​​​​​​​Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (lovdata.no) slår fast at Helsedirektoratets retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen.

Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold. Maten i barnehagen, enten den er medbrakt eller tilberedt i barnehagen, er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. Gode rammer rundt måltidene er viktig for å gi barna gode måltidsopplevelser og kan påvirke hvor mye mat barnet får i seg.

Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan.

Sammendrag av retningslinjene for mat og måltider i barnehagen

Måltider

Barnehagen bør:

  • legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat
  • sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat
  • legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
  • ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere
  • legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
  • legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
  • sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat
  • ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

Mat og drikke

  • Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser.
  • Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
    Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
    Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
    Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
  • Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper.
  • Drikke til måltidene bør være skummet melk, lettmelk med 0,7 % fett eller mindre eller lettmelk .
  • Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene.
  • Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås.
  • De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke.

Bra mat i barnehagen — veiledningshefte og plakat

Veiledningsheftet Bra mat i barnehagen er et praktisk verktøy som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode måltidsopplevelser og sunn mat i barnehagen. Veiledningsheftet bygger på retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og gir konkrete råd og tips om valg av mat og drikke og gjennomføring av helsefremmende måltider i barnehagen.​

Plakaten Bra mat i barnehagen er et sammendrag av retningslinjer for mat og måltider i barnehagen​ og inneholder 15 punkter med råd knyttet til måltider og mat og drikke i barnehagen. Den er i A4-format.

Bra mat i barnehagen-satsingen er et resultat av et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Fiskesprell i barnehagen

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å fremme forbruket av fisk og annen sjømat blant barn og unge. Fiskesprell i barnehagen bidrar til implementering av myndighetenes retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og er et ledd i det forebyggende folkehelsearbeidet i fylkeskommunene.

Fiskesprell var fra 2008 til 2012 et landsomfattende prosjekt med tilbud til alle barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. På bakgrunn av positive erfaringer med prosjektet ble prosjektet besluttet videreført som et kostholdsprogram.

Alle fylkeskommuner mottar hvert år tilbud fra Helsedirektoratet om å søke om tilskudd til å arrangere kurs for ansatte i barnehage, SFO og eventuelt andre som arbeider med barn og unge. Kompetanseheving av personell, med både teori og praktisk matlaging, har vist seg å ha stor betydning for å få mer sjømat inn i barnehagen.

Sunt kosthold for små mager

Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien. Enten barnet spiser alle måltidene hjemme eller noen av dem i barnehagen, er målsettingen at barnet skal ha et bra kosthold og at det utvikler et godt forhold til mat og måltider.

Kosten bør settes sammen av grove kornprodukter (grovbrød og grove, usøtede kornblandinger), grønnsaker og frukt, magre meieriprodukter (lettvarianter av melk, ost og yoghurt), fisk, fugl, kjøtt, bønner, linser og litt nøtter.

Avhengig av jevn tilførsel

Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt.

Fordi den totale mengden mat de spiser er relativt liten, er det liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Det er dette som gjør det spesielt viktig å ha fokus på næringsrik kost til barn. Fysisk aktivitet er også viktig for barns utvikling og helse.

Regulerer sitt eget inntak

Men det er også viktig å være klar over at friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger. Det kan bety at barn i perioder spiser lite, og at de i andre perioder spiser mer enn vanlig. Det er normalt.

Videre betyr dette at det er vanskelig å sette opp en standard for hvor mye barn skal spise til hvert måltid. Den beste måten er å følge med på om barnet øker normalt i vekt og om barnet har god helsetilstand. Fokus bør være hva som er sunt for kroppen å spise, og at vi skal ha en frisk og sterk kropp.

For å forebygge overvekt hos barn, er det viktig at energiinntaket står i forhold til energiforbruket. Mer fysisk aktivitet i form av både lek, sykling, gåing og organiserte treningsaktiviteter, samt mindre tid foran TV- og dataskjermer, er tiltak som effektivt øker energiforbruket.

Ny forskning viser at familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt.

Råd om mat til barn

Tre brød- eller kornmåltider per dag, ett middagsmåltid, og et par mellommåltider, for eksempel bestående av frukt og grønnsaker pluss tran eller annet vitamin D-tilskudd, vil gi barn det de trenger av næringsstoffer og samtidig bidra til å forebygge overvekt.

Barn skal ikke ha for mager kost, så bruk gjerne litt myk margarin på brødskivene og litt olje i matlagingen (sunt, umettet fett), men velg magre varianter av melk, ost og kjøtt. Velg nøkkelhullsmerkede matvarer. Bruk frukt til å dekke barns søtbehov, og begrens inntaket av søtsaker, inkludert søt drikke (saft og brus), is, kjeks, boller, kaker og godteri.

