Kunnskapsgrunnlag

 

​Kunnskap og ferdigheter, i kombinasjon med positive holdninger og følelser for egen kropp og seksualitet bidrar til glede, tryggere seksuell identitet og sunne handlingsmønstre.

​​Seksualitetens innvirkning på helsetilstanden

Et godt seksualliv er av stor betydning for enkeltindividets velvære og for å etablere og bevare nære relasjoner. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. God seksuell helse ser ut til å være en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Åpenhet om mangfold og positive holdninger til seksualitet er samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse.

​Seksualitet i et livsløpsperspektiv

Seksualitet har betydning gjennom hele livet, fra barndom, via ungdomstid, voksenalder og i alderdommen. Alderstilpasset og inkluderende informasjon og tjenester bidrar til opplevelse av glede, trygghet og stolthet over egen kropp og seksualitet. ​

Barns seksualitet 

Grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet legges tidlig i barndommen. Det er viktig at barn får prøve ut og være seg selv uten å oppleve å få merkelapper. Unge er best rustet til å bestemme over sin egen seksualitet dersom deres foreldre har kunnet kommunisere åpent med dem gjennom hele barndommen. Foreldre kan ha behov for støtte og veiledning i slik kommunikasjon. 

​Ungdoms seksualitet 

Ungdom er en uensartet gruppe med flere utviklingstrinn, hvor blant annet seksuell identitet blir tydeligere for den enkelte. Ungdom mottar informasjon og inntrykk av seksuelt innhold fra et variert spekter av kilder. Dette representerer både en ressurs og en utfordring i unge menneskers liv. Alderstilpasset seksualundervisning som starter tidlig bidrar til at barn og ungdom utvikler kompetanse til å takle de seksuelle situasjonene de står overfor. 

Unge voksnes seksualitet 

​Unge voksne har et aktivt seksualliv, og mange etablerer faste relasjoner. For kvinner er det i gjennomsnitt 12 år fra seksuell debut til første barn. Kontroll over egen fertilitet er avgjørende for kvinners seksuelle frihet. Lett tilgang på helsetjenester som formidler kunnskap, tilbyr rådgivning og skriver ut resept på prevensjonsmidler bidrar til å styrke unge voksne seksuelle egenomsorg. 

​Voksnes seksualitet 

I 2011 levde 67 prosent av personer mellom 16 og 79 år i samliv, men andelen som lever alene øker. Seksualitet og intimitet bidrar til å bygge relasjoner og spiller en viktig rolle i følelsen av tilhørighet og bekreftelse. I forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnstid kan par oppleve midlertidige endringer i seksualiteten som kan oppleves problematisk. Selvopplevde seksuelle problemer er nært knyttet til samlivsproblemer. Større åpenhet om seksualitet, bedre tilgang på informasjon og tilbud om rådgivning om seksuelle problemer bidrar til å forebygge seksuelle og relasjonelle problemer.

Eldres seksualitet 

Stereotype holdninger og fordommer preger samfunnets syn på eldres seksualitet. Feiltakelsen, at eldre ikke er seksuelt aktive, kan føre til redusert seksuell aktivitet og seksuelle problemer. Fysiske, psykiske, sosiale og hormonelle forandringer kan påvirke evne eller lyst til å leve ut seksualiteten. I motsetning til ungdom, har eldre få arenaer for innhenting av kunnskap og veiledning knyttet til sin seksualitet. 

Seksuelle minoriteter

I levekårsundersøkelser er det en større andel av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) som betegner livskvaliteten som dårlig sammenlignet med befolkningen forøvrig. Psykiske lidelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk er mer vanlig i denne gruppen. 

Diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk har sammenheng med samfunnsnormer. Eldre lhbt lever oftere skjult. Lhbt med funksjonsnedsettelse er utsatt for diskriminering, avvisning og taushet i møtet med det offentlige, arbeidsliv, familie og lhbt-miljøer. Blant etniske minoriteter i lhbt-befolkningen er fare for vold, trusler og tvangsekteskap større enn i befolkningen for øvrig.​

Etniske minoritetsgrupper 

Det er stor variasjon mellom ulike etniske minoritetsgrupper og innen enkeltgrupper når det gjelder kunnskap om kropp, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner.​
Førstegenerasjons innvandrere har blant annet høyere abortforekomst enn befolkningen for øvrig. 

