​Kunnskapsgrunnlag

Kommunene kan gjennom systematisk innsats legge til rette for god livskvalitet, styrket psykisk helse og forebygging av psykiske plager Lokalsamfunnet og nærmiljø har stor betydning for befolkningens livskvalitet og psykiske helse.

Lokal innsats handler om å involvere befolkningen, tilrettelegge for deltakelse og aktiviteter, målrettet arbeid med mestring, tilhørighet, fellesskap, trygghet. Viktige arenaer for dette arbeidet er blant annet barnehage, skole, nærmiljø, fritidstilbud og frivillighet. 

God psykisk helse handler om opplevd livskvalitet

Enkelt sagt betyr livskvalitet å ha det bra, ha ressurser til å håndtere hverdagslivets utfordringer, føle tilhørighet, oppleve mening, kunne utvikle seg og være i gode relasjoner.

Hverdagslivets betingelser påvirker psykisk helse og livskvalitet

Psykiske helse og livskvalitet påvirkes av mange av de samme faktorene som psykiske lidelser og er et resultat av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelses- og risikofaktorer i miljøet. Alle hverdagslivets arenaer, slik som familie, barnehage, skole, arbeidsplass, nærmiljø og kultur og fritid og samfunnet i stort har betydning.

I det følgende omtales noen av de faktorer og mekanismer som er av betydning for psykisk helse og livskvalitet, med lenke til andre veivisere som gir oppdatert og nyttig kunnskap om dette. Utdanning - lokalt folkehelsearbeid og Arbeid - lokalt folkehelsearbeid.  

Sosial støtte og deltagelse

Sosial støtte er sentralt for å håndtere hverdagen, og for helse og trivsel. Med sosial støtte menes i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp. Sosial støtte er helsefremmende i seg selv og fungerer som en buffer mot stress gjennom å bidra til mulighet for drøfting, trøst og praktiske råd eller økonomisk støtte. Det foreligger god dokumentasjon på sammenhengen mellom grad av sosial støtte og helseutfall, både fysisk og psykisk; Deltagelse støtte og tillit og Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet.

Stress og mestring

Opplevelsen av å håndtere og mestre hverdagslivet er helt sentral for helse og trivsel. Mestring dreier seg i stor grad om å ha krefter og ressurser til å møte små og store utfordringer og en følelse av kontroll over eget liv. Dersom summen av utfordringer overstiger de ressursene vi opplever å ha, og dette pågår over tid, oppstår usunt stress. Helsekonsekvensene av dette kan være både fysiologiske, psykologiske og atferdsmessige.

Levekårene har stor betydning for psykisk helse og livskvalitet

Personer med god økonomi og høyere utdanningsnivå har færre psykiske plager og rapporterer høyere tilfredshet med livet, bedre mestring, vitalitet og sosial støtte. Levekårfaktorer som lav inntekt, arbeidsledighet og langtidssykemelding øker risiko for isolasjon og psykiske plager Se også veiviser om Økonomiske levekår.

Oppvekst og familie

Barn har ikke mulighet til å påvirke sine rammebetingelser slik voksne i større grad kan. Oppveksten vil preges av betingelser i barnehage og skole, men ikke minst av foreldrenes sosioøkonomiske forhold, sosiale og emosjonelle ressurser og livsstil. Mye av virkningen av samfunnsforhold og levekår på barns psykiske helse går via den virkningen de samme faktorene har på foreldrene. Her er en rapport om Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling og Trivsel i skolen og hvilke faktorer som påvirker elevers trivsel.

Nærmiljø

Forhold i nærmiljøet påvirker mulighetene for deltakelse, inkludering og trivsel. Med nærmiljøfaktorer menes blant annet den fysiske utformingen av miljøet, transport, samt tilgjengelighet til tjenester. Forskning på integrasjon og inkludering peker på at det må finnes møteplasser mellom mennesker på tvers av ulikhet for at et lokalsamfunn skal oppleves å være inkluderende. Både lokale myndigheter, tradisjonelle foreninger og nettverk spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Kultur, fritid og frivillighet

Opplevelser, engasjement i lokalmiljø, og aktivitet i fritiden har betydning for opplevd livskvalitet fordi man gjennom dett bygger nettverk, sosial støtte og motvirker ensomhet. Personer som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivillige lag og foreninger er arenaer for medvirkning og en ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk. Disse organisasjonene kan nå mennesker som det offentlige ofte ikke når.

