Alle frisklivssentraler skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt gjennom et strukturert oppfølgingstilbud. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner. Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere. Tilbudene gis i egen regi og/eller i samarbeid med andre aktører eller nabokommuner.

Alt personell som jobber på en frisklivssentral anses som helsepersonell og er omfattet av helsepersonelloven. Frisklivssentralen er en tverrfaglig tjeneste og de ansatte har ulik faglig bakgrunn, som for eksempel fysioterapi, ernæring, pedagogikk, ergoterapi, sykepleie, folkehelsevitenskap og psykologi.

Frisklivssentralen samarbeider og har oversikt over og kjennskap til offentlige, frivillige og private tilbud og tjenester i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Brukerne ledes videre til disse når dette er aktuelt. Målet er at de blir i stand til å fortsette med egen aktivitet eller i andre lokale tilbud etter deltakelse på frisklivssentralen.

Diagnoseuavhengige tilbud 

På frisklivssentralen legges det vekt på en helhetlig tilnærming og å styrke fysiske, mentale og sosiale ressurser for helse, endring og mestring. Tilbudene utformes slik at brukere kan delta uavhengig av helseutfordringer og diagnose. Brukermedvirkning er sentralt i utvikling av tjenesten og gjennomføring av tilbudene.

Bidrar til helhetlige, koordinerte helsetjenester

Frisklivssentralen kan benyttes som tidlig innsats for å forebygge sykdom og være et tilbud til personer i et behandlings-, rehabiliterings- eller habiliteringsforløp. Det gjelder for eksempel hjelp til røykeslutt før kirurgi og støtte til opprett­holdelse av god ernæringsstatus og fysisk aktivitet under og etter behandling.

Tilbudene ved frisklivssentralen er en del av det samlede lærings- og mestringstilbudet i kommunen.  Les mer om læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Henvisning til frisklivssentraler

Personer kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen. Henvisningsblankett kan lastes ned her (word).

Oversikt over frisklivssentraler i Norge (XLSX)

Formålet med frisklivssentraler

Frisklivssentraler skal fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom ved å:

  • gi støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer
  • gi veiledning som retter oppmerksomheten mot friskressurser for helse og livskvalitet
  • understøtte brukerens egen læringsprosess
  • gi tilbud så tidlig som mulig ved økt risiko for sykdom
  • gi hjelp til å finne frem til lokale tilbud og aktiviteter som passer for den enkelte bruker
  • styrke innbyggernes kunnskap om levevaner og helse
  • være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid.

Frisklivsentralen bidrar i folkehelsearbeidet bl.a. gjennom veiledning og informasjon til befolkningen, og ved å bidra i oversiktsarbeidet som en del av grunnlaget for kommunale planprosesser. Dokumentasjon fra frisklivssentralens arbeid kan avdekke behov for folkehelsetiltak både i og utenfor helsetjenesten. 

Historikk frisklivssentraler

2016: 264 kommuner og bydeler har frisklivssentraler og stadig flere etableres.

2013: Folkehelsemeldingen understreker behovet for å styrke satsningen på kommunale frisklivssentraler. Stadig flere kommuner etablerer frisklivssentral. Økende internasjonal interesse for denne typen helsetjenester.

2013: Ny revidert utgave av «Veileder for kommunale frisklivssentraler». Frisklivssentraler omtales som en forebyggende helsetjeneste.

2012: Ny lov om folkehelsearbeid og lov om helse- og omsorgstjenester. Alle kommuner blir anbefalt å etablere frisklivssentral.

2011: Helsedirektoratet gir ut «Veileder for kommunale frisklivssentraler». Samhandlingsreformen som vektlegger forebygging i helsetjenesten lanseres – fra en frisklivssentral (Modum).

2008: Antall kommuner med frisklivssentraler vokser til 42.

2004: Helsedirektoratet inngikk samarbeid med Troms, Oppland, Buskerud, Vest- Agder og Nordland om å utvikle og prøve ut ulike modeller for henvisning og oppfølgingstiltak for hjelp til endring av levevaner (fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt).

2002: Grønn resept lanseres nasjonalt; Ny takst som legene kan benytte i oppfølging av personer med diabetes type 2 og høyt blodtrykk.

1996: Den første frisklivssentralen ble etablert i Modum kommune i 1996.​

Sist faglig oppdatert: 9. desember 2016

skriv ut del på facebook del på twitter