Tips om mat

  • Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger.
  • Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans.
  • Velg det grove. Grovt brød er den viktigste kilden til fiber i kosten. Bruk derfor grove brødtyper og knekkebrød.
  • Lag gjerne kornblandingen selv. Bruk solsikkefrø, linfrø, rosiner, nøtter/mandler, banan og annen fersk eller tørket frukt for å gjøre kornblandingen mer spennende.
  • Sett fram oppkuttet frukt og grønnsaker til måltidene. Barn spiser mer frukt og grønnsaker når de er kuttet opp.
  • Velg helst ferske grønnsaker og frisk frukt, men frosne varer er også greit siden næringsinnholdet er mer eller mindre det samme.
  • Syltede produkter og produkter i lake inneholder en del sukker og salt, og bør ikke brukes for ofte.
  • Litt gulrot eller annen rå grønnsak er fint å gi barn som gir uttrykk for sult mellom måltidene.
  • Ha minst ett fiskepålegg på bordet hver dag.
  • Velg de rene og magre kjøttproduktene, de inneholder mindre mettet fett.
  • Belgfrukter som bønner, erter og linser er svært næringsrike og kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter.
  • Velg plantemargarin på brødskiva. 
  • Bruk flytende margarin og/eller nøytrale oljer av raps, solsikke, soya eller mais til matlaging. Olivenolje har mer smak enn de nøytrale oljene. 
  • Nøtter er proteinrike og inneholder det sunne fettet. De bidrar også med kostfiber, antioksidanter og andre næringsstoffer. 
  • Husk! Allergi mot nøtter og peanøtter er ikke uvanlig blant barn. 
  • Søt mat og søte drikker, slik som saft, sjokolademelk, nektar, brus og iste, bør som hovedregel unngås.

Råd om drikke

God og riktig drikke er viktig for aktive barn, både for å slukke tørsten og for å bidra til riktig ernæring. De minste barna klarer ikke å kommunisere at de er tørste like bra som eldre barn. Derfor er det viktig at voksne er oppmerksomme på signaler fra barnet som kan skyldes tørste. Barn bør tilbys drikke regelmessig også før det viser tegn til tørst. Tørste barn trenger påfyll av væske, ikke energi. 

Vann skal være tørstedrikken både hjemme og i barnehagen. Barna bør jevnlig få tilbud om friskt og kaldt vann, særlig etter aktiv lek og på varme dager. Drikke til brød- og kornmåltidene bør være melk, alternativt juice. Til middag bør det som oftest gis vann. 

Melk er en viktig del av småbarns kosthold fordi den gir kalsium og andre viktige næringsstoffer. Barnehagen bør bruke magre melketyper, slik som skummet melk, ekstra lett lettmelk eller lettmelk både i matlaging og til måltidene. Både søtmelk og syrnet melk kan brukes.

Appelsinjuice inneholder vitamin C som øker opptaket av jern fra brød-/kornmåltider. Det er derfor fint å gi litt appelsinjuice til brødmåltidene, eller gjerne litt oppskåret frukt/grønnsaker (appelsin, kiwi, paprika).

Barn bør ikke gis ubegrenset med melk. Ett glass melk (1 – 1 1/2 dl) er for de fleste barn nok i løpet av et måltid. La barna drikke seg utørste på vann før måltidet, og gi melken mot slutten av måltidet. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til maksimalt cirka 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kostholdet.

Saft, brus og annen drikke tilsatt sukker bør unngås til daglig. Litt sukker er det plass til i barns kosthold, så ett glass saft til risengrynsgrøten, brus i bursdagsselskap eller kakao på tur, kan være helt greit, så lenge man er forsiktig med sukker fra andre kilder. 

Hva som egner seg å drikke, henger også sammen med årstidene. På kalde dager er det godt med noe varmt, spesielt på turdager. Da kan frukt-te, varm melk og eventuelt varm kakao brukes. På varme dager er det viktig å gi barna ofte tilbud om friskt, kaldt vann. 

Tips om drikke

  • Finn fram til gode rutiner for å regelmessig kunne tilby barnet kaldt drikkevann, både inne og ute. 
  • Legg gjerne flasker med kaldt vann i fryseren for å ha tilgang til kaldt vann på tur, eller når dere skal være lenge ute på varme dager. 
  • Ekstra lett lettmelk tilsatt vitamin D er et godt valg for småbarn. Det blir ikke for mye vitamin D, selv om denne melken gis i tillegg til at barnet får tran.
  • Sjokolademelk og annen smaksatt melk kan inneholde mye sukker og bør unngås til hverdags. 
  • Ren juice av frukt, bær eller grønnsaker kan brukes av og til, gjerne sammen med mat. På grunn av høyt syreinnhold kan juice utenom måltidene skade tennene. Hvis juice blandes med vann blir det ikke så sterkt for små barnemager.
  • Nektar er tilsatt vann og sukker, og bør unngås på linje med saft, brus og is-te. Brus med kunstig søtstoff (light brus) bør heller ikke serveres til barn under 3 år.

Undersøkelser av mat og måltider i barnehagen

Helsedirektoratet gjennomførte en undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i norske barnehager i 2011 blant annet for å kartlegge tilbudet av mat og drikke og organiseringen av måltider. Resultatene viste stor forbedring i mattilbudet siden forrige kartlegging i 2005 (pdf). Utfordringen som utpekte seg som den største i 2011 var å øke tilbudet av grønnsaker.

Sist oppdatert: 22. desember 2016

skriv ut del på facebook del på twitter