Videre lesning

Tiltak og virkemidler

Psykisk helse i folkehelsearbeidet innebærer å se hvordan miljø- og sosiale forhold utgjør viktige betingelser for menneskers psykiske helse og livskvalitet. Når kommunen skal fremme god psykisk helse og livskvalitet må den ta utgangspunkt i kunnskapen om påvirkningsfaktorer, tilgjengelige virkemidler og ressurser.

Program for folkehelse i kommunene (2017-2027) er forventet å gi kunnskap om hva som er nyttige tiltak og virkemidler for å styrke livskvalitet og psykisk helse lokalt.

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Ett av kommunens virkemidler er oversikt over innbyggernes psykiske helse og trivsel, samt faktorer som påvirker. (jf. § 5 i Folkehelseloven). Det er viktig å ha oversikt over fenomener som har stor betydning for psykisk helse og livskvalitet som for eksempel sosial ulikhet og fattigdom, opplevelse av tilhørighet og mestring, sosial støtte, deltakelse, ensomhet, mobbing, frafall mv.

Folkehelseprofilene (www.fhi.no), Ungdata er aktuelle for å få oversikt, men ikke tilstrekkelige. Elevundersøkelser, bruker – og innbyggerundersøkelser, kommunal barnevernsstatistikk, tall fra PPT, fra Helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fra NAV er mulige kilder til informasjon.  Andre kilder er ansatte i kommunale tjenester, BUP, DPS, barnehaver, skoler, men også i frivillige lag og foreninger BUFdir har samlet mye nyttig statistikk og oversikt over forhold og faktorer som er av betydning for barn og unges psykiske helse.

Les mer om dette:

  • Folkehelseprofiler (fhi.no)
  • Ungdata (ungdata.no)
  • Elevundersøkelsen (utdanningsdirektoratet.no)
  • Statistikk og analyse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (bufdir.no)

    Oversiktsarbeidet bør også omfatte kartlegging av ressurser. I tillegg til økonomi, virksomheter og tjenester, er naturressurser, eksisterende møteplasser, næringsliv, frivillige organisasjoner og trossamfunn, fritidstilbud, samt lokale tradisjoner og kommunens egne innbyggere viktige ressurser. En mulig metode er gjennomføring av en sosiokulturell stedsanalyse som kartlegger og berører de sosiale og kulturelle sidene ved stedet/kommunen. Gjennom å få ulike personer og aktører i et lokalsamfunn i tale kan kontakter og relasjoner etableres på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer.

    Les mer om dette:

Mål og planlegging

Oversiktsarbeidet som utgangspunkt for planarbeid

Det finnes ulike verktøy og metoder for vurdering av mål og planlegging av tiltak på bakgrunn av oversiktsarbeidet. Et verktøy er helsekonsekvensutredninger (HKU).  HKU kan synliggjøre hvordan beslutninger og tiltak i ulike sektorer kan påvirke befolkningens helse. HKU omfatter blant annet viktige sjekkpunkter vedrørende oppvekst (barn og unges psykiske helse og livskvalitet).  Et annet verktøy er sosiale konsekvensbeskrivelser der sosiale aspekter i stedsutvikling og fysisk planlegging tas med gjennom hele planprosessen.

 

Les mer om dette:

Noen kommuner benytter styrkebaserte tilnærminger i arbeidet med kartlegging, planlegging og implementering av folkehelseinnsats. Dette er en samlebetegnelse på strategier basert på et ressursorientert tenkesett der styrker, framfor problemer vektlegges. Styrkebaserte tilnærminger involverer, og bygger på verdier og ressurser som allerede finnes hos innbyggerne og i lokalsamfunnet. Prosessene er helsefremmende i seg.  Mange ulike verktøy brukes innenfor styrkebaserte tilnærminger.

