger som gjelder rammene for måltidet og mattrygghet er basert på gjeldene regelverk og veiledere innen folkehelselovgivningen og miljørettet helsevern, samt matlovgivningen med forskrifter.<br> <br> Retningslinjens anbefaling om å tilstrebe en miljøvennlig praksis harmonerer med overordnede politiske mål både nasjonalt og internasjonalt, og er samtidig basert på kunnskap om klima- og andre miljøeffekter av produksjon og forbruk av mat.<br> <br> Retningslinjens beskrivelse av barns kosthold er basert på de nasjonale kostholdsundersøkelsene Ungkost 2016 blant norske 4-åringer og 9- og 13-åringer (6). På grunn av lav deltakelse blant 4-åringene (20 %) må det tas forbehold om at resultatene ikke nødvendigvis er representative for gruppen av 4-åringer i sin helhet. Blant deltakerne var det en klar overvekt av familier hvor foreldrenes utdanningsnivå var høyere enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen i den generelle populasjonen av 4-åringer skulle være mer fordelaktig enn Ungkostdataene viser, tvert imot kan man tenke seg at utfordringene i kostholdet kan være større i befolkningen sett under ett. Ungkost 9- og 13-åringer hadde høyere deltakelse (60 %), og resultatene herfra er inkludert for å gi et mer helhetlig bilde av barn og unges kosthold.<br> <br> Retningslinjens beskrivelse av praktiske råd eller tips bygger noen ganger på erfaringsbasert kunnskap fra norsk barnehagehverdag. <h2>Forankring i regelverket</h2> Barnehageloven (7), Folkehelseloven (8) og Matloven (9) med forskrifter utgjør relevant rammelovgivning for måltider i barnehagen.<br> <br> Barnehageloven (§2) slår fast at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.<br> <br> Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som barnehageeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven (med forskrift) stiller krav til at kommunen og fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen sine oppgaver og funksjoner og ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (§§ 4,5,7,20, 21). Sunn mat og gode måltider er en viktig del av et godt barnehagemiljø. Dette er forhold som gjerne kan inngå i kommunens og fylkeskommunens oversikter. For nærmere forklaring av kravene til oversikt, se Helsedirektoratets veileder God oversikt – en forutsetning for god folkehelse.<br> <br> Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. Kropp, bevegelse, mat og helse er et av barnehagens syv fagområder. Her fremheves det at barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Måltider og matlaging i barnehagen skal i tillegg gi barna et grunnlag for å utvikle sunne helsevaner (10).<br> <br> Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (11) skal bidra til et barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade, og er hjemlet i folkehelseloven.<br> Ifølge § 7 skal barnehagen være helsemessig tilfredsstillende. Dette innebærer blant annet å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi. I henhold til § 11 skal det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen.<br> <br> I merknader til § 11 står det beskrevet at Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres og at måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås (12).<br> <br> Kommunen fører tilsyn med miljørettet helsevern etter folkehelseloven § 9. Kommunen kan etter en konkret vurdering stille rettslig bindende krav til barnehagen, slik at forskriften om miljørettet helsevern oppfylles. Slik kan forvaltningspraksis utvikles, også i forbindelse med generell veiledning. <h2>Retningslinjen er faglig normerende</h2> Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for mat- og måltidsvirksomhet i barnehagen. Sammen med andre relevante nasjonale føringer, veiledere og rundskriv, er denne retningslinjen et verktøy for planlegging av barnehagens virksomhet når det gjelder mat og måltider. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer bør den være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn. <h3>Styrken på anbefalingene:</h3> Sterke anbefalinger har formulering «bør» eller «anbefales». Ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».<br> <br> Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er merket med "krav i lov eller forskrift". <h2>Referanser</h2> <ol> <li>Utdanningsdirektoratet. Barnehagespeilet 2016. <a href="https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/barnehagespeilet/udir_barnehagespeilet_2016.pdf">https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/barnehagespeilet/udir_barnehagespeilet_2016.pdf</a></li> <li>Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!; 2017.</li> <li>Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170) 2014</li> <li>Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag; 2011.</li> <li>Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012 – Integrating nutrition and physical activity. Nord; 2014:002.</li> <li>Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge; 2016.</li> <li>Lovdata. Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005.</li> <li>Lovdata. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011.</li> <li>Lovdata. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) av 19. desember 2003.</li> <li>Lovdata. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 24. april 2017</li> <li>Lovdata. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. av 1. desember 1995.</li> <li>Helsedirektoratet. Miljø og helse i barnehagen: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (IS-2072); 2014</li> </ol> /retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641