​Grupper med spesielle behov

Mennesker med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har behov for kunnskap om kropp og seksualitet tilpasset den enkeltes utviklings- og funksjonsevne. Kommunale tjenester er forpliktet til å legge til rette for at funksjonshemmede og utviklingshemmede skal kunne ha et seksualliv. 

Enkelte grupper, eksempelvis personer som lever med hiv eller har funksjonshemminger, kan ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. Utarbeiding av individuell plan og tildeling av koordinator for å sikre samordning av tjenestetilbud kan være aktuelt.

​Seksuelle overgrep og krenkelser

Opplevelser med seksuelle overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer senere i livet. Få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. Kunnskap om voldens omfang, karakter og konsekvenser er en grunnleggende forutsetning for målrettet forebygging.

I Norge har hver tredje kvinne og hver tiende mann vært utsatt for et seksuelt overgrep. Om lag 5 prosent av kvinner og 1 prosent menn rapporterte å ha blitt voldtatt før fylte 18 år. 4,0 prosent kvinner og halvannen prosent av menn har hatt samleie med en fem år eldre partner før fylte 13 år. 

Fysisk og psykisk utviklingshemmede og barn med alternativ seksuell identitet er særlig utsatt for seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd. Kunnskap om utsatte gruppers seksualitet vil bidra til å forebygge seksuelle overgrep.

Seksuelt overførbare infeksjoner

​Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner varierer mellom ulike befolkningsgrupper og alderstrinn. Seksualvaner som antall partnere og kondombruk i kombinasjon med testaktivitet, behandlingsetterlevelse og smitteoppsporing har betydning for utviklingen.

Prevensjon og abort

Hormonelle prevensjonsmetoder, inklusiv spiral, er de mest effektive for å regulere egen fruktbarhet. Mellom 2010–2013 har det vært en nedgang i abortraten på 9,4 prosent for alle aldersgrupper. I 2013 var abortraten 12,5 per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Forekomsten av svangerskapsavbrudd blant kvinner under 20 år er den laveste noensinne. 

Aldersgruppen 20–24 år har flest abortinngrep, med 24,5 per 1000 kvinner. Det er store regionale forskjeller, hvor Finnmark, Troms og Oslo har høyest forekomst, mens Møre og Romsdal har lavest abortrate, blant alle aldersgrupper.

Nedgangen i abortraten kan blant annet tilskrives subsidiering og rett til rekvirering av prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre til kvinner mellom 16 og 20 år. Økt bruk av hormonell prevensjon, særlig langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder, er en annen medvirkende faktor.   

Tenåringsmødre

Forekomsten av tenåringsfødsler har sunket jevnt de siste 30 årene, blant annet på grunn av subsidiering av hormonell prevensjon. Forebygging av at tenåringer blir foreldre er fortsatt et viktig sosialpolitisk folkehelsetiltak. Tenåringsmødre har lavere arbeidsdeltakelse, er mer avhengige av offentlige overføringer og har oftere eneansvar for barn. Ulempene ved å bli tenåringsmor ser ut til å vare ved også senere i livet. ​

Videre lesning

​​
​​​​​

Regelverk

​Det er en menneskerettighet å kunne ivareta sin seksuelle helse. Lov om svangerskapsavbrudd fremhever befolkningens rett på tilgang til relevant målgruppetilpasset informasjon, prevensjonsmidler og tjenester. I tillegg finnes det en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for kommunenes arbeid med seksuell helse. De mest sentrale lover og forskrifter i dette arbeidet omtales her.​​​​

Tiltak og virkemidler

Hva fremmer seksuell helse? Forskning viser at en sammenhengende kjede av tilbud som er innrettet på målgruppens behov i ulike livsfaser bidrar til seksuell selvråderett og egenomsorg. Disse må være dimensjonert for å møte etterspørselen og nøkkelpersonell må ha nødvendig kompetanse.