Les mer om dette:

Plan som virkemiddel

Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. (jf. § 6 i Folkehelseloven). Et sentralt virkemiddel kommunen har er planlegging. Gjennom planlegging- og styringsdokumenter kan kommunen sikre at kommunale virksomheter (inkludert tjenesteapparatet) jobber langsiktig og helhetlig med psykisk helse som en del av folkehelsearbeidet.  For eksempel vil planverk innen oppvekst- og skolesektoren være viktig å integrere i arbeid med psykisk helse. Det samme gjelder byutvikling og kultur.  

Viktige innsatsområder

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer (jf. § 6 i Folkehelseloven). Nedenfor pekes det på noen viktige innsatsområder for å fremme psykisk helse og livskvalitet.

Stimulere til aktivitet og deltakelse

Sosial aktivitet og deltagelse er viktige innsatsområder for å styrke psykisk helse og livskvalitet.  Kommunen kan bidra til å etablere sosiale nettverk mellom mennesker som har gjensidig nytte eller interesse av å møtes eller drive med en aktivitet. Barselgrupper for nybakte foreldre er et kjent eksempel. Andre eksempler er tilrettelegging for støttekontakt, besøksvenn eller flyktningguide. Samarbeid med frivillig sektor er nyttig i denne sammenheng.
Stabile nabolag kan legge grunnlaget for aktivitet og deltakelse blant innbyggere i nærmiljøet. Variert boligmasse og tilgjengelige leieobjekter, reduserer uønsket flytting og fremme stabilitet. En annen måte å stimulere til sosial aktivitet og deltagelse er tilrettelegging for gode, tilgjengelige og trygge møteplasser enten i form av utearealer som parker og anlegg, eller sosiale møteplasser. Frivillige lag, foreninger og trossamfunn kan ses som sosiale møteplasser. Kommunen kan legge til rette for at disse blir mer kjent for innbyggerne. Andre innsatsområder er kontinuerlig utvikling av barnehaver og skoler som fremmer trygge, sosiale og inkluderende miljøer for alle.

Les mer om dette:

Bygge ned barrierer for deltakelse og aktivitet

Tiltak for økt aktivitet og deltakelse krever kartlegging av eventuelle fysiske, transportmessige, økonomiske, kulturelle, språklige eller sosiale barrierer for deltakelse.

Økonomiske barrierer knyttet til fritidsaktiviteter kan bygges ned ved at kommunen subsidierer kostnader knyttet til fritidstilbud for barnefamilier med lav inntekt. Kulturelle barrierer kan bygges ned f.eks ved at kommunen driver brobygging mellom lokale lag og foreninger, og tar et helhetlig grep i flerkulturelle bydeler.  Kommunens egen informasjon ut til befolkningen bør ikke gi språklige barrierer, spesielt for innvandrere og flyktninger. Fysiske barrierer for deltakelse og aktivitet kan være mange og ulike for forskjellige innbyggere. Bygg og uteområder kan være utformet slik at de ikke er tilgjengelige for alle. Veier og gater kan være uoversiktlige og oppleves utrygge. Mangel på transport kan være det som gjør at en ikke får delta på tilbud.

Les mer om dette:

Etablere fora og gode rutiner for innbyggeres medvirkning

Å la innbyggere rutinemessig delta i ulike kommunale prosesser er en måte å bidra til at det som er viktig for innbyggerne blir direkte formidlet av dem. Slik sett er medvirkning også viktig for psykisk helse og trivsel. Innbyggerne kan bidra i alle deler av en utviklingsprosess; fra analyse av utfordringsbildet, til tiltaksutvikling og planlegging, utprøving og evaluering. Det finnes mange måter og metoder å innhente innbyggernes meninger, erfaringer og kunnskap.

Kommunen kan etablere eller benytte seg av eksisterende råd som barn og unges kommunestyre, eldreråd, råd for funksjonshemmede eller andre brukerfora. En mer direkte måte er at kommunalt ansatte oppsøker innbyggerne der de bor for å høre deres mening om aktuelle spørsmål, slik det kan gjøres i en sosiokulturell stedsanalyse.

Kommunens virksomheter og tjenester

Kommunens tjenester bør være tilgjengelige for alle innbyggere både språklig, fysisk og i imøtekommenhet. God sammenheng og helhet mellom tjenester og virksomheter er også vesentlig. Organiseringen av tjenesten kan ha betydning for tilgjengelighet. Samlokalisering av kommunale tjenester (for eksempel helse- og andre tjenester), kanskje med frivillige lag og foreninger i samme bygg. Eksempler på dette er at helsestasjonen ligger i nærheten av barnehager, eller at eldresenteret og ungdomsklubben er i samme bygg, Familiens hus og Familiesentre eller lokale helsehus. Når det gjelder å fremme god psykisk helse og livskvalitet er virksomheter med ansvar for oppvekst, barnehage og skole, omsorg, kultur og fritid sentrale, men også teknisk etat og boligtjenesten er viktige. Institusjoner som bibliotek, eldresentre, fritidsklubber og nærmiljøsentre kan bidra til sosial støtte, deltakelse og aktivitet og opplevelse av mestring og tilhørighet for innbyggerne.

Les mer om dette:

Familiens hus – en samhandlingsmodell

 

Samarbeid med frivillige organisasjoner, trossamfunn og næringsliv

Kommunen har flere samarbeidspartnere i arbeidet med å legge til rette for livskvalitet og god psykisk helse for sine innbyggere. Samarbeid med frivillige lag og foreninger og trossamfunn kan ha som mål å legge til rettet for sosiale møteplasser, meningsfull aktivitet og deltakelse. Samarbeid med lokalt næringsliv kan eksempelvis handle om sosialt entrepenørskap, om helsefremmende arbeidsliv, om arbeidsrettede tiltak for f.eks ungdom som risikerer å stå uten utdanning og arbeid etc.  At kommunen har en helhetlig frivillighetspolitikk øker sjansen for mangfold i aktiviteter og kan gi lokalsamfunnene høyere grad tillitt, tilhørighet og trygghet.

Eksempler

Oversikt over utfordringer og ressurser

Kristiansand kommune har utviklet et overordnet dokument over utfordringsbilde som beskriver utfordringer og muligheter for bla folkehelsen.

Psykisk helse og livskvalitet i planverket

Sosial konsekvensbeskrivelse er utviklet for å belyse et systematisk arbeid med sosiale aspekter i fysisk planlegging gjennom planprosesser. Kristiansand kommune har utviklet en nettside som viser alle stegene i en slik prosess.

Gode psykososiale miljøer

Trygg i Fjell (tryggifjell.no) skal utvikle kompetansen om forebygging av mobbing i grunnskolen og hos alle aktører som møter barn og unge i kommunen.

Re kommune har etablert et overordnet prosjekt - SmART oppvekst - som samler alle virksomhetene som jobber med barn og unge og deres foreldre i et systematisk arbeid for å skape gode psykososiale oppvekstmiljøer for barn og unge.

Samarbeid kommune, frivillighet og næringsliv

Askers kommunedelplan for folkehelse 2015-2026 har SAMSKAPING med aktive medborgere som metodikk. SAMSKAPING består i å mobilisere sivilsamfunnet og åpne for innbyggerne og næringslivets muligheter for mestring gjennom tverrsektorielle samarbeid og kommunikasjon.

Styrkebasert tilnærming

Re kommune har i mange år benyttet seg systematisk av flere styrkebaserte tilnærminger i sitt arbeid i oppvekstsektoren: http://smartoppvekst.no/

Samlokalisering av tjenester

Veitvet kultur og nærmiljøsenter (oslo.kommune.no) er et eksempel på samlokalisering av kommunale tjenester, og frivillige aktiviteter. 1. etasje er for eldre med sitt seniorsenter, mens 2. etasje er for ungdom og andre.