​Lokal forankring

Integrering av strategier for seksuell helse bør være en del av det lokale folkehelsearbeidet. God forankring av arbeidet kan nås gjennom:​

  • forpliktende samarbeid internt mellom kommunal sektor og med private aktører

  • kartlegging av behov og dimensjonering av tjenester

  • kartlegging av skolenes seksualundervisning

  • implementering av helhetlig seksualundervisningsprogram

  • skolering av nøkkelpersonell i kommunen

  • integrering av tiltakene i kommunenes økonomi- og arealplanlegging

  • å stimulere til et positivt syn på seksualitet og mangfold.​

Utforming av tjenester og tilbud som fremmer seksuell helse

Den helsefremmende innsatsen må starte tidlig i barneårene. Sentrale forebyggingsarenaer er hjem, barnehage, skole og helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
Kommuner kan søke fylkesmannen om midler til pilotprosjekt og innovative tiltak for å fremme seksuell helse lokalt. Prosjektene skal supplere kommunens lovpålagte oppgaver. Informasjon om tilskuddsordningen finnes på fylkesmannens hjemmeside. 

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsestasjonene er en viktig arena for å støtte og veilede foreldre i hvordan de skal snakke med sine barn om kropp, seksualitet og grensesetting.

Kommuner kan søke om tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no) til å etablere samlivskurs for nybakte foreldre på helsestasjonen. Fokus på samliv, seksualitet og kommunikasjon kan bidra til en mer stabil familiesituasjon i en for mange krevende periode.

Helsesøster er en av de profesjonene unge helst ønsker å benytte seg av for helsehjelp knyttet til sex, samliv og prevensjons- og smitteveiledning. Tjenestene bør utformes som «one stop-shop» med tilbud om alle prevensjonsmetoder og smittesjekk for alle seksuelt overførbare infeksjoner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten bør ha gratis kondomer og glid fritt tilgjengelig slik at brukere slipper å måtte henvende seg til ansatte.

Kjennskap til tjenestene, lokalisering, åpningstid og tjenestens faglige sammensetning er avgjørende for i hvor stor grad helsetjenesten oppleves som relevant for målgruppen. Lav terskel for kontakt, som at helsesøster er tilgjengelig på sms, bidrar til at flere gutter benytter seg av tjenesten.

Fastleger og legevakt

Fastlegene er et av de viktigste tilbudene for konsultasjon om seksuell helse for unge voksne, men oppfattes ikke som et lavterskeltilbud på grunn av egenandel, timebestilling og ventetid.

Kommunal legevakt brukes til rutinekonsultasjoner i stedet for fastlege, blant annet for prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Kommuner kan vurdere å inkludere konsultasjoner om prevensjon for kvinner i alle aldre i fastlegenes kommunale arbeidsoppgaver.

Studenthelsetjenesten

For å lette tilgjengeligheten til prevensjon for kvinner under utdanning er det opprettet tilbud om prevensjonskonsultasjon ved 20 studiesteder i landet. De fleste brukerne er i alderen 20 – 25 år. Majoriteten av tilbudene er lagt til den lokale helsestasjon. Unge voksne som er under høyere utdanning flytter ofte langt fra sin hjemkommune uten å bytte fastlege. Mange kommuner har god erfaring med å utvide helsestasjonstjenester opp til 25 år.

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn skal sikres god kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon og tilgang til prevensjonsveiledning for å styrke deres mulighet til å ta reflekterte livsvalg knyttet til seksualitet og svangerskap. Helsetilbud, informasjon og veiledning om samliv, seksualitet og prevensjon må gjennomføres med respekt for brukernes kulturelle verdier og erfaringsbakgrunn.

Bosettingskommunen har ansvar for å tilby helseundersøkelse og relevant informasjon og veiledning av flyktninger og asylsøkere. Ved konsultasjoner om seksuell helse er det viktig å ivareta fullstendig anonymitet. Telefontolk har vist seg å være den beste metoden for å ivareta anonymitet.