Medvirkning

Områdeløft Tøyen (oslo.kommune.no) ligger i linjeorganisasjonen i Oslo kommune, men prosjektet er preget av aktiv lokal medvirkning. Medvirkningsprosessene foregår blant annet i referansegruppe for områdeløft, lokal styringsgruppe, ungdomsrådet, blant brukere i bydelens tjenester og gjennom ulike innspillsmøter med befolkningen.

Reduserer barrierer for deltakelse

Fire kommuner vant i 2009 en konkurranse for tilrettelegging og bruk av friluftsområder i regi av direktoratet for naturforvaltning (miljodirektoratet.no). Konkurransens formål var å stimulere til økt friluftsliv, noe som innebærer god fysisk tilrettelegging, informasjon og utvikling av aktivitetstilbud.

Utlån av fritidsutstyr

UtstyrsBUA (levanger.kommune.no) i regi av Levanger kommune er et tilbud for lån av sports- og fritidsutstyr og er et samarbeid mellom kommunen og idrettsrådet. Målet er å få innbyggere i alle aldre ut i mer variert aktivitet.

Møteplasser og nærmiljøutvikling

Åpen barnehage kan ses på som et folkehelsetiltak for inkludering og deltakelse. Barn og voksne er sammen, kan søke råd og støtte hos andre. Noen steder deltar de også i utformingen av tiltaket. Dette kan gi tilknytning og trivsel. Åpen barnehage er gratis, fleksibelt og åpent for alle. Tromsø kommune har tilbud om åpen barnehage i tilknytning til Familiens Hus, og har utarbeidet en rapport om arbeidet med utvikling av årsplan for åpen barnehage.

Bjerkedalen park er et eksempel på en nyskapende møteplass om er universell utformet. Parken vant Oslo bys arkitekturpris i 2015.

Regelverk

Ulike lovverk har lover som omhandler psykososiale faktorer som har betydning for menneskers psykisk helse og trivsel. Her er omtales noen av de mest sentrale.

Folkehelseloven

I definisjonen av folkehelsearbeid i folkehelseloven (lovdata.no) er psykisk helse nevnt eksplisitt. I lovens forarbeider er behovet for dette begrunnet med psykisk helse tradisjonelt ikke har vært en like godt integrert del av folkehelsearbeidet. I arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen/fylket ihht folkehelselovens § 5 psykisk helse og psykososiale forhold innlemmes.

Plan og bygningsloven

Ved endring av ny plan- og bygningslov (lovdata.no) i 2009 ble ”kommunal planstrategi” innarbeidet i loven som et viktig verktøy for kommunenes folkehelsearbeid. Koblingsparagrafer mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven er paragrafene 5 og 6 i folkehelseloven og paragrafene 10-1, 11-13 , 4-1 i plan- og bygningsloven.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

I arbeidsmiljølovens (lovdata.no) kap. 4 om «Krav til arbeidsmiljøet», omhandler § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, herunder klippet direkte ut fra loven:

  1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
  2. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
  3. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
  4. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

§ 4-2 gjelder krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling.

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen

Formålsparagrafen (§1) i Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (lovdata.no), slår fast at NAV «(…) skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet».

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Sosialtjenesteloven (lovdata.no) regulerer den kommunale virksomheten i NAV-kontoret. Den har ikke en like sterk arbeidslinje som NAV-loven, men legger mer vekt på likeverd, sosial inkludering og trygghet (§ 1). Av de mer generelle oppgaver er det særlig § 12 som er relevant:

  • «Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen».

Opplæringsloven

Opplæringslovens (lovdata.no) § 9a omhandler elevens rett til et godt psykososialt miljø. Denne er mer omtalt på Utdanning - veiviser i lokalt folkehelsearbeid.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Formålet med helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte og bidra til økt likeverd og likestilling, samt forebygge sosiale problemer. Loven har også som formål å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Loven pålegger kommunene å ha helsefremmende og forebyggende tjenester, omsorgs- og behandlende tjenester, habilitering og rehabilitering, samt ha akutt helsehjelp.

Forskrift om oversikt over folkehelsen

Formålet med forskrift om oversikt over folkehelsen (lovdata.no) er å legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

 

Sist faglig oppdatert: 7. juli 2017

skriv ut del på facebook del på twitter