Frisklivssentralen

Frisklivssentralen er en god arena for samtale om seksuell helse for voksne og eldre. Økt seksuell helse følger ofte med livsstilsendringer, og kan tjene som en selvstendig motivasjonsfaktor til å legge om livsstilen. Et tilbud om sexologisk veiledning vil kunne øke oppslutningen om frisklivssentralene.

Barnehage og skole som helsefremmende arena

Barnehage og skole er viktige arenaer for å fremme seksuell helse. Undervisning om sentrale tema må skje i tide og gi barn og ungdom konkrete verktøy til å takle de seksuelle situasjonene de står overfor.
Dialogen med barn i aldersgruppen 6–13 år skal ta utgangspunkt i deres spørsmål og behov for kunnskap og ferdigheter. Sentrale tema er kroppen, seksuell identitet, vennskap, nærhet og forelskelse. Undervisning og ferdighetstrening skal legge vekt på å involvere barn og ungdom og gjøre dem trygge på sin identitet.

Læreplanen gir føringer på kompetanse- og læringsmål i grunnskolen. Er undervisningen i skolen mangelfull kan kommunen følge opp med å supplere undervisningen med program som seksualundervisningskampanjen Uke Sex.

Kompetanseheving

Nøkkelpersonell som arbeider med samliv, seksualitet og prevensjon bør ha kompetanse i veiledningsmetoder som kan styrke og involvere målgruppene. Dette krever kunnskap om de enkelte målgruppene, og trygghet på temaene. Det kan være behov for å styrke kunnskapen om seksualitet hos personell i helse- og sosialtjenestene på målgrupper som eldre og barn, etniske minoriteter, personer med alternativ seksuell orientering eller kjønnsidentitet, samt mennesker med fysisk og/eller psykisk utviklingshemming.

Smittevernplan

Forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner er en viktig del av smittevernarbeidet i kommunen. Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen er sikret nødvendige smitteforebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter og behandling.
Kommuner er pålagt å ha oversikt over omfang og art av smittsomme sykdommer i sin kommune, og ha en plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen skal være en integrert del av den totale beredskapen i helse- og sosialtjenestene, og skal dekke ulike konsekvenser for samfunnet ved utbrudd av smittsom sykdom.

Gratis kondomer

Helsedirektoratet finansierer ordningen med gratis kondomer og glid til ungdom, studenter, soldater, menn som har sex med menn, kjøpere og selgere av seksuelle tjenester og innsatte i fengsler. Kommunale tjenester står sentralt i distribusjonen til målgruppene.

Eksempler

​Eksempler på hvordan noen kommuner har tilrettelagt arbeidet med tiltak rettet mot seksuell helse.​

Helhetlig tilbud til ungdom i Tromsø

Tvibit er et kulturhus for unge i alderen 15-25 år (tvibit.net). Huset inneholder en rekke tilbud om aktiviteter, inkludert Helsestasjon for ungdom. Visjonen til Tvibit er å sette mennesker, byen og regionen i stand til å realisere egne ressurser, ideer og forme sin egen identitet.

Helsestasjonen gir prevensjonsveiledning, skriver ut resepter på prevensjon, deler ut nødprevensjon, gratis kondomer og tester for seksuelt overførbare infeksjoner.  Helsesøster og lege har drop-in timer, psykolog har timebestilling.

Lokal forankring i Bergen

Byrådet i Bergen har lagt frem Plan for bedre seksuell helse 2011–​2014 –​​ Forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen (kommune.no, PDF)​.

Planen retter seg mot ungdom i alderen 15–​24 år. Formålet med planen er å redusere smitte av klamydia og antall uønskede svangerskap og abort.

I planen er det satt opp en rekke tiltak basert på utfordringer som finnes innen tjenestene. Bergen kommune har blant annet et ønske om å styrke helsetilbudet til unge mellom 1524 år, styrke seksualundervisningen og øke samarbeidet med frivillige organisasjoner.

Halverte forekomsten av abort med gratis prevensjon i Tromsø og Hamar

Helsedirektoratet iverksatte i 2007 et forsøk med gratis prevensjon for kvinner i alderen 20–​24 år (sintef.no, PDF)​. Forsøksprosjektet ble gjennomført i to forsøkskommuner; Tromsø og Hamar med kontrollkommunene Bodø og Porsgrunn.

Hovedresultater og konklusjoner fra forsøket var at gratis prevensjon gav oppgang i bruk av hormonell prevensjon med en dobling i bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene (kobberspiral, hormonspiral og implantat), og en halvering av aborttallet for aktuelle aldersgruppe. Kontrollkommunene hadde ingen betydelig endring i aborttall eller prevensjonsbruk.

Studenthelse i Tromsø

Studenthelsestasjonen er et samarbeid mellom Tromsø kommune og Studentsamskipnaden i Tromsø, og drives av Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter.

Studenthelsestasjonen er et gratis tilbud til studenter i Tromsø om veiledning, samtale eller undersøkelse av lege, sykepleier eller helsesøster innenfor områdene prevensjon, resept på prevensjonsmidler, kjønnssykdommer (SOI), graviditet, abort og seksualitet.

Samlivskurs for nybakte foreldre i Meland

Godt samliv er et gratis samlivskurs for nybakte foreldre, som drives av Meland kommune. Hensikten med kurset er å gi støtte og inspirasjon til nybakte foreldre i en periode med store forandringer og utfordringer i hverdagen.

Meland kommune tilbyr samlivskurs til sine innbyggere med støtte fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Kommuner kan søke om tilskudd til samlivskurs fra Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no).

Flyktningehelsetjenesten i Strand kommune

Flyktningehelsetjenesten (strand.kommune.no) er et kommunalt helsetilbud til asylsøkere og innvandrere, familiegjenforente og enslige mindreårige, med flyktningebakgrunn som kommer til Strand kommune. Tilbudet inkluderer prevensjonsveiledning, test for seksuelt overførbare infeksjoner og hepatitt B vaksine for personer som kommer fra høyendemiske områder.

Helsestasjon for lesbisk, homofile, bifile og transpersoner i Oslo

Helsestasjon for kjønn og seksualitet (oslo.kommune.no) er et byomfattende tilbud til lesbisk, homofil, bifil eller transungdom (13-30 år) som er bosatt i Oslo. De holder til i samme lokaler som Grünerløkka helsestasjon. 

Helsestasjonen veileder i spørsmål knyttet til kropp, samliv og seksualitet, prevensjon, samt tilbyr underlivsundersøkelse og testing og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner.

Smittevernplan i tre kommuner

Alle kommuner skal ha en egen smittevernplan.

Forebygging av seksuelle overgrep i Sortland kommune

Sortland kommune har drevet prosjektet «Forebygging av seksuelle overgrep» (sortland.kommune.no) siden 2011. Arbeidet har som mål å redusere forekomsten av seksuelle overgrep, redusere varigheten av overgrep som finner sted, samt gi tidlig og relevant hjelp til barn som rammes av overgrep.

Prosjektet omfatter blant annet:

  • Undervisning av barn i en pilotbarnehage hvor temaene var kropp, følelser, forplantning og grensesetting i forhold til egen kropp.
  • Undervisning av alle elever i 7. trinnet i barneskole.
  • Avgangselevene/Russen ved Sortland videregående skole har skoleåret 2012/13 og 2013/14 hatt en time undervisning om voldtekt og konsekvenser av det. Russen blir bevisstgjort at størstedelen av alle voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre og er jevngamle.
  • I løpet av det siste året har vi også satt i gang et tilbud om babymassasje. Kurset fokuserer på å styrke tilknytning mellom barnet og den voksne.
  • Kursing i seksualitet og kropp av funksjonshemmede elever ved ungdomsskolen i samarbeid med den lokale habiliteringstjenesten.
  • Undervisning av personell i kommunen.
  • Fokus på frivillige organisasjoner. Lommunen arrangert frivillighetskonferanse hvor det bl.a. er fokusert på seksuelle overgrep.
  • Kommunen har etablert et konsultasjonsteam ved seksuelle overgrep.

Sist faglig oppdatert: 10. mars 2017